Portal:Færøyene/sted
Dette arkivet har 38 oppføringer, hver oppføring vil vises ca. 10 dager i året på portalsiden, med mindre feltet er konfigurert for tilfeldig valg. Hvis oppføringen du har lagt til ikke har dukket opp i denne telleren ennå kan du prøve å . Hvis det ikke fungerer, sjekk at du har lagt til malen {{les mer}} i oppføringen.
| Innhold: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 |
1
Fugloy (IPA: [ˈfʊgːlɔj] eller [ˈfʊglɪ], dansk: Fuglø) er en av de atten øyene som utgjør Færøyene, og er den minste av de seks Norðoyar (Nordøyene). Fugloy ligger lengst nordøst i øyriket. Øyas innbyggere er fordelt på de to bygdene Hattarvík og Kirkja. Øya utgjør Fugloyar kommuna, som med sine 40 innbyggere per 1. januar 2009, er den minste kommunen på Færøyene. Fraflytting og manglende økonomisk vekst gjør Fugloys videre eksistens som et levende samfunn høyst usikker. Les mer…
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 1. januar og 10. januar
2
Hov (IPA: [ˈhoː], dansk: Hove) er en bygd på Suðuroy, den sørligste av Færøyene. Bygda er den eneste i Hovs kommuna. Hov ligger midt på østkysten av Suðuroy, ved fjorden Hovsfjørður, der den 1,7 hektar store holmen Hovshólmur befinner seg. Hov er en av Færøyenes eldste bygder, og er nevnt i Færøyingesaga. Sagaen forteller om Havgrímur, en vikinghøvding som bodde i Hov i det 900-tallet. Han dyrket hedenske (førkristne) guder ved et gudehov, derav bygdas navn.
Les mer…
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 11. januar og 20. januar
3
Lambi (dansk: Lamhauge), eller Lamba, er en bygd på Færøyene. Den ligger i enden av Lambavík på Eysturoys østkyst, og heller ikke langt fra Skálafjørður. Lambi er en del av Runavíkar kommuna. Husene i bygda følger veien gjennom en trang dal, og nede ved fjorden er det en liten fiskerhavn. På havna er det en stor stein som ingen ønsker å fjerne fordi den ifølge gammel folketro er bebodd av huldufólk. Selve bygda er rent historisk en bondebygd, og er første gang nevnt skriftlig i Hundebrevet fra 1300-tallet. Les mer…
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 21. januar og 29. januar
4
Skálavík (IPA: [ˈskɔalavʊik], dansk: Skålevig) er en bygd på Færøyene. Den ligger lengst øst i en liten vik på Sandoy, og er administrasjonssentrum og eneste bebyggelse i Skálavíkar kommuna. 1. januar 2009 hadde Skálavík 169 innbyggere, mot 225 i 1985 og mot 246 i 1960. Dette gjør den til den største bygda på Sandoys østkyst, samt den tredje største bygda på hele øya etter Sandur og Skopun. Les mer…
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 30. januar og 8. februar
5
Akraberg er det sydligste punktet på Suðuroy og Færøyenes nest sydligste punkt. Ved plassen finnes et fyr og en radiosender. Fem kilometer syd for kysten av Akraberg finnes Færøyenes sydligste punkt Munkurin. Sundet mellom Munkurin og Suðuroy er beryktet for dets voldsomme strømmer. I 1884 styrtet også Munkurin delvis sammen. Les mer…
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 9. februar og 18. februar
6
Kunoy (IPA: [ˈkuːnɪ], dansk: Kunø) er en bygd på Færøyene. Den ligger på vestkysten av øya Kunoy, som den har sitt navn fra, og er administrasjonssentrum i Kunoyar kommuna. 1. januar 2009 hadde Kunoy 84 innbyggere, mot 49 i 1985. Bygda Kunoy er første gang nevnt i Hundebrevet. Les mer…
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 19. februar og 27. februar
7
Stóra Dímun (IPA: [ˈstɔuɹa ˈdʊimʊn], dansk: Store Dimon), ofte bare Dímun, er en øy i den sørlige delen av Færøyene med et areal på 2,5 km². Til tross for dens utilgjengelighet er den bebodd, og er en av verdens minste bebodde øyer om sådan. 1. januar 2009 hadde Stóra Dímun 8 innbyggere, mot 3 i 1985.Samtlige er bosatt på gården Dímun, og dagens gårdbruker er den syvende generasjonen av sin familie på øya.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 28. februar og 8. mars
8
