Riksgrevskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et riksgrevskap (tysk Reichsgrafschaft) var i Det tysk-romerske rike et riksumiddelbart grevskap. Riksgreven var ikke underlagt andre lensherrer enn keiseren. Dermed var riksgrevskaper selvstendige stater.

Rundt 1521 fantes det 144 riksgrevskaper. Tallet sank til 99 innen 1792 fordi grevehus døde ut eller ble opphøyet i riksfyrstestanden, eller fordi riksgrevskap ble mediatisert (dvs. innlemmet i større nabostater) eller forlot riket. På den andre siden kom enkelte nye riksgrever til ved delingen av grevehus eller på grunn av opphøying i riksgrevestanden. Ved oppløsningen av Det tysk-romerske rike mistet begrepet sin betydning og mange riksgrevskaper mistet sin selvstendighet.

Langt fra alle grever i Det tysk-romerske rike var riksgrever. De fleste grever var underlagt andre lensherrer, f.eks. hertuger. Riksgrevetittelen innebar altså privilegier som gikk utover de som vanlige grever hadde. Riksgrevene hørte f.eks. til riksstendene, var altså representert ved riksdagene, men hadde ikke personlig stemmerett. Fra 1600-tallet organiserte riksgrevene seg i fire kollegier, som kunne avgi én felles stemme hver (kuriatsstemme). Disse kollegiene ble kalt den frankiske, schwabiske, westfalske og wetterauiske «grevebenk» (Fränkische, Schwäbische, Westfälische og Wetterauische Grafenbank). Mot slutten av Det tysk-romerske rike hadde disse grevebenkene flere medlemmer enn det fantes selvstendige riksgrevskaper. Det var to grunner til dette: For det første ble en del riksgrevskaper overtatt av riksfyrster. Selv om riksgrevskapet dermed var blitt innlemmet i en annen stat, gikk ikke dets stemme tapt, men ble ivaretatt av fyrsten. For det andre ble det fra slutten av 1600-tallet delt ut personlige riksgrevetitler. Slike riksgrever, også kalt personalister, var altså ikke herskere over noe eget territorium.

De fleste forhenværende riksgrevskaper ble i 1806 mediatisert gjennom medlemslandene i Rhinforbundet. Resten ble opphøyet i fyrstestanden og fortsatte som suverene stater. Før opprettelsen av Rhinforbundet fantes det ennå 74 riksgrevskaper.