Havbruk på Færøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Havbruk på Færøyene kan føres tilbake til tidlig i 1970-årene. I slutten av 1970-årene sank de internasjonale fiskeprisene, som innvirker sterkt på Færøyenes økonomi, og fiskekvotene ble innskrenket. Dermed begynte man for alvor å investere i oppdrettsanlegg, primært for laks og ørret. Havbruket har hele tiden vært regulert av Færøyenes regjering, som utdeler konsesjoner.[1] Havbruket er Færøyenes nest største eksportnæring, etter fiskeriene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Nye havbrukskonsesjoner på Færøyene i perioden 1980–1990.[1]
Oppdrettsanlegg og fôrflåte ved Vestmanna.
Oppdrettsanlegg ved Ljósá.

I 1980 vant de borgerlige partiene regjeringsmakten, og Pauli Ellefsens regjering sørget for omfattende skattelettelser. Dette gjorde det mer attraktivt å investere i den voksende oppdrettsnæringen. I 1980 var det bare gitt to konsesjoner for fiskeoppdrett, mens det ble gitt ytterligere fire i 1982 og hele 14 i 1983.[1]

Enkelte ganger i 1980-årene utgjorde eksporten av oppdrettsfisk helt opp til 20 % av Færøyenes samlede eksport.[2] I 1986 eksporterte Færøyene 2 500 tonn oppdrettsfisk. I 1988 var 63 oppdrettsanlegg i drift. I rekordåret 1992 eksporterte man 16 500 tonn, med en inntjening på 598 millioner danske kroner.[3]

Bankkrisen på Færøyene tidlig i 1990-årene medførte at eksporten av oppdrettsfisk falt til et bunnivå på 7 000 tonn i 1995. Da ble mye av slaktingen utsatt grunnet lave priser. Allikevel produserte de knapt 20 anleggene i 1994 like mye som de 63 anleggene i 1988.[3] På lengre sikt førte finanskrisen til at statlige særordninger for fiskeriet bortfalt, fiskerettigheter ble kapitalisert, mens både fiskeriet og havbruket ble sterkere regulert.[4]

Etterhvert tok økonomien seg opp igjen, og eksporten nådde 30 000 tonn (inntjening på 880 millioner kroner) i 1999, en fordobling fra året før. Siden 1998 er det heller ikke gitt statlig støtte til oppdrettsnæringen. I 1999 ble det drevet fiskeoppdrett på 32 steder på Færøyene, med 26 konsesjoner til 17 selskaper. Fra 1990-årene har næringen vært noe plaget av lakselus, og en månedslang streik i 2003 svekket lønnsomheten i næringen. Tapet som følge av streiken ble estimert til 250 millioner kroner etter én uke.[5]

Mellom 2003 og 2013 reduserte havbruket på Færøyene sine kostnader per kilo produsert oppdrettslaks, mens kostnadene økte i Norge og Chile.[6] Sammen med Norge hadde Færøyene verdens høyeste brutto fortjenestemargin per kilo oppdrettslaks i 2013.[7] I 2016 sysselsatte havbruket ca. 1 000 personer på Færøyene, en tredobling siden 2006.[8]

Tre selskaper har alle konsesjonene til havbruk på Færøyene: De i hovedsak færøyskeide Bakkafrost og Luna (med merkenavnet Hiddenfjord) og Marine Harvest Faroes, som er datterselskap til det norske Marine Harvest.[9] Marine Harvest Faroes har kun to konsesjoner, i Vestmanna og i fjordene på Vágar. Bakkafrost ble etablert av Jacobsen-familien, som besatt aksjeverdier til 1,1 milliard danske kroner i 2014.[10] Selskapet ble notert på Oslo Børs i 2010. Bakkafrost kjøpte i 2011 Færøyenes største produsent av fiskefôr, Havsbrún i Fuglafjørður.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Justinussen, Jens Christian Svabo (1997). Fanget i fisken? En analyse af den politiske økonomi på Færøerne i efterkrigstiden (Masteroppgave i teknologisk-samfunnsvitenskapelig planlegging) (dansk). Roskilde: Roskilde Universitetscenter. s. 104. ISBN 87-7753-142-6. Arkivert fra originalen 14. september 2016. 
  2. ^ Justinussen, Jens Christian Svabo (1997). Fanget i fisken? En analyse af den politiske økonomi på Færøerne i efterkrigstiden (Masteroppgave i teknologisk-samfunnsvitenskapelig planlegging) (dansk). Roskilde: Roskilde Universitetscenter. s. 111. ISBN 87-7753-142-6. Arkivert fra originalen 14. september 2016. 
  3. ^ a b Johannesen, Steen Ulrik (2005). Turen går til Færøerne (dansk). København: Politikens Forlag. s. 10. ISBN 978-87-567-7087-3. 
  4. ^ Hansen, Jørn Astrup (2007). «Færøerne – fra planøkonomi til markedsøkonomi» (PDF). Samfundsøkonomen (dansk) (1): 14–18. ISSN 0108-3937. Arkivert fra originalen (PDF) 15. juli 2015. Besøkt 29. august 2016. 
  5. ^ Jensen, Reidar (16. mai 2003). «Streik rammer færøysk fiskeoppdrett» (norsk). NRK. Besøkt 11. september 2014. 
  6. ^ Giskeødegård, Kolbjørn (2014). «Norske sjømatselskaper som investeringsobjekt». Praktisk økonomi & finans (norsk). 30 (2): 156. ISSN 1501-0074. 
  7. ^ Garshol, Lars Daniel (2014). «Investeringer og lønnsomhet i norsk laksenæring». Praktisk økonomi & finans (norsk). 30 (2): 113. ISSN 1501-0074. 
  8. ^ Láadal, Leif (18. august 2016). «Nærum 1000 fólk arbeiða nú í alivinnuni». Dimmalætting (færøysk). Arkivert fra originalen 19. august 2016. Besøkt 18. august 2016. 
  9. ^ Aarre, Einar og Sævig, Rune (14. januar 2018). «Norge var verdensledende på laks. Så kom Færøyene». Sysla. Besøkt 14. januar 2018. 
  10. ^ Sørensen, Bent Højgaard (8. september 2014). «Færøsk lakseeventyr skaber milliardærfamilie» (dansk). business.dk. Besøkt 18. august 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]