Puma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Puma
Puma
Vitenskapelig(e)
navn
:
Puma concolor
L., 1771,
[Felis concolor]
Norsk(e) navn: puma
Hører til: pumaer,
pumaer og geparder,
mindre kattedyr
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: terrestrisk
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Puma
Utbredt i Sør-Amerika og vestlige deler av Nord-Amerika
Underarter:
  • P. c. cabrerae
  • P. c. capricornensis
  • P. c. concolor
  • P. c. costaricensis
  • P. c. cougar
  • P. c. puma

Puma (Puma concolor) er et stort rovpattedyr i kattefamilien, men den klassifiseres i gruppen av mindre kattedyr gjennom slekten pumaer (Puma), der den er en av to nålevende arter. I Sør-Amerika og i europeiske land omtales den med slektsnavnet Puma, i USA og Canada er den også er kjent navn som cougar, panter, fjelløve m.fl. Pumaen er kanskje det kattedyret som varierer mest i størrelse. Dens nærmeste nålevende slektninger er jaguarundi (som tilhører samme slekt) og gepard.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Pumaer er slanke og langstrakte kattedyr med en muskuløs og atletisk bygning. Den har en kropp som ligner de store kattene i underfamilien Pantherinae, men skallens proporsjoner plasserer dette store kattedyret sammen med de små kattedyrene i underfamilien Felinae.

I farge varierer de fra gulbrun til gråbrun over ryggen og langs sidene, mot en blekere farge på undersiden. Halsen og brystet er hvitaktig. Fjelltypene har rosaaktig nesebrusk med sorte kantmarkeringer, noe som også går igjen på leppene. Snuten har gjerne et mørkere stripemønster. Bak på ørene og på haletippen er pumaen nærmest sort. Sorte individer kalles gjerne sort panter, i likhet med flere andre store kattedyr når de er sorte.

Hannen er ca. 40% større enn hunnen og veier gjerne ca. 36-120 kg. Hunnen veier gjerne ca. 29-64 kg. Størrelsen varierer med habitatet de lever i. Lemmene er forholdsvis korte og kraftige og ender opp i store labber. Som alle katter, unntatt gepard, har også pumaen klør som kan trekkes inn.

Lydbildet[rediger | rediger kilde]

Selv om pumaen er på størrelse med en leopard, kan den ikke brøle slik som denne og andre brølekatter. Den skriker som en tamkatt og andre små kattedyr, men pumaens større og kraftigere lunger bidrar til at skriket blir betydelig mer høylytt. Den er da også kalt mountain screamer. Pumaen kan også male, frese og frembringe andre lyder vi kjenner fra pumaens små slektninger. Men ofte forholder den seg taus. Som hos de fleste andre kattedyr er pumaens jaktmetode tilpasset dyrets evne til å bevege seg lydløst gjennom terrenget.

Evolusjon[rediger | rediger kilde]

Det eldste fossile bevis man har for Puma concolor er ca. 400 000 år gammelt. Molekylære og morfologiske studier viser at pumaen er nært beslektet med jaguarundi og gepard. Selv om det ikke er funnet fossile bevis for en felles stamfar, så har studier med såkalt mtDNA indikert at denne fortsatt fantes i Nord-Amerika for omkring 8,25 millioner år siden.[2] Nå har imidlertid nye studier indikert at disse har en felles progenitor for omkring 4,5 millioner år siden, altså mye nærmere enn tidligere antatt. Dette innebærer at slektene Puma og Acinonyx trolig først skilte lag for omkring 3 millioner år siden.[3]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Floridapanter

Historisk var pumaen det mest utbredde av alle landlevende amerikanske pattedyr. Den fantes fra kyst til kyst i Nord-Amerika, og fra Argentina og Chile i Sør-Amerika nord til det sørøstre Alaska. Utbredt jakt og tap av habitat har imidlertid ført til at dette rovpattedyret nå kun finnes i fjellstrøk og ubebodde områder i store deler av utbredelsesområdet.

