Stormakt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et eksempel på et forum hvor stormakter har en ekstra innflytelse basert på sin størrelse er FNs Sikkerhetsråd, som vist her ved rådets rom i FNs hovedkvarter i New York

Stormakt er en betegnelse på et land som har mulighet til å øve innflytelse over andre land i sterk grad. Tradisjonelle stormakter har sterk økonomisk, militær og politisk makt.

Begrepet stormakt oppstod under Wienerkongressen i 1815. De opprinnelige landene som ble regnet som stormakter var hoveddeltagerne på Wienerkongressen: Storbritannia, Østerrike (Habsburgerriket), Preussen, Frankrike og Russland. I historisk litteratur bruker man også begrepet stormakt om stater i tidligere epoker, selv om begrepet ikke var kjent da.

Over tid endret maktforholdene seg: Storbritannia og Preussen (som del av den nye nasjonalstaten Tyskland) opplevde fortsatt økt økonomisk og politisk makt, mens andre, som Russland og Østerrike-Ungarn, langsomt stagnerte. Samtidig stod andre land frem som nye stormakter, blant dem Japan etter Meijirestaurasjonen og USA etter den amerikanske borgerkrigen, begge land som hadde spilt en liten rolle i 1815. Ved inngangen til det 20. århundre bestod stormaktene av de fem opprinnelige kongressmaktene fra 1815 i tillegg til Italia, Japan og USA.

Endringer i internasjonale maktforhold har siden skjedd som følge av store konflikter. Etter de to verdenskrigene har begrepet stormakt til dels blitt erstattet av andre klassifikasjoner. Begrepet supermakt ble under den kalde krigen brukt om USA og Sovjetunionen, og har siden 1989–1990 kun blitt brukt om USA.

De statene som i dag gjerne beskrives som stormakter er USA, Japan, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Russland og Folkerepublikken Kina. Dette bygger bl.a. på landenes økonomiske tyngde, militære styrke og politiske innflytelse gjennom organisasjoner som FN og EU.