Herlighet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Herlighet kommer av herlig. Herlig kommer fra fra nyhøytisk herrlich som kommer fra oldhøytisk herlich som betyr fornem, utmerket, prektig. Dette er knyttet til oldhøytysk her som betyr fornem, herlig. Ordet herre og herskap er avledet fra dette[1].

Herlighet brukes i tre betydninger[2]:

  1. Brukes om berømmelighet, navnkundighet, særlig i bibelen og andre religiøse tekster om gudommelig opphøyethet eller ypperlighet, fullkommenhet, gjevhet. Bruk i omtale av og tiltale til meget fornem person er foreldet.
  2. Brukes om noe som er herlig om noe overveldende vakkert, praktfullt, rikt eller noe som er særlig verdifullt, vakkert, en utsøkt eiendel.
  3. I rettsvitenskap og litteratur brukes det om en utnyttbar verdi eller en inntektskilde som tilligger en eiendom.

I jussen betyr herlighet: «Herlighet, i eldre dansk-norsk rettsspråk særlige rettigheter som tilligger en fast eiendom på landet over fremmed eiendom eller sameiestrekninger, f.eks. hogstrett, fiskerett, beiterett, allmenningsrett el.l. I eldre skjøter sies det ofte at gården overdras med «herlighet og rettigheter», men dette tillegg er ikke rettslig nødvendig. Det tilsvarende uttrykk på nynorsk er «lut og lunnende» eller «lunnar».»[3].

På tysk brukes herrlichkeit svært likt norsk, men den juridiske betydningen ser ut til å ha gått ut av språket[4]. På engelsk brukes herlighet for det første om glory, magnificence, splendor. For eksempel betyr å leve i herlighet og glede: to live in style, live happily. Salomo i all sin herlighet betyr: Solomon in all his glory, Hele herligheten er ironisk og betyr: the whole lot, the whole kit and caboodle. For det andre oversettes herlighet juridisk med: manorial right; natural resource; posession, treasure.[5]. Engelsk Wikipedia henviser til den tyske historiske betydningen, se http://en.wikipedia.org/wiki/Herrschaft_(territory).

Det tysk-romerske riket[rediger | rediger kilde]

I Det tysk-romerske rike ble territorier av lavadelige herskere betegnet som herligheter (tysk Herrlichkeit eller Herrschaft). Herskeren over en herlighet kunne altså være en herre, en ritter eller en friherre. Dermed tilsvarte herligheter omtrent det som i andre land ble betegnet som baronier. Dette er nærmere omtalt i tysk Wikipedia: http://de.wikipedia.org/wiki/Herrschaft_(Territorium).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hjalmar Falk og Alf Torp: Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog. 1903-1906. Gjenopptrykt av Bjørn Ringstrøms antikvariat i 1991. ISBN 82-90520-16-16.
  2. ^ Norsk Riksmålsordbok Bind I Annet halvbind, Aschehoug 1937. ISBN: 82-573j-0564-2
  3. ^ sitert fra: herlighet. () I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/herlighet
  4. ^ Das DWDS-Wörterbuch http://www.dwds.de/?qu=herrlichkeit&view=1
  5. ^ Einar Haugen: Norsk engelsk ordbok/Norwegian English Dictionary. Universitetsforlaget og University of Wisconsin Press 1965. ISBN 82 00 4735 0

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Hjalmar Falk og Alf Torp: Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog. 1903-1906. Gjenopptrykt av Bjørn Ringstrøms antikvariat i 1991. ISBN 82-90520-16-16.
  • Norsk Riksmålsordbok Bind I Annet halvbind, Aschehoug 1937. ISBN: 82-573j-0564-2.
  • Bokmålsordboka på nett http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=herli*&begge=+&ordbok=begge
  • Digitales Wörterbuch der Deutschen Sprache http://www.dwds.de/
  • Einar Haugen: Norsk engelsk ordbok/Norwegian English Dictionary. Universitetsforlaget og University of Wisconsin Press 1965. ISBN 82 00 4735 0.