Gammelprøysserne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gammelprøyssiske stammer i sammenheng med andre baltiske stammer, ca. 1200 e.Kr. De østlige balterne er vis i brune farger mens de vestlige balterne er vist i grønne farger. Grensene er ikke absolutte, men antagelse.

Gammelprøysserne, eller baltiske prøyssere, var en historisk baltisk folkegruppe som levde i de historiske områdene Østpreussen og Vestpreussen, mellom elven Weichsel/Wisła og Memelland. Gammelprøysserne snakket et språk som i dag kalles for gammelprøyssisk, og fulgte en religion som dagens religionsforskere mener må ha vært nært beslektet med tilsvarende forestillinger som litauisk hedendom med guder som Perkūns, tilsvarende den litauiske Pērkons.

1200-tallet ble Den tyske orden hentet til Preussen for å tvangskristne gammelprøysserne. Dette førte til at gammelprøysserne i økende grad ble fortrengt av tyske nybyggere, og prøysserne ble etterhvert germanisert (assimilert inn i den tyske befolkningen). Gammelprøyssisk språk overlevde likevel blant deler av befolkningen frem til 1700-tallet, da man regner med at den siste som behersket språket døde.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnene på de prøyssiske stammene reflekterer alle utformingen av de geografiske landskap de levde i. De fleste navnene er basert på vann, noe som lett forklares med de tusener av innsjøer, elver og myrer (som Det masuriske innsjøplatå). Faktisk var det landskapet som førte til den delvis avsondringen som bidro til å bevare den baltiske språkgruppen som det mest arkaiske i Europa. I sør, hvor landskapet går over til Pripetsumpene ved kildene til elven Dnepr, har området fungert som en effektiv barriere i løpet av de siste tusen år.

De opprinnelige førbaltiske bosetterne ga generelt navn til sin bosetninger etter de elver, innsjøer, sjøer eller skoger hvor de bodde. Klanen eller stammen, de enheter som de var organisert etter, tok deretter navn etter bosetningen. Eksempelvis Barta, bostedet til bartianere, er beslektet til navnet på elven Bartis i Litauen, og slike ord som albanske berrak og bulgarske og serbiske bara (бара), har begge betydningen «sump» eller «myrer».

Det er mulig å rekonstruere en rot *bor-, «sump», av indoeuropeisk *bher- med o-avlyd. Indoeuropeisk har imidlertid flere røtter *bher-, så den nøyaktige betydningen og opprinnelsen er uklar.

Denne roten er kanskje den som er benyttet i navnet Prusa (Prøyssen) hvor et tidligere Brus- er funnet på kartet til «Den bayersk geograf» (Geographus Bavarus), en anonym tysk geograf fra middelalderen. I den romerske skribenten Tacitus' bok Germania er folkegruppen Lugii Buri nevnt og de levde innenfor de østlige utstrekningen til germanerne. Lugi kan avstamme fra språkforskeren Julius Pokornys *leug- (2), «svart, sump» (Page 686), mens Buri er kanskje en «prøyssisk» rot.

Prøysserne dreper Adalbert

Navnet på stammen Pameddi (Pomesania) er avledet fra ordene pa («ved» eller «nær») og meddin («skog») eller meddu («honning»).[1] Nadruvia kan være en bestanddel av ordene na («ved» eller «på») og drawē («tre») eller na og rotordet *dhreu- («strøm» eller «elv»). Navnet til bartianerne, en prøyssisk stamme, og navnet til elven Bārta i Latvia er muligens beslektet.

100-tallet e.Kr. listet geografien Klaudios Ptolemaios en del Borusci som levde i europeiske Sarmatia (på hans Åttende kart over Europa) som var skilt fra Germania ved Vistula Flumen. Hans kart er svært forvirrende for dette området, men Borusci synes å leve ytterligere lengre øst en prøysserne som kan ha vært underlagt Gythones (gotere) ved munningen av den polske elven Wisła. Aesti (navnet betyr de østlige) som er nedtegnet av Tacitus ble også nedtegnet av Jordanes som en del av det gotiske riket.

Folkeetymologi har ført til en tro at hver prøyssisk stamme var navngitt etter en stammeleder eller hans kone, slik som den mytiske leder Warmo som ledet warmianerne. I John H. Linds Danske korstog, omtales det førprøyssiske folk som prusere og deres område som Pruthenien.[2]

Brandenburg Wappen.svg
Preußischer Adler (1871-1914).svg

Brandenburgs og Preussens historie
Nordmark
965-1157
Gammelprøysserne
Frem til 12. århundre
Markgrevskapet Brandenburg
1157–1618 (1806)
Ordensstat
1224–1525
Hertugdømmet Preussen
1525–1618
Det kongelige Preussen
1466–1772
Brandenburg-Preussen
1618–1701
Kongeriket Preussen
1701–1772
Kongeriket Preussen
1772–1918
Fristaten Preussen
1918–1947
Brandenburg
1947–1952 / 1990–idag
Polen
1918
1945-idag
Kaliningrad oblast
1945-idag

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Meddu kan bli sporet til den urindoeuropeiske roten *medhu-.
  2. ^ Lind, John H. (et al.): Danske korstog – krig og mission i Østersøen, Høst & Søn, 2004
StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.