Rikskrets
Rikskrets var regionale grupper av stater i Det tysk-romerske rike. Formålet for inndelingen var å bygge opp et mer strukturert forsvar, å organisere den keiserlige skatteinnkrevingen. Parlamentet Riksdagen ble også i noen grad organisert etter rikskretser.
Hver rikskrets hadde sin egen forsamling kalt Kreistag. Medlemmene av disse forsamlingene fikk ikke automatisk medlemskap i Riksdagen.
Opprettelsen av rikskretsene [rediger]
Riksdagen i Augsburg i 1500 satte opp seks kretser som en del av Reichsreform:
- Bayersk rikskrets (merket med brunt på kartet)
- Schwabisk rikskrets (gult på kartet)
- Høyrhinsk rikskrets (grått)
- Nederrhinske-Westfaliske rikskrets (beige; ofte kjent som Westfaliske rikskrets)
- Frankonsk rikskrets (fiolett)
- Saksisk rikskrets (rødt; senere kjent som Nedersaksisk rikskrets
Den første inndelingen organiserte ikke landområder som tilhørte huset Habsburg eller kurfyrstene i rikskretser. I 1512, som følge av en bestemmelse i riksdagen i Trier, ble disse landene organisert i fire nye kretser:
- Østerrikske rikskrets (oransje)
- Burgundisk rikskrets (grønt)
- Høysaksisk rikskrets (rosa)
- Kurrhinsk rikskrets (lys brun), omfattet de kirkelige kurfyrstedømmene Mainz, Köln og Trier og det sekulære Kurpfalz
Dette året fikk også riket sin nye tittel, Det hellige romerske rike av den Tyske nasjon (tysk: Heiliges Römisches Reich Deutscher Nation). Disse ti kretsene forble mer eller mindre uendret inntil 1790-årene, da Revolusjonskrigene etter sigende førte til store omveltninger i rikets struktur.
Områder som ikke ble innlemmet i en rikskrets [rediger]
Noen områder innen det tysk-romerske rike ble aldri del av en rikskrets:
- Territoriene under den böhmiske kronen (selve Böhmen, Mähren, Schlesien og Neder- og Oberlausitz)
- Territoriene i det sveitsiske edsforbund
- Territorier tilhørende riket i Nord-Italia: Hertugdømmet Mantua, Hertugdømmet Milano, Hertugdømmet Modena og Reggio, Markgrevskapet Montferrat, Hertugdømmet Parma og Storhertugdømmet Toscana
- Områder styrt av riksriddere
- Mindre områder som grevskapet Montbéliard, herrschaft Schmalkalden, Jever og bonderepublikken Ditmarsken.
|
||||||||||
