Rikskrets

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rikskretsene slik inndelingen var rundt 1512.

Rikskrets var regionale grupper av stater i Det tysk-romerske rike. Formålet for inndelingen var å bygge opp et mer strukturert forsvar, å organisere den keiserlige skatteinnkrevingen. Parlamentet Riksdagen ble også i noen grad organisert etter rikskretser.

Hver rikskrets hadde sin egen forsamling kalt Kreistag. Medlemmene av disse forsamlingene fikk ikke automatisk medlemskap i Riksdagen.

Opprettelsen av rikskretsene[rediger | rediger kilde]

Riksdagen i Augsburg i 1500 satte opp seks kretser som en del av Reichsreform:

Den første inndelingen organiserte ikke landområder som tilhørte huset Habsburg eller kurfyrstene i rikskretser. I 1512, som følge av en bestemmelse i riksdagen i Trier, ble disse landene organisert i fire nye kretser:

Dette året fikk også riket sin nye tittel, Det hellige romerske rike av den Tyske nasjon (tysk: Heiliges Römisches Reich Deutscher Nation). Disse ti kretsene forble mer eller mindre uendret inntil 1790-årene, da Revolusjonskrigene etter sigende førte til store omveltninger i rikets struktur.

Områder som ikke ble innlemmet i en rikskrets[rediger | rediger kilde]

Noen områder innen det tysk-romerske rike ble aldri del av en rikskrets: