Rikskammerretten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rikskammerretten

Rikskammerretten (tysk Reichskammergericht) var den høyeste rettsinstans i det tysk-romerske rike. Den ble grunnlagt av riksdagen i Worms i 1495, og eksisterte frem til 1806. Rikskammerrettens sete var først i Frankfurt, fra 1527 i Speyer og fra 1693 i Wetzlar.

Den var en av få felles institusjoner i det gamle tyske rike. Alle rettsavgjørelser kunne bringes inn for rikskammerretten, såfremt territorialherren ikke besatt noe privilegium de non appellando eller de non evocando.

I 1772 var Johann Wolfgang von Goethe praktikant ved rikskammerretten i Wetzlar.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Quellen und Forschungen zur höchsten Gerichtsbarkeit im alten Reich. Böhlau, Köln u.a.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]