Chiles naturlige regioner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ettersom Chile strekker seg fra omtrent 625 kilometer nord for Stenbukkens vendekrets til rundt 1400 kilometer nord for den sydlige polarsirkelen, finnes det på landets territorium et bredt utvalg av jordens klimatyper. I 1950 definerte CORFO (Corporación de Fomento de la Producción de Chile) seks naturlige regioner i Chile: Norte Grande, Norte Chico, Nucleo Central, Concepción y La Frontera, Los Lagos og Los Canales. Hver naturlige region har sin egen karakteristiske vegetasjon, fauna, klima, og sin egen distinkte topografi. Selv om denne territoriale oppdelingen aldri ble brukt som administrative enheter, fortsetter de naturlige regionene å bli brukt som referanse.

De naturlige regionene er (regnet fra nord til sør, og redusert til fem naturlige regioner, hver av dem adskilt av en elv, som er markert med blått i tabellen):

Naturlige Regioner Administrative regioner Kjennetegn
Norte Grande Arica y Parinacota Ørkenklima, kystnære klipper, høy kystfjellkjede,

Platåer i Andesfjellene. Saltsletter, kobber- og salpeterforekomster i innlandet.

Tarapacá
Antofagasta
Nord-Atacama
Rio Copiapó (27° S)
Norte Chico Sør-Atacama Steppeklima. Kystfjellkjeden og Andes løper sammen. Ingen vulkanisme.
Coquimbo
Nord-Valparaíso
Rio Aconcagua (33° S)
Zona Central Sør-Valparaíso Middelhavsklima og matorral-vegetasjon. Kystfjellkjeden og Andes skilles i sør.
Región Metropolitana de Santiago
O'Higgins
Maule
Biobío nord
Rio Biobío (37° S)
Zona Sur Biobío sør Temperert maritimt klima og valdivisk vegetasjon. Kystfjellkjeden og Andes er lave. Bresjøer, intensiv vulkansk og geotermisk aktivitet.
Araucanía
Los Ríos
Los Lagos nord
Chacaokanalen (42° S)
Zona Austral Los Lagos sør Subarktisk maritimt klima og magellansk vegetasjon. Glasialt landskap; Kystfjellkjeden består av øyer.
Aisén
Magallanes y de la Antártica Chilena