Hestur (IPA: [ˈhɛstʊr], dansk: Hestø), eller Hestoy, er en av Færøyene, og ligger vest for hovedøya Streymoy. I nord ligger Koltur, og i sør Sandoy. Hestur utgjorde Hests kommuna sammen med Koltur inntil 1. januar 2005, da denne inngikk i Tórshavnar kommuna. Øya har kun én bygd, Hestur, som ligger på østkysten. Fra bygda er det god utsikt over til Gamlarætt, Kirkjubøur og Velbastaður på Streymoy. 1. januar 2009 hadde 32 innbyggere, mot 58 i 1985.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 9. mars og 17. mars
9
Mykines (IPA: [ˈmiːtʃɪneːs]) er den vestligste av øyene som utgjør Færøyene. Den er kjent som et fugleparadis, med store fuglefjell og hekkende sjøfugl. Øya måler 10,3 km², og 1. januar 2009 hadde den 17 fastboende innbyggere samt ca. 1 200 sauer. På Mykines finnes det bare en bygd, Mykines. Frem til utgangen av 2004 dannet øya en egen kommune, Mykinesar kommuna, som da ble slått sammen med Sørvágs kommuna.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 18. mars og 27. mars
10
.JPG)
Runavík (IPA: [ˈɹuːnavʊik], dansk: Runevig) er er et tettsted på Færøyene. Runavík ligger ved Skálafjørður, sør på øya Eysturoy, og er en del av en rundt 10 km langt bosetningsområde som strekker seg langs fjordens østlige bredde. Runavík er administrasjonssenter i Runavíkar kommuna, som i dag omfatter store deler av dette bosetningsområdet. Stedet er i dag et av Færøyenes største tettsteder, og har en viktig havn og fiskeindustri. 1. januar 2009 hadde Runavík 496 innbyggere, mot 406 i 1985.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 28. mars og 6. april
11
Slættaratindur (882 moh.) er Færøyenes høyeste fjell. Det ligger helt nord på Eysturoy, Færøyenes nest største øy, mellom Eiði i vest, Gjógv i nordøst og Funningur i øst.
Som det færøyske navnet Slættaratindur antyder, har fjellet en forholdsvis flat topp. Som alle andre fjell på Færøyene, er toppen snøfri om sommeren. Oppstigningen er bratt, men teknisk enkel. Det går organiserte fjellvandringer til toppen, der man i klarvær har utsyn over hele øyriket.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 7. april og 15. april
12
Haldarsvík (IPA: [ˈhaldaɻʂˌvʊik], dansk: Haldersvig), eller Haldórsvík, er en bygd nordøst på øya Streymoy, den største av Færøyene. Blant mange færøyinger er stedet kjent som bare Vík. Haldarsvík ligger i Sunda kommuna. 1. januar 2009 hadde Haldarvík 142 innbyggere, mot 207 i 1985.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 16. april og 25. april
13
.jpg)
Klaksvík (IPA: [ˈklakːsvʊik]) er Færøyenes nest største by. Den ligger på Borðoy, den største av Norðoyar. Klaksvík er Færøyenes fiskerihovedstad, og regnes som hovedbyen på Norðoyar. Byen har imidlertid ikke noen lang historie som by, men vokste derimot frem i rekordfart etter etableringen av det kongelige danske handelsmonopols filial på stedet. Siden 1913 har Klaksvík vært preget av rederi- og handelsviksomheten J.F. Kjølbro. Klaksvík ble Færøyenes nest største by omkring 1940, og ble i etterkrigstiden kjent for Klaksvíkstriden. 1. januar 2010 hadde byen 4 591 innbyggere.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 26. april og 4. mai
14
Víkarbyrgi (IPA: [ˈvʊikaɹˌbɪɹdʒɪ], dansk: Vigerbirge) er en fraflyttet bygd på Færøyene. Den ligger ved Víkarfjørður på Suðuroys østkyst. Til bygda regnes også Hamrabyrgi, som er adskilt med en liten elv. De to bygdene ble lagt øde av Svartedauden i 1349, og var begge ubebodd frem til omkring 1830. I dag regnes bygda som fraflyttet, selv om den riktignok har én registrert innbygger.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 5. mai og 14. mai
15
Porkeri (IPA: [ˈpɔɻtʃʰɹɪ], dansk: Porkere) er en bygd i Vágsfjørður på Suðuroy, en av Færøyene. Nabobygder er Vágur og Hov. Porkeri er den eneste bygda i Porkeris kommuna, som ble opprettet i 1908. Bygdas største attraksjon er nok den gamle trekirken fra 1847, men man finner også et bygdemuseum i Porkeri. 337 innbyggere i 2008.
