Færøyingesaga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Minnestøtte over Sigmundur Brestisson i Sandvík på Færøyene, laget av Hans Pauli Olsen i 2006.

Færøyingesaga eller Sigmund Brestessons saga (norrønt: Færeyinga saga, færøysk Føroyinga søga) er en islendingesaga eller ættesaga om «de merkeligste hendelser på Færøyene fra øyenes første bebyggelse til omkr. 1050».[1]

Sagaen er den eldste skriftlige kilden til Færøyenes historie og «bygger antagelig på færøyske sagn med historisk kjerne»[2]. Sagaen ble skrevet omkring 1220Island.[2][3] Beretningen omfatter tidsrommet fra det norske landnåmetFærøyene i 825 ved Grímur Kamban fram til Færøyene kom under Norges krone etter innføringen av kristendommen i 999 ved Sigmundur Brestisson. og Tróndur í Gøtus død i 1035.

Sagaen følger Sigmundur Brestissons liv og reiser fra oppveksten på Stóra Dímun, hvor han blir vitne til at faren blir drept. Sigmundur reiser som barn til Norge og fostres der, på Dovre, han blir venn med Håkon jarl og drar i viking i Østersjøen. Han vender tilbake til Færøyene etter Olav Tryggvasons ønske, og kristner øyene med en blanding av makt og gode ord.

Sagaen er ikke bevart separat og fullstendig, men i bruddstykker, delvis i Flatøybok og delvis i Den større saga om Olav Tryggvason (Bergsbók).[2]1800-tallet ble Færøyingesagaen sammenstilt av islandske sagaer ved oldtidsforskeren Carl Christian Rafn. Den kom ut i 1832 i København for første gang (på norrønt, med færøsk og dansk oversettelse i samme bok). V.U. Hammershaimb oversatte den på nytt til færøysk etter sine nye rettskrivningsregler i 1884. Den utgaven er fremdeles en skolebok på Færøyene.

Utgaver[rediger | rediger kilde]

  • (da) Færeyínga Saga: Færøboernes Historie i den islandske Grundtext med færøisk og dansk Oversættelse / utgitt av Carl Christian Rafn. Tórshavn: Offset-prent, Emil Thomsen, 1972 - 284 s. (første udgave var 1832 i København)
  • (fo) Føroyingasøga / útløgd úr íslandskum av V.U. Hammershaimb. Tórshavn, 1884. 137 s. (første utgave på færøysk)
  • (no) Sagaen om Trond i Gata og Sigmund Brestessøn, eller Færøingernes saga / oversat af Alexander Bugge. Aschehoug, 1901
  • (fo) Føringasøga / útløgd og umarbeid av nýggjum av C. Holm Isaksen. Tórshavn: 1904. 116 s.
  • (no) Sigmund Brestessøns saga / oversatt av Rolf Grieg. Aschehoug, 1924
    • (no) Sigmund Brestessons saga / oversatt av Rolf Grieg. I: Islandske ættesagaer. Bind 3 / under redaksjon av Hallvard Lie. Aschehoug, 1953
    • (no) Sigmund Brestessons saga / oversatt av Rolf Grieg. I: Islandske ættesagaer. Gyldendal, 1973. (Serien Mesterverk fra verdenslitteraturen) ISBN 82-05-05636-6
    • (no) Sigmund Brestessons saga / oversatt av Rolf Grieg. I: Norrøn saga. Bind 5. Aschehoug, 1988. ISBN 82-03-16010-7
  • (da) Færeyingasaga. Den islandske saga om færøyingene. København: Det kongelige nordiske oldskriftselskab, 1927. - xix, 84 s.
  • (fo) Føroyingasøga / umsett hava Heðin Brú og Rikard Long. Tórshavn: Skúlabókagrunnurin, 1962 - 105 s.
  • (da) Færinge saga / med tegninger av Sven Havsteen-Mikkelsen; oversettelse av Ole Jacobsen. København: Forum, 1981 - 143 s. - ISBN 87-553-0994-1
  • (fo) Føroyinga søga / Sven Havsteen-Mikkelsen teknaði; Bjarni Niclasen týddi; Jørgen Haugan skrivaði eftirmæli. Tórshavn: Føroya skúlabókagrunnur, 1995 - 148 s.
  • (fo) Føroyinga søga, ljóðbók (kassettuband), leses av Høgni Joensen. Tórshavn: Ljóðbókanevndin, 2003. Færøysk øydbok på over 5 timer

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rolf Grieg i etterord til Sigmund Brestessons saga, sitert etter 1988-utgaven
  2. ^ a b c Vera Henriksen. Skjebneveven, om sagaens kvinner. Grøndahl, 1982. ISBN 82-504-0570-6. Side 129ff og 196.
  3. ^ «Hvem forfatteren er, ved vi ikke men han maa ha bygget paa mundtlig tradition, som har levet paa Færøerne selv. Og der paa Færøerne er det vel ogsaa, sagaen i mundtlig fortælling har levet og for en stor del har faat sin faste form. Sagaskriveren maa vistnok selv ha været paa Færøerne; han er ialfald godt kjendt med naturforholdene der; den eneste feil, han gjør, er, at han forveksler Skuvø med DimunAlexander Bugge i innledningen til 1901-utgaven

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]