Gini-koeffisient

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gini-koeffisient, beregnet inntektsfordeling per land, CIA 2009.
Gini-indekser, inntektsfordeling over tid (siden andre verdenskrig) i utvalgte land. Vi ser at land som USA, Kina, Storbritannia og Brasil har fått skjevere inntektsfordeling (høyere indeks), mens Frankrike, Norge og Italia har fått en mer jevn inntektsfordeling i etterkrigstiden.

Gini-koeffisient er et statistisk mål for statistisk spredning, oppkalt etter den italienske statistikeren Corrado Gini. Vanligvis brukes koeffisienten til beregning av inntektsforskjeller eller formuesforskjeller i en befolkning. Koeffisienten angis som en tallverdi fra 0 til 1, hvor 0 indikerer at alle innbyggerne har akkurat like stor inntekt eller formue, mens tallverdien 1 indikerer at én person eier all inntekt eller formue. Ofte brukes en Gini-indeks for å uttrykke samme verdier som prosent – Sverige har eksempelvis en Gini-indeks på 23,2 % (0,232), og er det landet i verden med mest jevn inntektsfordeling, mens Namibia med 70,7 % (0,707) er det landet i studiene som har hatt skjevest inntektsfordeling.

Gini-koeffisienter for inntekt[rediger | rediger kilde]

Gafisk fremstilling av Gini-koeffisienten. På den horisontale x-aksen avsettes befolkningen proporsjonalt bortover aksen, med de fattigste innbyggerne til venstre og de rikeste til høyre. På den vertikale y-aksen avsettes inntekten (eller formuen) oppover. En Gini-koeffisient representert ved en 45° vertikal linje indikerer perfekt fordeling, med Gini-koeffisient = 0. Desto mer Lorenz-kurven buer nedover, desto skjevere er inntekten (eller formuen) fordelt.

Det er gjort studier av land for inntektsfordeling, representert i kartet til høyre. Gini-koeffisienten for hele verden har av ulike forskere vært anslått til mellom 56 og 66..[1][2]

Mens de fleste land i Europa og Canada har Gini-kindekser på mellom 24 og 36, ligger vestlige land som USA og Mexico med indeksverdier over 40, dvs skjevere inntektsfordeling. Målene kan bidra til å avdekke forskjeller i sosial velferd og levestandard. Man må derimot huske at koeffisienten ikke sier noe om hvor stor avstanden er mellom høyeste og laveste inntektsnivå, to land med samme Gini-koeffisient kan ha ulik avstand mellom topp og bunn, dvs ulik grad av skjevhet, alt ettersom hvor store gruppene av fattige og rike er som andel av hele befolkningen. I tillegg kan stort innslag av svart økonomi skjule mange inntektskilder hos de fattigste, og derved bidra til å undervurdere deres inntekt i den offisielle statistikken.

Korrelasjon med inntektsnivå[rediger | rediger kilde]

Fattige land med lavt BNP per innbygger, har generelt skjevere inntektsfordeling med høyere Gini-koeffisient, gjerne mellom 40 og 71, mens rike land har jevnere inntektsfordeling og lavere Gini-koeffisient – ofte mellom 24 og 40. Unntakene er USA, Hongkong og Singapore, som har høyt gjennomsnittlig inntektsnivå men likevel skjev inntektsfordeling. I EU og Norden er Gini-koeffisienten generelt stort sett under 30. I året 2005 ble hele EUs Gini-koeffisient anslått til 31, mens EU unntatt de 10 sist innmeldte Øst-Europeiske landene hadde en verdi på 30.[3] Et land som hadde gjennomført raske og radikale markedsreformer - Estland - hadde samme år en Gini-koeffisient på 35,8.

Referanser[rediger | rediger kilde]