Færøyske juleskikker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Folkedans fra Viðareiði. Slike ringdanser med tilhørende kvad har tradisjonelt blitt praktisert på dansekvelder i juletider.

Færøyske juleskikker er særtrekk ved julefeiringenFærøyene. Den færøyske julefeiringen har store likheter med tradisjonene i resten av Norden. Feiringen er i all hovedsak en høytid forbundet med kristendommen, men har tatt opp i seg elementer fra folketroen og førkristen, norrøn kultur. Den færøyske kirkehistorien går tilbake til omkring år 1000. På dette tidspunktet hadde Færøyene hatt norrøn bosetning i om lag 200 år. Juleskikkene gjenspeiler at den norrøne kulturen på Færøyene tok opp i seg noen keltiske elementer, antageligvis fordi noen norrøne bosettere kom hit via De britiske øyer.

Tradisjonelt varer julefeiringen fra julaften den 24. desember og frem til tyvendedagen den 13. januar. Dette tidsrommet kalles millum jólanna, «mellomjul». Julaften betraktes ofte som høydepunktet for julefeiringen. Denne dagen blir gjerne markert med kveldsgudstjeneste og påfølgende familieselskap med julemat.

Det færøyske jól (IPA: [jɔul]) er et fellesskandinavisk begrep med norrønt opphav.[1] Vanlige hilsninger forbundet med julen er eksempelvis Gleðilig jól! («Gledelig jul!»), Eg ynski tykkum eini gleðilig jól («Jeg ønsker dere en gledelig jul») samt Hava jól og góðar dagar («Ha jul og gode dager»). Å markere høytiden, uttrykkes som at halda jól, «å holde jul».

Julemat[rediger | rediger kilde]

Tradisjonell, færøysk mat i vinterhalvåret.

Julematen er spesielt knyttet til festmåltidet på julaften. Den neste store festdagen er andre juledag, da man gjerne besøker slekt eller venner og blir servert mat og drikke. Julematen kan være tradisjonell, færøysk mat av fisk eller får. Fårekjøttet er helst tilberedt på samme måte som skerpikjøt, en tørket spekeskinke som er mest vanlig som pålegg. En vanlig hovedrett har vært skinsakjøt, som er kokt og salttørket lamme- eller fårekjøtt. Det fineste stykket, skinsasíða, blir ofte rullet sammen som en pølse og servert som festmat.[2]

Den vanligste maten på julaften i nåtiden er det som færøyingene kaller «dansk mat», altså ande- eller gåsestek. Færøyinger med særlig tilknytning til Danmark vil ofte foretrekke svineribbe.[3] Vanlig tilbehør er poteter og rødkål. Ferske grønnsaker inngår generelt sett lite i det tradisjonelle, færøyske kjøkkenet. Mange ingredienser til den moderne julematen er derfor importert.

Nisser og vetter[rediger | rediger kilde]

Fra sangen «Eg eri jólamaðurin» av Marius Johannesen:
Eg eri jólamaðurin við stórum gráum skeggi, í koti og svørtum knæbuksum, eg búgvi í hulduheyggi.

Julenissen, på færøysk jólamaðurin (IPA: [ˈjɔulaˌmɛavʊɹin], «julemannen»), som tradisjon kom til Færøyene med utenlandske handelsreisende. Dagens forestilling om julenissen er først og fremst inspirert av vestlig populærkultur, og i all vesentlighet bragt til Færøyene fra Danmark etter 1970. Det er vanlig å si at julenissen bor i Finland, på Grønland eller på Nordpolen. Julenissen er den som ifølge forestillingen kommer med gavene som blir pakket opp julaften.

Opprinnelig var forestillingen om julenissen sterkt knyttet til vetter fra færøysk folketro, slik som beskrevet i Marius Johannesens sang «Eg eri jólamaðurin». I folketroen har man tenkt på nisser som små, gråkledde menn med skjegg og rød topplue, ikke ulikt den norske fjøsnissen. I færøysk folketro bor vettene i jordhauger ute i den karrige og tåkefylte utmarken.

På Færøyene, Island og Shetland har julebukktradisjonen navn etter trollkjerringen Grýla, som i folketroen har blitt knyttet til julefeiringen. På Færøyene har det vært vanlig å ganga grýla, utkledt som vetter, på fetetirsdagskvelden.[4][5]

Dansekvelder[rediger | rediger kilde]

Den færøyske tradisjonen for ringdans og kvad er bevart fra førkristen tid. Overleveringen har vært utpreget muntlig, og i de tilfellene der kvadene er hentet fra utlandet, er de færøyske versjonene ofte forkortet. Noen kvad har kristen tematikk, i overveiende grad hentet fra bibelske motiver og helgenfortellinger.[6]

Frem til 1900-tallet markerte julen innledningen på perioden med dansekvelder, som varte hver søndag til faste.[7][8] Derfor ble julen også tid da mange forlovelser ble inngått. Dansekveldene ble gjerne avholdt i etterkant av kirkegang, da folk fra ulike bygder kunne møtes. Man fikk en fast fordeling av dansekvelder mellom nabobygder, og talte om jólabygdir den 25. desember, nýggjársbygdir den 1. januar, trettandabygdir den 6. januar og kyndilsmessubygdir den 2. februar.[9] Dansekveldene ble etterhvert mindre utsvevende som følge av den mer pietistiske kulturen på Færøyene.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Jól». Føroysk orðabók (færøysk). Orðabókagrunnurin. Besøkt 11. desember 2015.  Jól er et intetkjønnsord som kun finnes i flertallsform.
  2. ^ Joensen, Jóan Pauli (2003). «Færøsk madkultur. En oversigt» (dansk). Fróðskaparsetur Føroya. Arkivert fra originalen 9. november 2013. 
  3. ^ Workman, Matthew (24. desember 2009). «Christmas Bonus Episode» (engelsk). Faroe Islands Podcast. Besøkt 26. desember 2013.  Intervju med Heri Simonsen.
  4. ^ Gunnell, Terry (1995). The Origins of Drama in Scandinavia (engelsk). Cambridge: D.S. Brewer. s. 162–167. ISBN 978-0-85991-458-1. 
  5. ^ Piø, Iørn (1994). «Christmas Traditions in Scandinavia». I Pettitt, Thomas og Søndergaard, Leif. Custom, Culture and Community in the Later Middle Ages: A Symposium (engelsk). Odense: Odense Universitetsforlag. s. 59. ISBN 978-87-7838-021-0. 
  6. ^ McKnight, George H. (1920). «Ballad and Dance». Modern Language Notes (engelsk), 35 (8), s. 464–473. ISSN 0026-7910. 
  7. ^ Andreassen, Eyðun (1992). Folkelig offentlighed. En undersøgelse af kulturelle former på Færøerne i 100 år (dansk). København: Museum Tusculanums Forlag. s. 144–145. ISBN 978-87-7289-171-2. 
  8. ^ a b Opielka, Andrea Susanne og Brix, Kirsten (2011). Danse- og sanglege på Færøerne. Oprindelse, udbredelse, nutidig tradition (dansk). Tórshavn: Faroe University Press. s. 311–316. ISBN 978-99918-65-33-1. 
  9. ^ Joensen, Jóan Pauli (2003). I ærlige brudefolk. Bryllup på Færøerne (dansk). København: Museum Tusculanums Forlag. s. 25–28. ISBN 978-87-7289-808-7. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Rossel, Sven Hakon og Elbrønd-Bek, Bo (1996). Christmas in Scandinavia (engelsk). Lincoln: University of Nebraska Press. ISBN 978-0-8032-3907-4.