Sagnet forteller at de første nordboerne som bosatte seg i området fant små knokler av griseføtter (færøysk: purkur) i jorden, som de videre bygde et steingjerde rundt. Derfor fikk bygda navnet Purkurgerði, som senere ble til Porkeri. Gamle ruinrester fra 700-tallet i området tyder på at keltiske eneboere har bodd der. Arkeologene har, ved siden av kirken, funnet tegn på at nordboere har bosatt seg der omkring år 1000. Der er planer om utgravinger. Første gang Porkeri er nevnt i skrifter er i en kongelig jordebok fra 1350, i de såkalte Hundebrevene, som omtaler en hundeeier.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 15. mai og 24. mai
16
.jpg)
Skarð (IPA: [ˈskɛaɹ], Skår) er en fraflyttet bygd øst på Kunoy, en av Færøyene. Bygda er omgitt av steile klipper, og har sannsynligvis fått sitt navn etter et innhugg (skår) i et av de omkransende klippene, Skarðsgjógv (Skårsjuvet). Skarð ble rammet av en fiskeulykke (som følge av en overraskende snøstorm) den 23. desember 1913, da alle syv arbeidsføre menn i bygda druknet. De gjenlevende mennene var en liten gutt og en eldre mann, og innen 1919 hadde samtlige beboere i Skarð flyttet til Haraldssund, ca. 7 kilometer lengre sør på øya.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 25. mai og 2. juni
17
.JPG)
Skopun (IPA: [ˈskoːpʊn], dansk: Skopen) er den nordligste bygda på Sandoy, en av Færøyene. Skopun ligger i Skopunar kommuna, og er den eneste bygda i kommunen. 1. januar 2009 bodde det 504 personer i Skopun, mot 608 i 1985. Skopun er eneste bebyggelse i Skopunar kommuna.
Skopun ble grunnlagt 1. april 1833, men stedet var også bebodd allerede i middelalderen. Tradisjonelt har innbyggerne i Skopun vært sjømenn, dette forklarer hvorfor husene der ligger så tett sammen.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 3. juni og 12. juni
18
Gásadalur (IPA: [ˈgɔaːsaˌdɛaːlʊɹ], dansk: Gåsedal) er en bygd på Færøyene. Den ligger vest på øya Vágar, men er adskilt fra havet med høye klipper, dog med vakker utsikt over havet og Mykines. Tre fjell på ca. 700 moh. (deriblant Árnafjall) ligger rundt bygda. Gásadalur lå frem til 2005 i Bíggjar kommuna, da denne ble innlemmet i Sørvágs kommuna. 1. januar 2009 hadde Gásadalur 22 innbyggere, mot 21 i 1985. Bygda er konstant truet av fraflytting grunnet sin avsideliggenhet.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 13. juni og 21. juni
19
Sandoy (IPA: [ˈsandɔi] / [ˈsandɪ], dansk: Sandø) er den femte største av øyene som utgjør Færøyene. Sandoy har fått sitt navn etter sandstrendene langs kysten. Øya regnes som den flateste av de store øyene. Her er det verken tunneler eller bratte fjellveier, så Sandoy egner seg relativt godt til sykling. De fleste på Sandoy lever av fiske, selv om det her, som på de andre øyene, også er et betydelig sauehold. 1. januar 2009 hadde Sandoy 1 383 innbyggere, mot 1 682 i 1985.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 22. juni og 1. juli
20
Nólsoy (IPA: [ˈnœlsɔi]) er en øy som ligger sentralt på Færøyene, øst for Streymoy. Det er bare én bosetning på øya, Nólsoy på den nordvestlige kysten på Strongin, en halvøy som er forbundet med resten av øya med en én meter smal tange. Øya har også et fjell, Eggjarklettur (371 moh). Nólsoy har verdens største koloni av havsvaler. Øya utgjorde fra 1876 til 2005 en egen kommune, Nólsoyar kommuna, men ble deretter innlemmet i Tórshavnar kommuna, sammen med resten av hovedstadsdistriktet. Ferjeturen fra Nólsoy til Tórshavn tar omtrent 20 minutter.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 2. juli og 11. juli
21
.JPG)
Hvannasund (IPA: [ˈkvanːasʊnd]) er en bygd på Færøyene, og ligger på sørkysten av Viðoy, vendt mot Norðdepil på Borðoy. Hvannasund er administrasjonssentrum i Hvannasunds kommuna, som omfatter Hvannasund, Norðdepil, Depil, Múli og Norðtoftir. Hvannasund er ved siden Viðareiði den eneste bygda på Viðoy. Hvannasund har siden 1963 hatt forbindelse med Norðdepil via en veidemning, og forbindelse med Klaksvík via to tunneler siden 1967. Fergeforbindelsen med øyene Fugloy og Svínoy gjør også Hvannasund trafikkmessig viktig for Norðoyar.
