Kongeriket Bayern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Königreich Bayern
Kongeriket Bayern
Flag of Bavaria (lozengy).svg
 
Flagge Großherzogtum Baden (1871-1891).svg
1806 – 1918 Flag of Bavaria (lozengy).svg
Flagg Våpen
Flagg Våpen
Nasjonalsang
Königsstrophe
Plasseringa til Bayern
Kongeriket innen det tyske rike
Hovedstad München
Språk Tysk
Styreform Monarki
Konge
 - 1805-1825 Maximilian I av Bayern
 - 1825-1848 Ludvig I av Bayern
 - 1848-1864 Maximilian II av Bayern
 - 1864-1886 Ludwig II av Bayern
 - 1886-1913 Otto I av Bayern
 - 1913-1918 Ludwig III av Bayern
Historie
 - Grunnlagt 1806
 - Opphørte 1918

Kongeriket Bayern (tysk: Königreich Bayern) var en tysk stat som eksisterte fra 1806 til oppløsningen av de tyske monarkiene i 1918. Dagens Bayern er en fristat, og er en av delstatene i forbundsrepublikken Tyskland.

Kongehus[rediger | rediger kilde]

Da Karl Theodor av Bayern ble kurfyrste av Bayern 30. desember 1777 ble grunnlaget lagt for huset Wittelsbachs adgang til tronen i det senere kongedømmet.

Maximilian I av Bayern fra huset Wittelsbach ble valgt til Bayerns første konge i 1806 etter at freden i Pressburg året i forveien hadde akseptert hans krav om å bli konge over Bayern. Slik ble landets status endret fra å være et kurfyrstedømmet til å bli et kongedømme. Huset Wittelsbach var kongefamilie helt til monarkiet ble avskaffet etter første verdenskrig.

Utstrekning[rediger | rediger kilde]

Dagens Bayerns grenser ble i hovedsak etablert gjennom Paris-traktaten av 1814, hvor Bayern avsto blant annet Tirol og Vorarlberg til keiserdømmet Østerrike, men fikk i stedet Aschaffenburg og deler av Hessen-Darmstadt. Kongeriket Bayern var den nest største staten i Det tyske keiserriket, etter Kongeriket Preussen og har vært en del av Tyskland siden samlingen i 1871.

Konstitusjon[rediger | rediger kilde]

Kongeriket Bayerns konstitusjon ble proklamert 26. mai 1818. Statens parlament hadde to avdelinger, et overhus som besto av adelen og aristokratiet. herunder store landeiere, høyere embetsmenn og tronarvinger. Underhuset besto av representanter for mindre landeiere, byene og bønder. Protestantenes rettigheter ble sikret i konstitusjonen gjennom bestemmelser om religionsfrihet og at alle trosretninger var likestilte. Den første konstitusjonen var ikke heldig for kongen, da denne protesterte mot at hæren skulle sverge troskap til konstitusjonen i stedet for til kongen. Kongen henvendte seg til Kongeriket Preussen og keiserdømmet Østerrike for å få støtte, men disse ønsket ikke å blande seg inn i slike indre forhold. Men denne saken roet seg etter at kong Maximillian I døde i 1825 og kong Ludwig I overtok tronen.

Opphør[rediger | rediger kilde]

Da det tyske keiserriket brøt sammen i 1918 etter nederlaget i første verdenskrig, abdiserte den tyske keiseren sammen med de øvrige tyske monarkene. Den bayerske kongen Ludwig III av Bayern utstedte den såkalte Anifer Erklärung (etter slottet Anif) den 12. november og dette avsluttet Huset Wittelsbach på tronen i Bayern og dagens Fristaten Bayern ble opprettet som en forbundsstat innen Weimarrepublikken. Etter andre verdenskrig ble Fristaten Bayern en delstat i forbundsrepublikken Tyskland da denne ble opprettet i mai 1949.