I USA var utbredelsen lenge begrenset til til en liten populasjon av såkalt floridapanter (Puma concolor coryi), men i de senere år har populasjonen økt og spredt seg (også til bebodde strøk), spesielt vest i USA. I dag er pumaen ganske vanlig i nærområdene til bebodde strøk i California, og den er også observert nær boligstrøk i Kansas City i Missouri, der flere blant annet har blitt påkjørt av biler.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Unge

Pumaer er nattaktive dyr som lever og jakter i ensomhet utenom paringstiden, som kun varer i 1-6 dager. Hannens territorium kan overlappe flere hunners. De markerer sitt territorium med urinering, ekskrementer og gjennom å klore på trær o.l. I noen områder kan pumaer har forskjellige boplasser sommer og vinter. Hunnens aktivitetsområde kan omfatte et område på 26-350 km², med et gjennomsnitt på ca. 140 km2. Hannens aktivitetsområde kan omfatte et område på 140-760 km6, med et gjennomsnitt på ca. 280 km².

Pumaer er sky dyr, som helst unngår å møte mennesker. Allikevel dør i snitt 4 personer hvert år som følge av angrep fra dette dyret.

Reproduksjon[rediger | rediger kilde]

I vill tilstand vil bare pumaer som forsvarer et territorium pare seg. De parer seg hele året gjennom, unntatt i nordområdene. Der er paringstiden gjerne i perioden desember-mars. Hunnen, viss brunstid varer i ca. 9 dager, går drektig i ca. 82-120 dager. Deretter føder hun normalt 1-6 unger, i snitt 3-4. Ungene veier ca. 226-453 gram ved fødselen og er blinde. Øynene åpner seg etter ca. 10 dager. Det er også på denne tiden at de første tennene kommer og at de begynner å leke. Ungene er fullt avvendt etter ca. 40 dager. I gjennomsnitt forlater ungene mora når de er ca. 15 måneder gamle, selv om det er registrert unger som har blitt ved mora til de var 26 måneder. Hanner regnes som kjønnsmodne når de er ca. 3 år, mens hunner gjerne modnes 6 måneder tidligere.

Matvaner[rediger | rediger kilde]

Pumaen jakter som katter flest, gjennom å snike seg så nær byttet som mulig før de angriper. De angriper imidlertid større byttedyr gjennom å hoppe opp på ryggen deres og knekke nakken deres gjennom sitt kraftfulle bitt. Det antas et en fullvoksen puma spiser ca. 860-1.300 kg kjøtt pr. år, avhengig av størrelsen. I praksis betyr dette at en puma i snitt dreper ca. 48 hovdyr i året.

Habitat[rediger | rediger kilde]

Advarselskilt
Puma

Pumaer trives i nærmest alle typer habitat. De jakter på alt fra elg, hjort, hvithalehjort og karibu (amerikansk reinsdyr), til ekorn, bisam, hulepinnsvin, bever, halvbjørner, prærieulv og rødgaupe. Av og til også fisk og snegler. De kan også ta bufe, spesielt om tilgangen på villt er liten.

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig regnet man med at det fantes 32 underarter av puma på det amerikanske kontinentet, men i 2000 ble det foreslått å redusere disse til kun 6 underarter (M. Culver & W.E. Johnson J. Pecon-Slattery & S.J. O'Brien[4], 2000). Mange av de tidligere underartene må derfor nå regnes som genetiske varianter. Alle tidligere nordamerikanske underarter slått sammen i en underart. Systematikken nedenfor er i følge Culver.

Annet[rediger | rediger kilde]

Noen underarter er listet på CITES Appendix I og II. Puma concolor schorgeri og Puma concolor cougur er antatt utdødd i sin opprinnelige form. Puma concolor coryi (floridapanter) og Puma concolor costaricensis er svært truet i sin opprinnelige form.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Puma concolor – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Puma concolor – detaljert artsinformasjon