1. januar 2009 hadde Hvannasund 260 innbyggere, mot 244 i 1985.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 12. juli og 20. juli
22
Depil (IPA: [deːpɪl], dansk: Deble) er et sted på Færøyene, beliggende på øya Borðoy i Hvannasunds kommuna. Depil ligger mellom Norðdepil og Norðtoftir. Den lille bygda er i dag fraflyttet om man ser bort fra hovedgården, hvor det bor 1 person per 1. januar 2009.
Depil er nevnt for første gang i 1584, men kan være eldre. Den moderne færøyske betydningen av ordet depil er «sentrum», «punkt» eller «møtested», slik som depill på islandsk. Stedsnavnet har imidlertid oldnordisk opphav, depill, som betyr noe i nærheten av «vassdrag». Lignende betydning finnes i stedsnavn på Shetland, slik som Loch of Winyadepla.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 21. juli og 30. juli
23
Vágar (IPA: [ˈvɔːar], dansk: Vågø), eller Vágoy, er den tredje største av øyene som utgjør Færøyene. I likhet med de øvrige øyene er Vágar av vulkansk opphav, og preget av dramatiske landskapsformer. Øya er totalt 177 kvadratkilometer stor, og er hjem til 3 067 personer per 1. januar 2009. Innbyggerne er fordelt på seks tettsteder og bygder i to kommuner. Miðvágur og Sørvágur er i dag noen av de folkerikeste tettstedene på Færøyene. Steder som Gásadalur og Bøur har blitt fraflyttet i økende grad, og to av bygdene, Slættanes og Víkar, er fullstendig forlatte. Likevel er Vágar en av de mest folkerike øyene, og innbyggertallet vokser årlig. På Vágar finner man også den internasjonale og eneste flyplassen til den lille øynasjonen, Vágar lufthavn.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 31. juli og 8. august
24
Suðuroy (IPA: [ˈsuːwʊrɔi] / [ˈsuːri], dansk: Suderø) er den sørligste og den fjerde største av øyene som utgjør Færøyene. Øya har et areal på 163,7 km², og en befolkning på 5 041 (2004). Folketallet har sunket årlig siden 1950-tallet. Fra nord til sør finner man følgende bygder på Suðuroy: Sandvík, Hvalba, Froðba, Tvøroyri, Trongisvágur, Øravík, Fámjin, Hov, Porkeri, Vágur, Akrar, Lopra og Sumba. Det svært gamle bostedet Víkarbyrgi ble forlatt på slutten av 1990-tallet. Et lignende sted, Akrarbyrgi, ble forlatt i middelalderen, og legenden forteller at folket i Hørg (i Sumba) kan spore slekten sin tilbake til dette stedet, som ligger lengst sør på øya. To andre bygder ble etablert på midten av 1800-tallet: Tjaldavík i en bukt øst for Øravík, og Fámará i en dal vest for Vágur. De er begge blitt forlatt igjen.
Øya kalles ofte «Lille Danmark». Til motsetning fra mesteparten av færøyinger, er majoriteten av innbyggerne her for å opprettholde Det danske Riksfellesskap og ikke ta selvstendighet fra Danmark. Dialekten deres, suðuroyarmál, er også språkelig nærmere dansk enn tradisjonell færøysk språk .
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 9. august og 18. august
25
Sørvágsvatn, eller også kalt Leitisvatn, er Færøyenes største innsjø, og ligger på øya Vágar. Steder ved innsjøen er Miðvágur, Vatnsoyrar og Sørvágur (med Vágar lufthavn). Vann fra innsjøen føres via Bøsdalaá og Bøsdalafossur ut i Atlanterhavet.
Gjennomsnittlig dybde er 27,5 meter, mens hele innsjøens overflate måler 3,4 kvadratkilometer.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 19. august og 28. august
26
Nólsoyarfjørður er et bredt sund i Tórshavnar kommuna mellom øyene Streymoy og Nólsoy på østsiden av Færøyene. Sundet er den mest traffikerte skipsleia på Færøyene og benyttes av all båttrafikk til og fra hovedstaden Tórshavn, og det ligger også ofte skip for ankring i Nólsoyarfjørður.
