Rikslandsby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det forhenværende rådhuset i rikslandsbyen Holzhausen

En rikslandsby (tysk Reichsdorf) var i Det tysk-romerske rike en riksumiddelbar landsby. Landsbyens befolkning var ikke underlagt andre lensherrer enn keiseren. Dermed var rikslandsbyene strengt tatt selvstendige stater. De kunne imidlertid ikke møte på riksdagene, og var heller ikke representert i riksstedenes kollegium.

På det meste fantes det over 120 rikslandsbyer og riksgods, som var spredt rundt i riket, men hadde sin største tetthet i sydvest, dvs. staufernes stamterritorium i Schwaben. Rikslandsbyene representerte de gjenværende kongelige/keiserlige territoriene og hans personlige følgesmenn (vasaller). På grunn av keiserens makttap i løpet av middelalderen ble flere og flere rikslandsbyer overtatt av andre lensherrer (eller forble privateiendom av forhenværende kongeslekter, men mistet også dermed sin status som riksgods). Med Reichsdeputationshauptschluss i 1803 ble tittelen avskaffet og rikslandsbyene innlemmet i nabostatene (mediatisert). På dette tidspunktet fantes det ennå sju rikslandsbyer: