Hopp til innhold

Klaksvíkstriden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Klaksvíkstriden (færøysk: Klaksvíksstríðið [ˈklakːsvʊiksːstɹʊiɛ]) var et folkeopprør i 1955 i Klaksvík på Færøyene mot de danske myndighetene. Den utløsende årsaken var at overlegen ved byens sykehus, den tidligere nazisten Olaf Halvorsen, ble avskjediget mot lokale ønsker. Dette var kort tid etter den opprivende folkeavstemningen om Færøyenes uavhengighet fra Danmark og innføringen av det indre selvstyret. Avskjedigelsen ble oppfattet som en utidig innblanding i Færøyenes indre anliggender. Konflikten fikk også sosiale og religiøse overtoner. Kjølbro-familien i Klaksvík, som var Færøyenes største arbeidsgiver, ble mistenkeliggjort. For å dempe uroen ble 100–200 danske politifolk sendt til byen, men før de nådde frem, sperret lokalbefolkningen innseilingen til havnen med tønner og en gammel båt, som skal ha vært lastet med sprengstoff. Før det kom til konfrontasjon, ble det inngått et politisk forlik.

Olaf Halvorsens fortid

[rediger | rediger kilde]

Olaf M.K. Halvorsen (1913–1993) meldte seg inn i det tyskinspirerte Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti (DNSAP) i 1938, mens han ennå var medisinstudent i København. DNSAPs partifører var legen Frits Clausen. Da Halvorsen fullførte studiene i 1939, fikk han vikariere for Clausen i Sønderjylland i noen måneder. Det tyske angrepet på Danmark i april 1940 førte til tillitsbrudd og uvennskap mellom Clausen og Halvorsen, og Halvorsen meldte seg ut av DNSAP.

I 1948 ble Halvorsen anklaget av hovedstyret i Den Almindelige Danske Lægeforening for å ha meldt seg til tjeneste som SS-lege på østfronten. Halvorsen benektet dette, og legeforeningens voldgiftsdomstol dømte ham kun til «en alvorlig misbilligelse» i 1949. Det var ingen krav om ekskludering, bot eller andre disiplinære foranstaltninger, men Halvorsen ble pålagt å betale saksomkostningene på 601,50 danske kroner. Halvorsen nektet å etterkomme dette kravet, og hadde heller ikke møtt under voldgiftsdomstolens forhandlinger, og han ble følgelig ekskludert av legeforeningen i 1950.[1][2][3]

Fordi han var ekskludert, kunne han ikke få ansettelse ved noen sykehus i Danmark. Han fikk også avslag på de stillingene han søkte på Grønland. På Færøyene fikk han ansettelse ved Dronning Alexandrines hospital, hvor han også underviste sykepleiestudentene, deretter i Klaksvík, hvor han ble konstituert som sykehus- og kommunelege den 1. juli 1951.[1][2][3]

Allerede ved konstitueringen gjorde både sykehusstyret og landslegen på Færøyene, Hans Debes Joensen, det klart at Halvorsen måtte ordne opp overfor legeforeningen for å bli vurdert ved den endelige ansettelsen. Legeforeningens representantskap vedtok et amnesti for leger som hadde blitt ekskludert for «unasjonal» opptreden. Imidlertid nektet Halvorsen fortsatt å gjøre opp sitt mellomværende med legeforeningen. Han sa også at dersom kravet ble frafalt, ville han ta det som et bevis på at han hadde blitt behandlet urettmessig. Kravet ble stående uoppgjort.[2]

Ryktene om Halvorsens fortid spredte seg raskt, men lokalbefolkningen ser ikke ut til å ha brydd seg særlig om det. Den stillfarende Halvorsen fikk et godt forhold til lokalbefolkningen, selv om han ble oppfattet å ha en noe lukket personlighet.

Halvorsen blir avskjediget

[rediger | rediger kilde]

I mellomtiden hadde legetjenesten på Færøyene blitt omorganisert. I desember 1952 ansatte sykehusstyret den færøyske legen Eivind Rubek Nielsen som ny sykehuslege med virkning fra 1. april 1953.[1][2] Motivene bak ansettelsen ble trukket i tvil. Nielsens kone og Ewald Kjølbros kone var søstre. Kjølbros rederi-, industri- og handelsvirksomhet var øyrikets største arbeidsgiver. På dette tidspunktet streiket de mange fiskerne i Klaksvík, etter brudd i forhandlingene mellom Føroya Fiskimannafelag og rederne.[1][3]

Fólkaflokkurin og Javnaðarflokkurins representanter i sykehusstyret støttet Olaf Halvorsen. De uteble fra styremøtet der Nielsen ble ansatt.[4]

De første par ukene i 1953 samlet Halvorsens støttespillere inn 2 335 underskrifter. De hevdet at dette tallet svarte til 95 prosent av legedistriktets befolkning over 15 år. I virkeligheten var det nærmere 70 prosent. Underskriftene ble sendt til sykehusstyret sammen med en anmodning om å ansette Halvorsen. Underskriftskampanjen ble opphavet til kallenavnet «nittifemmere» om Halvorsens støttespillere i Klaksvík og «femmere» om de andre.[1]

Eivind Rubek Nielsen ble utsatt for flere ubehageligheter og ble hindret i å gå i land i Klaksvík. Mange «femmere» rømte byen og gikk i dekning. Også landslege Hans Debes Joensen og riksombudsmann C.A. Vagn-Hansen ble hindret i å gå i land da de kom for å forhandle med Halvorsen. I stedet fortsatte Halvorsen, som heretter fikk lønn fra en uformell sykekasse som hans støttespillere hadde organisert.[1][2][4]

Klaksvík gjør opprør

[rediger | rediger kilde]

Tidlig i 1955 så Færøyenes landsstyre seg nødt til å få løst Halvorsen fra stillingen og brakt legeforholdene i Klaksvík i lovlige former. På landsstyrets oppfordring reiste sorenskriver Erik Rendal, landfogd (politimester) Johannes Feilberg-Jørgensen, riksombudsmann Niels Elkær-Hansen, landsstyremann Edward Mitens og to leger til Klaksvík den 21. april 1955. Delegasjonen ble møtt av en truende folkemengde på rundt 100 personer. Landfogden skal også ha fått slag i ansiktet. Delegasjonen ble jaget gjennom byen og ombord på rutebåten «Tjaldur», som deretter fikk fortøyningene kappet av og måtte søke havn i Fuglafjørður.

De lokale autoritetene så seg deretter tvunget til å be om assistanse fra Danmark, og 22. april seilte M/S «Parkeston» ut fra havnen i Esbjerg. Ombord var Færøyenes lagmann Kristian Djurhuus, seks journalister, ca. 50 kasser våpen og ammunisjon, en utrykningsvogn og 120 politibetjenter med seks politihunder.

I Klaksvík reagerte opprørerne med å opprette et væpnet vaktvern. Angivelig ble det utplassert flere sprengladninger og maskingevær på fjellknauser. Innseilingen til havnen ble blokkert med en gammel tråler, som skal ha vært fylt med sprengstoff.[5]

Forsøk på forlik

[rediger | rediger kilde]
De to konstituerte legene Kell Jordal og Stig Jarnum med Olaf Halvorsen til høyre.
Foto: Det Kongelige Bibliotek

Den danske regjeringen bestemte seg for å sende daværende finansminister Viggo Kampmann til Færøyene for å megle i striden. Mens Kampmann var på vei, uttalte Halvorsen at han kunne reise «på to minutters varsel», hvis det kom en ny lege til byen.[6] De kom til et forlik der Halvorsen skulle reise midlertidig til Danmark, og to danske leger ble konstituert ved Klaksvík sykehus. Da de to danske legenes funksjonstid på seks måneder nærmet seg slutten, innkalte riksombudsmannen sykehusstyret til et møte i Klaksvík den 23. september. Da delegasjonen var på vei til sykehuset klokken halv åtte, ble den møtt av ca. 150 personer som nærmest overfalt dem med slag og spark og forlangte at Kampmanns løfte skulle holdes. Kampmann måtte konstatere at forliket var mislykket.

