Köln

Köln
Byvåpen & kart
Fakta om Köln
Delstat:	Nordrhein-Westfalen
Koordinater:	50° 57′ N, 6° 58′ Ø
Areal:	405,15 km²
Befolkning:	986 168 [1](30.06.2006)
Befolkningstetthet:	2.434 innbyggere/km²
Registreringsskilt:	K
Postnummer:	50000 – 51999
Webside:	www.stadt-koeln.de www.koeln.de
Politikk
Borgermester:	Fritz Schramma (CDU)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Köln (til 1919 også Cöln, fransk og engelsk Cologne) er den største byen i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen og den fjerde største i Tyskland. Den velstående katolske byen ligger ved Rhinen og har 986 168 (30. juni 2006), med forsteder 1,8 millioner (2004) innbyggere. Det er den 16. største byen i EU. Byen er en av de viktigste tyske innlandshavner, og ansees som den økonomiske, kulturelle og historiske hovedstad i Rhinlandet.

I romersk tid ble den kalt Colonia Claudia Ara Agrippinensis/Agrippinensium (CCAA) og Colonia Agrippina etter keiser Claudius siste gemalinne, fordi den var hennes fødested. Dens beliggenhet der Rhinen krysser en av de store handelsrutene mellom det østlige og vestlige Europa var grunnleggende for Kölns kommersielle betydning. I middelalderen ble den et viktig kirkelig senter og også et senter for kunst og vitenskap.

Köln er den eldste av de tyske storbyene; den ble en by i år 50 e. Kr., ble bispesete omkring år 300 og ble i 785 erkebispesete. Erkebiskopen av Köln var en av de syv tyske kurfyrster, som valgte den romerske keiseren og kongen av Tyskland. Erkebiskopen styrte et stort område som verdslig fyrste i middelalderen, men i 1288 ble han slått av Kölns borgere og tvunget til å flytte til Bonn. Köln var medlem av Hansaforbundet, men ble først fri stad i 1475.

I 1794, under den franske revolusjon ble Rhinlandet besatt av franske tropper. Under det franske styret mistet byen sin status som fri by og fikk tilbake erkebiskopen, og ved Wienerkongressen i 1815 ble den en del av kongeriket Preussen. Den ble en viktig industriby, og Kölnerdomen, påbegynt i 1248, men gitt opp på midten av 1500-tallet, ble omsider ferdigstilt i 1880. Den er det største gotiske kirkebygg i Nord-Europa, finnes på UNESCOs liste over verdens kulturarv og er et viktig landemerke i byen. I 1850 hadde Köln over 100 000 innbyggere.

Byen er idag sete for det et av de største universiteteter i Tyskland, Universität zu Köln som er særlig anerkjent for sitt økonomiske fakultet. Universitetet ble grunnlagt i 1388 av pave Urban VI. For tiden er det i overkant av 85 000 studenter i Köln, noe som utgjør ca. 8,5 % av byens totale befolkning. Köln er dessuten sete for en romersk-katolsk erkebiskop (og kardinal). Den er tradisjonelt en overveiende katolsk-preget by. Ved slutten av annen verdenskrig kom det et større antall flyktninger fra de tyske østområdene. Idag er 43 % av innbyggerne katolikker, 18 % protestanter og 39 % sekulære eller tilhengere av andre religioner (hovedsakelig islam og jødedom). Kölns jødiske samfunn er det eldste jødiske samfunn nord for Alpene, og nevnes tidligst i år 321.

Köln har 31 museer, bl.a. det kjente Römisch-Germanisches Museum (romersk-germansk museum). I tillegg til universitetet er det 3 høyskoler i byen. Det totale studenttallet er 65 000.

17,2 % (175 515 innbyggere) av Kölns innbyggere er innvandrere, av disse er 40 % tyrkere. Andre større grupper inkluderer polakker, italienere, eks-jugoslaver og franskmenn.

Köln er velkjent for ølet sitt, kölsch. Kölsch er også navnet på byens dialekt.

Byen var vert for G8-toppmøtet i 1999. De katolske verdensungdomsdagene i 2005 ble arrangert i Köln, og det kom da rundt 1 million katolske ungdommer fra hele verden til byen.

[rediger] Geografi og klima

Administrativ indelning

Köln ligger på begge sidene av elven Rhinen. Kommunen har et areal på 405,15 km² (hvorav den vestre Rhinen består av en grunnflate på 230,25 km², den østre siden har et areal på 174,87km²). Den årlige gjennomsnittstemperaturen lå i 2005 på 11,9 °C, noe som gjør den til Tysklands varmeste by.

