Holstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Holsten)
Gå til: navigasjon, søk
Kartskisse som viser Holstein, i forhold til Danmark og Tyskland

Koordinater: 54°10′N 9°40′Ø Holstein eller Holsten (dansk: Holsten (uttales med lang e), høytysk: Holstein, nedertysk Holsteen) er et område i Nord-Tyskland, i delstaten Schleswig-Holstein.

Holstein var opprinnelig et grevskap, men ble fra 1474 et hertugdømme som en del av det tysk-romerske rike. Regjeringsmakten ble gitt ved lenshylding til keiseren.

Valget av hertug eller greve skjedde på landstingene som ble holdt ved Bornhøved. Folkeforsamlingene på landstingene utviklet seg til stenderforsamlinger, kalt landdager.

I 1460 lyktes det Christian I å bli valgt til regjerende fyrste i både det danske hertugdømmet Slesvig og det tyske Holstein (dansk Holsten), det vil si at hertugdømmene kom i personalunion med Danmark og Norge. Men da Christian I døde, deltes regjeringsmakten igjen mellom sønnene Hans og Frederik. Det førte til delingen i 1490, som fikk konsekvenser for Sønderjylland. Fellesregjeringen opphørte i Slesvig etter 1713, da den gottorpske del av Slesvig tilfalt kongen, Frederik IV.

Som hertug av Holstein var den dansk-norske konge vasall under det tyske rike. Da dette ble oppløst i 1806 ble Holstein/Holsten en del av det danske monarki, men fra 1815 samtidig en del av det tyske forbund. I 1848 utbrøt åpent opprør, som ble slått ned i treårskrigen. Forsøk på å innføre en fellesforfatning for kongeriket Danmark og hertugdømmet Slesvig ble stoppet av motstand fra de tyskdominerte stenderforsamlingene i Holstein og Slesvig (tysk Schleswig), som ønsket en sammenslutning av Schleswig og Holstein til en stat. Disse ble støttet av Østerrike og Preussen, som erobret hertugdømmene i 1864. Schleswig og Holstein ble i 1867 forent til provinsen Schleswig-Holstein og innlemmet i kongeriket Preussen. Nordslesvig ble i 1920 igjen dansk etter folkeavstemmingen om Slesvig. Det øvrige Schleswig-Holstein ble fra 1946 en egen tysk delstat.