De forente Nederlandene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Republiek der Zeven Verenigde Nederlanden
De forente Nederlandene
Flag of Cross of Burgundy.svg
1581 – 1795 Flag of the Batavian Republic.gif
Flagg Våpen
Flagg Våpen
Plasseringa til Nederlandene
De forente Nederlandene
Hovedstad Haag
Språk Nederlandsk
Religion Den nederlandske reformerte kirke, foruten jødedom, katolisisme og anabaptisme
Styreform Republikk
Historisk periode Tidlig nytid
 - Løsrivelse fra De spanske Nederlandene 1581
 - Freden i Münster, formell anerkjennelse 1648
 - Fransk invasjon 1795
Valuta Gylden

Koordinater: 52°N 5°Ø De forente Nederlandene var en europeisk republikk som oppstod i 1581 i forbindelse med åttiårskrigen, og tok slutt ved den franske invasjonen i 1795. I dag er dette historiske landet en del av Nederland. Republikken bestod av syv provinser, hver med egen regjering og høy grad av selvstendighet, og et antall «generalitetsland», som ble styrt direkte av generalstatene som hadde sitt sete i Haag og bestod av representanter fra hvert område.

Provinsene i De forente Nederlandene var grevskapet Holland, grevskapet Zeeland, dominium Utrecht, hertugdømmet Gelre, dominium Overijssel, Friesland og dominium Groningen. Drenthe hadde en egen regjering (ned.: Statenvergadering), men hadde ikke stemmerett i Generalstatene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Frem til 1500-tallet bestod Nederlandene (omtrent dagens BeNeLux) av en rekke hertugdømmer, grevskaper og høystift, de fleste under den tyske keiserens overhøyhet, og under habsburgsk styre. I 1568 ledet Vilhelm I av Oranien et opprør mot kong Filip av Spania, på grunn av kronens harde skattepolitikk, religiøse forfølgelser og forsøk på politiske reformer. Konflikten, som kalles Åttiårskrigen, ble etterhvert del av tredveårskrigen og endte formelt med denne i 1648.

I 1579 gikk de nordlige provinsene sammen om Unionen i Utrecht, en politisk og militær allianse. I 1581 erklærte de sin uavhengighet fra den spanske kronen ved Avsvergelsesakten. Etter mislykkede forsøk på å tilby tronen til hertugen av Anjou, kongen av Frankrike og dronningen av England, ble unionen en republikk.

På 1600-tallet var Nederlandene Europas rikeste og høyest utviklede stat, med et verdensomspennende handelsimperium og Europas største handelsflåte. Den nederlandske gullalderen så også store kunstnere som Rembrandt og Vermeer, tenkere som Spinoza og vitenskapsmenn som Anton van Leeuwenhoek og Christiaan Huygens.

Storhetstiden tok slutt med de mange krigene mot England og Frankrike, og fra begynnelsen av 1700-tallet kunne ikke lenger den nederlandske flåten måle seg med den engelske. I 1795 ble Nederlandene invadert av den revolusjonære franske republikk, og en marionettstat med navnet Den bataviske republikk ble opprettet. I 1813 ble landet uavhengig igjen, da som kongedømme.

Nederlandenes historie
1384 - 1494
De burgundiske Nederlandene
Fyrstbispe-
dømmet Liège


Fyrsteabbediet
Stavelot-
Malmedy


Hertugdømmet
Bouillon

o.a.
1477 Flag - Low Countries - XVth Century.png 1556
De sytten nederlandske provinsene
(Burgundisk Rikskrets)
1556 Flag - Low Countries - XVth Century.png 1795
De spanske Nederlandene
1581 Prinsenvlag.svg 1795
De forente Nederlandene
De sydlige Nederlandene
De østerrikske Nederlandene
(De nederlandske statene)
1795 - 1806
Den bataviske republikk
1795 Flag of France.svg 1804
Den første franske republikk
Kongeriket Holland
1804 Flag of France.svg 1815
Det første franske keiserdømme
1815 Flag of the Netherlands.svg 1830
Det forente nederlandske kongedømme
Stor-hertugdømmet Luxemburg
1830 Flag of the Netherlands.svg idag
Nederland
1830 Flag of Belgium.svg idag
Belgia
Flag of Luxembourg.svg
Luxemburg


Se også[rediger | rediger kilde]