Karl II av Det tysk-romerske rike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Karl II, fra Codex Aureus av St. Emmeram. Bayerische Staatsbibliothek
Karolingerdynastiet
Pipinidene
Arnulfingerne
Karolingerne
Etter traktaten i Verdun (843)

Karl II eller Karl den skallede (født 13. juni 823 i Frankfurt am Main, død 6. oktober 877 i Avrieux ved Modane) var vestfrankisk konge 843-877 og tysk-romersk keiser fra 875-877.

Han var yngste sønn av Ludvig den fromme fra dennes ekteskap med Judith og fikk i 829 hertugdømmet Schwaben. Ved traktaten i Verdun i 843 ble han konge over den vestlige delen av Karl den stores rike, fra Pyreneene til Schelde.

Etter Lothar IIs død i 869 forsøkte han å skaffe seg herredømme over hele Lotharingien, men måtte 870 overlate den østlige delen av Lothringen til Ludvig II av Østfrankerrike. I 875 ble han konge av Italia og ble i Roma kronet til romersk keiser.



Forgjenger:
 Ludvig den fromme 
Konge av Vestfrankerrike
(843877)
Etterfølger:
 Ludvig stammeren 
Forgjenger:
 Ludvig II 
Konge av Italia
(875877)
Etterfølger:
 Karlmann den tyske 
Keiser av det tysk-romerske rike
(875877)
Etterfølger:
 Karl III