Berchtesgaden fyrsteprosti
Berchtesgaden fyrsteprosti var et riksumiddelbart prosti i Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Dets territorium på 394 km² var sammenfallende med Berchtesgaden-dalen lengst sydøst i dagens tyske delstat Bayern.
Grunnlaget for denne selvstendige staten var dens beliggenhet, saltforekomstene samt augustinerkorherrenes kloster i Berchtesgaden. Geografisk er området beskyttet av Berchtesgaden-Alpene. I øst, syd og vest danner fjellene grensen mot Salzburg, i nord mot (resten av) Bayern. Fra Bayern var område bare tilgjengelig via Hallthurm- og Schwarzbachwacht-passene, fra Salzburg via dalinnsnevringen Hangenden Stein. Gruvedriften etter salt (og i mindre omfang sølv, kopper og jern) var bakgrunnen for områdets økonomiske selvstendighet.
Prostiet var riksumiddelbart fra 1102. I 1559 ble prosten opphevet til riksfyrstestanden og fikk dermed sete i den tysk-romerske riksdagen. På det kirkelige plan lå Berchtesgaden under den mektige naboen, fyrsterkebispedømmet Salzburg, men var i perioder også direkte underlagt paven.
Tiden som selvstendig stat tok slutt i 1802/03 med sekulariseringen av alle tysk-romerske riksstifter. Prostiet ble avviklet, og dets territorier inngikk først i det nyopprettede kurfyrstedømmet Salzburg, sammen med de tidligere fyrst(erke)bispedømmene Salzburg, Eichstätt og Passau. To år senere ble Salzburg og Berchtesgaden innlemmet i det nye østerrikske keiserriket. I løpet av napoleonskrigene måtte Østerrike avstå Salzburg og Berchtesgaden til Bayern. Etter Wienerkongressen ble Salzburg returnert til Østerrike, mens Berchtesgaden forble hos Bayern.
