Rhinforbundet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rheinbund (tysk)
États confédérés du Rhin (fransk)
Konføderasjon av klientkongedømmer underlagt Det første franske keiserdømme
Banner of the Holy Roman Emperor with haloes (1400-1806).svg
1806 – 1813 Wappen Deutscher Bund.svg
Flagg Våpen
Flagg Våpen for Napoléon I
Plasseringa til Rhinforbundet
Rhinforbundet på sitt største i 1812
Hovedstad Frankfurt
Styreform Konføderasjon
Protektor
 - 1806-1813 Napoléon Bonaparte
Fürstprimas
 - 1806-1813 Karl Theodor von Dalberg
 - 1813 Eugène de Beauharnais
Historisk periode Napoleonskrigene
 - Napoleon seiret i slaget ved Austerlitz 12. juli 1816
 - Det tysk-romerske rike ble oppløst 6. august 1808
 - Folkeslaget ved Leipzig 4. november 1813
 - Paris-traktaten av 1814 30. mai 1814
I dag en del av Østerrike Østerrike
Tsjekkia Tsjekkia
Tyskland Tyskland
Italia Italia
Liechtenstein Liechtenstein
Polen Polen
Rhinforbundsmedaljen fra 1808

Rhinforbundet (tysk Rheinbund, fransk Confédération du Rhin) var et forbund av tyske fyrstedømmer som hadde trådt ut av det tysk-romerske rike, etablert i Paris i 1806 under påtrykk fra Frankrikes keiser Napoléon Bonaparte.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Rivaliseringen mellom Østerrike og Preussen fortsatte på 1800-tallet. Begge stater kjempet først mot de franske revolusjonshærene, og deretter mot Napoleon. I 1803 ble 103 tyske stater strøket av kartet, og ca. 130 000 km² landområde delt på nytt etter Napoleons ordre. Russland, Storbritannia og Østerrike dannet i 1805 «den tredje koalisjon», mens Preussen forholdt seg passiv. Etter Napoleons seier over Østerrike samme år ble Württemberg og Bayern, som hadde støttet Napoleon, opphøyet til kongeriker, og dannet kjernen i Rhinforbundet, som Napoleon kontrollerte.

Etablering[rediger | rediger kilde]

Med undertegningen av Rheinbundakten fra 12. juli 1806 løsrev opprinnelig 16 syd- og vesttyske riksstender seg fra riket og grunnla en konføderasjon under «beskyttelse» av Napoleon. Få dager senere la Franz II Josef ned kronen som tysk-romersk keiser; han hadde imidlertid i 1804 proklamert seg som keiser av Østerrike. Han fulgte dermed et ultimatum fra Napoleon.

I de følgende årene sluttet ytterligere 23 tyske stater seg til Rhinkonføderasjonen. Bare Østerrike, Preussen, dansk Holsten og svensk Pommern valgte å stå utenfor. Rhinforbundet var i det vesentlige et militærforbund, og dets medlemmer var forpliktet til å stille store militærkontingenter til Frankrikes rådighet.

De fikk som gjenytelse rangforhøyelser – Baden, Hessen-Darmstadt, det nye hertugdømmet Nassau, Kleve og Berg ble storhertugdømmer, Württemberg og Bayern ble kongeriker – og dessuten til dels betraktelige territorielle utvidelser gjennom såkalt mediatisering (Mediatisierung) av mindre Reichsstände.

I henhold til Rhinforbundsakten skulle Rhinforbundet også få felles forfatningsorganer, noe som imidlertid ble forhindret av de store fyrstene som ønsket ubegrenset suverenitet. Den av Karl Theodor von Dalberg foreslåtte Forbundsdagen (Bundestag) møttes aldri. Etter det prøyssiske nederlaget mot Frankrike i 1806 trådte også mange midt- og nordtyske småstater inn i forbundet. I 1808 hadde det sin største utstrekning, og omfattet fire kongeriker, fem storhertugdømmer, 13 hertugdømmer, 17 fyrstedømmer og hansabyene Hamburg, Lübeck og Bremen. I 1810 ble store deler av Nord-Tyskland med områdene hvor Ems, Weser og Elbe munner ut okkupert av Frankrike for å kunne overvåke den såkalte kontinentalsperren mot England bedre. I 1813, etter Napoleons nederlag i folkeslaget ved Leipzig, falt Rhinforbundet fra hverandre.

Oppløsning[rediger | rediger kilde]

Etter Napoleons nederlag, erklærte Paris-traktaten av 1814 de tyske statene som uavhengige. Etter Wienerkongressen året etter ble Europas grenser tegnet på nytt, og dette la grunnlaget for Det tyske forbund.

Virkninger[rediger | rediger kilde]

Selv om Rhinforbundet primært kan karakteriseres som et system for undertrykkelse og utbytting, innebar det en viss modernisering av Tyskland som varte også etter Frankrikes nederlag, blant annet sammenslutning av et stort antall ministater i flere større, innføringen av Code Civil og en gjennomgripende modernisering av næringsliv og forvaltning.