Sundet er om lag 10,5 kilometer langt fra Borðan fyr og Kirkjubønes som markerer overgangen til Atlanterhavet i sør og nordover til Byrgistangi hvor Tangafjørður fortsetter nordover.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 29. august og 6. september
27
Mikladalur er en bygd på Færøyene. Den ligger på østkysten av Kalsoy, som ligger i regionen Norðoyar. Mikladalur er første gang nevnt i Hundebrevet fra slutten av 1300-tallet. Bygda var tidligere sentrum i Mikladals kommuna, og ble innlemmet i Klaksvíkar kommuna sammen med nabobygda Trøllanes i 2005. 1. januar 2009 hadde Mikladalur 39 innbyggere, mot 55 i 1985.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 7. september og 16. september
28
Vatnsoyrar (IPA: [vatnsɔiɹaɹ], dansk: Vandsøre) er en bygd på Færøyene. Den ligger ved nordenden av Færøyenes største innsjø, Sørvágsvatn, på Vágar, og er dermed den eneste færøyske bygda som ikke ligger ved havet. Vatnsoyrar var tidligere en del av Miðvágs kommuna, som fra 2009 er en del av Vága kommuna. 1. januar 2009 hadde Vatnsoyrar 56 innbyggere, mot 62 i 1985. Bygda er i dag kjent for å huse vindusprodusenten Vatnsoyrar Snikkaravirki og Brøðrasamkomans bedehus, Zarepta. Vatnsoyrar er en av Færøyenes yngste bygder, og ble grunnlagt av tre menn den 21. oktober 1921.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 17. september og 25. september
29
Akraberg er det sydligste punktet på Suðuroy og Færøyenes nest sydligste punkt. Ved plassen finnes et fyr og en radiosender. Fem kilometer syd for kysten av Akraberg finnes Færøyenes sydligste punkt Munkurin. Sundet mellom Munkurin og Suðuroy er beryktet for dets voldsomme strømmer. I 1884 styrtet også Munkurin delvis sammen.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 26. september og 5. oktober
30
Tórshavn (IPA: [ˈtʰɔuʂhaun]) er Færøyenes hovedstad, og ligger på østkysten av hovedøya Streymoy, i le av øya Nólsoy. Byen ble grunnlagt av norske landnåmsmenn i 825, og vokste opp omkring tingstedet på halvøya Tinganes. Tinganes er fremdeles sete for Lagtinget (Løgtingið). I motsetning til mange andre nordiske byer med trehusbebyggelse, har Tórshavn aldri vært rammet av en omfattende bybrann. Derfor finnes det i gamlebyen mange hus fra 1500- og 1600-tallet.
Byen er landets kulturelle, økonomiske og trafikale sentrum. Ved kommunesammenslåinger har Kaldbak (1976), Hvítanes og Hoyvík (1978), Argir (1997), Kollafjørður (2001), Kirkjubøur, Hestur og Nólsoy (2005) blitt deler av Tórshavnar kommuna, men kun Hoyvík i nord og Argir i sør kan betraktes som egentlige bydeler. Tórshavn hadde 12 384 innbyggere den 1. januar 2009, mens medregnet Argir og Hoydal hadde byen 17 759 innbyggere. Tórshavnar kommuna nådde 20 000 innbyggere den 21. august 2009.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 6. oktober og 15. oktober
31
Argir (IPA: [ˈaɹʤɪɹ], dansk: Arge) er et tettsted på Færøyene. Argir var tidligere en egen bygd, men har nå vokst sammen med hovedstaden Tórshavn. Argir lå først i Tórshavnar uttanbíggja kommuna fra 1930 til 1978, og deretter i Argja kommuna. Kommunen ble innlemmet i Tórshavnar kommuna i 1997. 1. januar 2009 hadde Argir 1 908 innbyggere, mot 1 260 i 1985.
Navnet Argir kommer av norrønt ærgi, «sommerbeite». På grunnlag av dette har lingvister foreslått å omdøpe stedet til Ærgir.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 16. oktober og 24. oktober
32
Leirvík (IPA: [ˈlɔɹvʊik], dansk: Lervig), eller Lorvík, er en bygd på Færøyene. Leirvík ligger ved Leirvíksfjørður på østkysten av den nest største av øyene, Eysturoy, og er en viktig fiskerihavn idet fiskeriet også er største næringsvei. Leirvík ligger i Eysturkommuna, og utgjorde tidligere Leirvíkar kommuna. 1. januar 2010 hadde Leirvík 877 innbyggere, mot 789 i 1985 og 618 i 1960.