[rediger] Bydeler

Köln er delt inn i 85 administrative bydeler (Stadtteile) og ni bydeler (Stadtbezirke):

Innenstadt (Stadtbezirk 1): Altstadt-Nord, Altstadt-Süd, Neustadt-Nord, Neustadt-Süd, Deutz
Rodenkirchen (Stadtbezirk 2): Bayenthal, Godorf, Hahnwald, Immendorf, Marienburg, Meschenich, Raderberg, Raderthal, Rodenkirchen, Rondorf, Sürth, Weiß, Zollstock
Lindenthal (Stadtbezirk 3): Braunsfeld, Junkersdorf, Klettenberg, Lindenthal, Lövenich, Marsdorf, Müngersdorf, Sülz, Weiden, Widdersdorf
Ehrenfeld (Stadtbezirk 4): Bickendorf, Bocklemünd, Ehrenfeld, Mengenich, Neuehrenfeld, Ossendorf, Vogelsang
Nippes (Stadtbezirk 5): Bilderstöckchen, Longerich, Mauenheim, Niehl, Nippes, Riehl, Weidenpesch
Chorweiler (Stadtbezirk 6): Blumenberg, Chorweiler, Esch/Auweiler, Fühlingen, Heimersdorf, Lindweiler, Merkenich, Pesch, Roggendorf/Thenhoven, Seeberg, Volkhoven/Weiler, Worringen
Porz (Stadtbezirk 7): Eil, Elsdorf, Ensen, Gremberghoven, Grengel, Langel, Libur, Lind, Poll, Porz, Urbach, Wahn, Wahnheide, Westhoven, Zündorf
Kalk (Stadtbezirk 8): Brück, Höhenberg, Humboldt/Gremberg, Kalk, Merheim, Neubrück, Ostheim, Rath/Heumar, Vingst
Mülheim (Stadtbezirk 9): Buchforst, Buchheim, Dellbrück, Dünnwald, Flittard, Höhenhaus, Holweide, Mülheim, Stammheim

[rediger] Samferdsel

Kölns motorveisring

[rediger] Sportransport

Köln har et godt utbygd sporvognsnett med sporvogner både over og under jorden. Inn mot sentrum går det meste av sporvognstrafikken under jorden.

Byen har også et godt utbygget (S-bahn) nett. Togene går blant annet ut til flyplassen. Hovedstasjonen kalles Köln Hauptbahnhof her møtes alle togene. Togene frakter hver dag 250 000 passasjerer.

[rediger] Fly

Den internasjonelle flyplassen Köln Bonn Airport er den fjerde største flyplassen i Tyskland og frakter årlig 9 millioner passasjerer.

[rediger] Næringsliv

Den 148 m høye skyskraperen, KölnTurm, i Mediaparken

Lufthansas hovedkvarter i Köln

De de fremste næringsveiene i Köln er media, forskning, IT, industri, forsikring og bankvesen samt turisme. Rundt 2,5 millioner turister overnattet i 2005 i Köln. Flere nasjonale og internasjonale selskaper har hovedsete i byen, blant annet Kaufhof, REWE, Lufthansa og Germanwings.

[rediger] Utvikling

Köln har de siste tiårene utviklet seg fra og være en industriby til og bli Tysklands mest utpregede mediaby. Da industrien gradvis ble lagt ned under 1980 årene satset byen på og bli en medie og teknologiby. Resultatet av jobben med utviklingen er at det har blitt opprettet journalist høyskole og en kunsthøyskole for medier.

Kölns posisjon som kunnskaps- og medieby har hjulpet til med å gjøre byen attraktiv for bioteknologiselskaper og media bransjen. Disse selskapene etableres rundt hele byen f.eks det sentralt belligende MediaPark med den 148m høye skyskraperen Kölnturm (av den franske arkitekten Jean Nouvel).

[rediger] Koelnmesse

Koelnmesse, eller Köln Messe, er verdens fjerde største messeommeråde med et flateareal på 284 000 m². Messeommeråde ligger i bydelen Deutz, ved jernbanestasjonen Bahnhof Köln Köln Messe/Deutz. Koelnmessen huser årlig et 50-talls messer har 42 000 utstillere og 2 miljoner besøkere.

Den före detta huvudbyggnaden byggs för närvarande om för att år 2008 rymma huvudsätet för televisionsbolaget RTL.

[rediger] Medier

Köln har eb dominerende possisjon innen den tyske medieindustrien. I Köln lager man en tredjedel av all tysk tv produksjon.^[1] Köln er også hjemmebyen til flere av de største film og tv selskapene i Tyskland. Blanndt annet RTL, WDR, VOX, Terra Nova og nyhetskanalen N24.

Westdeutscher Rundfunk har hatt hovedsete i Köln siden 1926.

[rediger] Sport

RheinEnergieStadion

Kölnarena

[rediger] VM i fotball 2006

Köln var en av byene som avholte kamper under VM i fotball 2006. Gruppespillskampen England-Sverige ble spilt på byens fotballarena RheinEnergieStadion. Arenan har plass til 51 000 tilskuere. Det blir med gjevne mellomrom spilt kamper på arenaen.

[rediger] 1. FC Köln

1. FC Köln var under 60,70 og 80 tallet en av Tysklands beste fotballklubber. Og pendler i dag mellom 1. og 2. divisjon.

[rediger] Kölnarena (nå LANXESS arena)

Kölnarena er Tysklands største innenhusarena. Kölnarena ligger i bydelen Deutz og har plass til 20 000 tilskuere

[rediger] Severdigheter

Mikve, Judiskt ritualbad

Domen, Museum Ludwig

Groß S:t Martin

Rådhuset i renässansstil, 1569

Altstadt

[rediger] Kölnerdomen

Byens mest markante byggverk, den 157 meter Kölnerdomen, er en av Tysklands mest besøkte turistattraksjoner. I skyggen av domen ligger Römisch-Germanisches Museum som viser byens rolle som en viktig handelsby i det romerske riket.