Henrik III av Det tysk-romerske rike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Henrik III, fra et miniatyrmaleri fra 1040

Henrik III (29. oktober 10175. oktober 1056), kalt den svarte eller den fromme, var et medlem av det saliske dynasti av de tysk-romerske keiserne.

Han var eldste sønn Konrad II av Tyskland og Gisela av Schwaben, og faren gjorde ham til hertug av Bayern (som Henrik VI i 1026, etter Henrik Vs død. Da faren ble kronet til tysk-romersk keiser på første påskedag 1028, ble Henrik valgt og kronet til konge av Tyskland i Aachen-katedralen av Pilgrim, erkebiskop av Köln. Etter at Herman IV, hertug av Schwaben døde i 1038, ga faren det hertugdømmet til ham i tillegg til kongeriket Burgund, som Konrad arvet i 1033. Da faren døde den 4. juni 1039 ble Henrik enehersker av kongeriket, og i 1046 ble han kronet til keiser av pave Klemens II i Roma.

Han ble i 1036 gift med Knut den stores datter Gunhild av Danmark. Sammen fikk de datteren Beatrix.