Opprøret slås ned

[rediger | rediger kilde]
Fregatten «Rolf Krake» til kai i Klaksvík med politibetjenter og marinegaster.
Foto: Det Kongelige Bibliotek

Hendelsene den 23. september fikk Danmarks regjering til å beordre Søværnets fregatt «Rolf Krake» til Klaksvík. «Rolf Krake» nådde byen den 1. oktober med 132 gaster og offiserer og 32 politifolk med hunder. Et hundretalls unge mennesker forsøkte å trenge seg innenfor sperringene, men med hunder og batonger klarte politiet å opprettholde ro og orden.

Den 7. november ble et tomt hus, som skulle ha vært brukt av politiet, sprengt i luften. 22. november, kort tid etter at strømforsyningen hadde blitt sabotert, gikk en bombe av utenfor politihuset i Klaksvík. Fire politifolk var på stedet, og tre ble innlagt på sykehus etter hendelsen, men ingen ble alvorlig skadet.[7]

Den 20. november ble lagmann Kristian Djurhuus' bolig på Tvøroyri beskutt med maskinpistol, uten at det førte til personskader. Noen dager senere ble det funnet en hjemmelaget bombe i kjelleren hos Hákun Djurhuus. Lunten var påtent, men bomben var feilkoblet og gikk ikke av.

Ingen av bombe- eller skytehendelsene ble oppklart.

Rettsoppgjør og forlik i legesaken

[rediger | rediger kilde]

Opprørerne ble politietterforsket, og 31 personer ble stilt for retten. Forhandlingene i Retten på Færøyene begynte den 24. oktober. Den 15. november ble dommene avsagt: 30 av de anklagede ble dømt, og én ble frikjent. 18 av dommene ble anket til Østre Landsret i København, og herav ble 14 dommer stadfestet og fire omgjort.

Havnefogd Fischer Heinesen ble dømt som opprørsleder, og fikk 18 måneders fengsel. Heinesen ble oppfattet som en folkehelt i Klaksvík, og en flåte av fiskeskøyter stevnet ut for å befri Heinesen fra arresthuset på Tinganes. Det ble dårlig vær underveis, og bare 200 mennesker ankom Tórshavn. De holdt et møte på kaien og ble enige om at de heller ville gå i demonstrasjonstog til riksombudsmannen og landsstyret. Dommen ble anket og omgjort til 12 måneder.

Legestriden opphørte den 9. mai 1956, da sykehusstyret, som et forlik, ansatte Knud Seedorf som sykehuslege i Klaksvík.

Olaf Halvorsen var sykehuslege i Danmark frem til han gikk av med alderspensjon.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 3 4 5 6 Sølvará, Hans Andrias (2020). Færøerne efter freden. 100 danmarkshistorier (på dansk). Aarhus: Aarhus Universitetsforlag. s. 67–75. ISBN 978-87-7219-135-5.
  2. 1 2 3 4 5 «Redegørelse af stats- og udenrigsministeren for forholdene i forbindelse med besættelsen af stillingen som sygehuslæge i Klaksvig». Folketingstidende (digital utg.). Folketinget. 1954–55. s. 4300–4310. Besøkt 17. september 2021.
  3. 1 2 3 «Bakgrunnen for Klakksvik-affæren». Haugaland Arbeiderblad: 6. 3. mai 1955.
  4. 1 2 «En bitter legestrid på Færøyene». Østlands-Posten. PT–VPD: 1 og 4. 30. juli 1953.
  5. ↑ «Klaksvik gjør seg klar til åpen kamp». Porsgrunns Dagblad. NTB: 1. 25. april 1955.
  6. ↑ «Dr. Halvorsen klar til å reise fra Klaksvik». Buskeruds Blad. UP: 2. 5. mai 1955.
  7. ↑ «Bumba undir politistøðina». Sosialurin (på færøysk): 3. 26. november 1955.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Klaksvíkstriden&oldid=25813329»