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Stiftere av Rhinforbundet:

Medlem Tilsluttet Merknader
Flagge Großherzogtum Baden (1891–1918).svg Storhertugdømmet Baden 12. juli 1806 Tidl. markgrevskap
Bayerns flagg Kongeriket Bayern 12. juli 1806 Tidl. hertugdømme
Flag of the Grandduchy of Berg (1806-1808).svg Storhertugdømmet Berg 12. juli 1806 Tidl. bl. a. Hertugdømmet Kleve
Flagge Großherzogtum Hessen ohne Wappen.svg Storhertugdømmet Hessen 12. juli 1806 Tidl landgrevskap
Wappen Regensburg.svg Fyrstedømmet Regensburg 12. juli 1806 Fra 1810 Storhertugdømmet Frankfurt
Flagge Königreich Württemberg.svg Kongeriket Württemberg 12. juli 1806 Tidl. hertugdømme
Flag of Arenberg (1803 - 1810).svg Hertugdømmet Arenberg 12. juli 1806
Flag of Hohenzollern-Hechingen and Sigmaringen.png Fyrstedømmet Hohenzollern-Hechingen 12. juli 1806
Flag of Hohenzollern-Hechingen and Sigmaringen.png Fyrstedømmet Hohenzollern-Sigmaringen 12. juli 1806
Flag of Isenburg County.svg Grevskapet Isenburg 12. juli 1806
Flag of the Principality of Leyen (1806-1813).svg Fyrstedømmet av Leyen 12. juli 1806 Tidl. grevskap
Flag of Liechtenstein (1719-1852).svg Fyrstedømmet Liechtenstein 12. juli 1806 Celletekst
Flag of Salm principalities (1798-1811).svg Fyrstedømmet Salm 12. juli 1806 Annektert av Frankrike 13. desember 1810
Hertugdømmet Nassaus flagg Hertugdømmet Nassau 12. juli 1806

Senere medlemmer:

Medlem Tilsluttet Merknader
Flag of the Grandduchy of Wurzburg.svg Storhertugdømmet Würzburg 23. september 1806 Etablert av Napoleon
State flag of Saxony before 1815.svg Kongeriket Sachsen 11. desember 1806 Tidl. hertugdømme
Flagge Großherzogtum Sachsen-Weimar-Eisenach (1813-1897).svg Hertugdømmet Sachsen-Weimar-Eisenach 15. desember 1806
VlagSGA.png Hertugdømmet Sachsen-Gotha
Armoiries Saxe.svg Hertugdømmet Sachsen-Meiningen
Armoiries Saxe.svg Hertugdømmet Sachsen-Hildburghausen
Armoiries Saxe.svg Hertugdømmet Sachsen-Coburg
Flag of Anhalt Duchies.png Fyrstedømmet Anhalt-Bernburg 18. april 1807
Flagge Herzogtum Anhalt.svg Fyrstedømmet Anhalt-Dessau 18. april 1807
Flag of Anhalt Duchies.png Fyrstedømmet Anhalt-Köthen 18. april 1807
Flagge Fürstentum Lippe.svg Fyrstedømmet Lippe 18. april 1807
Flag Schaumburg-Lippe.png Fyrstedømmet Schaumburg-Lippe 11. april 1807
Flagge Fürstentum Reuß jüngere Linie.svg Fyrstedømmet Reuss-Ebersdorf 18. april 1807 Reuss yngre linje
Flagge Fürstentum Reuß ältere Linie.svg Fyrstedømmet Reuss-Greiz 18. april 1807 Reuss eldre linje
Flagge Fürstentum Reuß jüngere Linie.svg Fyrstedømmet Reuss-Lobenstein 18. april 1807 Reuss yngre linje
Flagge Fürstentum Reuß jüngere Linie.svg Fyrstedømmet Reuss-Schleiz 18. april 1807 Reuss yngre linje
Flagge Fürstentümer Schwarzburg.svg Fyrstedømmet Schwarzburg-Rudolstadt 18. april 1807
Flagge Fürstentümer Schwarzburg.svg Fyrstedømmet Schwarzburg-Sondershausen 18. april 1807
Tyskland Fyrstedømmet Waldeck-Pyrmont 18. april 1807
Flag of the Kingdom of Westphalia.svg Kongeriket Westfalen 15. november 1807 Eksisterte fram til 1813
Flagge Großherzogtümer Mecklenburg.svg Hertugdømmet Mecklenburg-Strelitz 10. februar 1808 Storhertugdømmet fra 1815
Flagge Großherzogtümer Mecklenburg.svgHertugdømmet Mecklenburg-Schwerin 22. mars 1808 Storhertugdømme fra 1815
Civil flag of Oldenburg.svg Hertugdømmet Oldenburg 14. oktober 1808 Annektert av Frankrike 13. desember 1813

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]