Arkeologiske utgravinger viser at vikinger bosatte seg i området på 800-tallet, og at det lå en gård på stedet på 900-tallet. Bygda er første gang nevnt skriftlig i Hundebrevet fra slutten av 1300-tallet.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 25. oktober og 3. november
33
.JPG)
Viðoy (IPA: [ˈviːɔi], dansk: Viderø) er en av de atten øyene som utgjør Færøyene, og er med sine 41 km²den nest største av de seks øyene i regionen Norðoyar. Øya er inndelt i to kommuner, Viðareiðis kommuna på nordøstkysten og Hvannasunds kommuna på sørøstkysten, hvor øyas to eneste bygder, Viðareiði og Hvannasund, er administrasjonssentre. Øyas navn kommer fra det færøyske viður («ved»), til tross for at det ikke vokser noen trær på øya, og henspiller på rekved fra Sibir og Nord-Amerika som tidligere var en svært viktig ressurs på de treløse Færøyene.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 4. november og 12. november
34
Miðvágur (IPA: [ˈmiːvɔavuɹ], dansk: Midvåg) er et tettsted på Færøyene, sør på øya Vágar. Miðvágur var administrasjonssentrum i Miðvágs kommuna frem til 1. januar 2009, da fikk tilsvarende funksjon i nye Vága kommuna. 1. januar 2009 hadde Miðvágur 1 062 innbyggere, en liten økning fra 1980- og 1990-tallet. Dette gjør Miðvágur til et av Færøyenes største tettsteder.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 13. november og 22. november
35
Stóra Dímun (IPA: [ˈstɔuɹa ˈdʊimʊn], dansk: Store Dimon), ofte bare Dímun, er en øy i den sørlige delen av Færøyene med et areal på 2,5 km². Til tross for dens utilgjengelighet er den bebodd, og er en av verdens minste bebodde øyer om sådan. 1. januar 2009 hadde Stóra Dímun 8 innbyggere, mot 3 i 1985.Samtlige er bosatt på gården Dímun, og dagens gårdbruker er den syvende generasjonen av sin familie på øya.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 23. november og 2. desember
36
Suðuroy (IPA: [ˈsuːwʊrɔi] / [ˈsuːri], dansk: Suderø) er den sørligste og den fjerde største av øyene som utgjør Færøyene. Øya har et areal på 163,7 km², og en befolkning på 5 041 (2004). Folketallet har sunket årlig siden 1950-tallet. Fra nord til sør finner man følgende bygder på Suðuroy: Sandvík, Hvalba, Froðba, Tvøroyri, Trongisvágur, Øravík, Fámjin, Hov, Porkeri, Vágur, Akrar, Lopra og Sumba. Det svært gamle bostedet Víkarbyrgi ble forlatt på slutten av 1990-tallet. Et lignende sted, Akrarbyrgi, ble forlatt i middelalderen, og legenden forteller at folket i Hørg (i Sumba) kan spore slekten sin tilbake til dette stedet, som ligger lengst sør på øya. To andre bygder ble etablert på midten av 1800-tallet: Tjaldavík i en bukt øst for Øravík, og Fámará i en dal vest for Vágur. De er begge blitt forlatt igjen.
Øya kalles ofte «Lille Danmark». Til motsetning fra mesteparten av færøyinger, er majoriteten av innbyggerne her for å opprettholde Det danske Riksfellesskap og ikke ta selvstendighet fra Danmark. Dialekten deres, suðuroyarmál, er også språkelig nærmere dansk enn tradisjonell færøysk språk .
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 3. desember og 11. desember
37
Tvøroyri (IPA: [ˈtvøːɹɔiɹɪ], dansk: Tværå) er det største tettstedet på Suðuroy, den sørligste av Færøyene. Tvøroyri er administrasjonssentrum for Tvøroyrar kommuna, som også omfatter Froðba, Trongisvágur, Øravík og Øravíkarlíð, 1. januar 2009 hadde Tvøroyri 1 104 innbyggere, mot 1 405 i 1985.
Tvøroyri har en god infrastruktur som øyas viktigste by. Her finner man blant annet hotell, lokalmuseum og Suðuroys sykehus. Fiskeri- og handelshavnen ligger beskyttet inne i Trongisvágsfjørður, og har en dybde på 7 meter. Ved siden av Vágur er dette Suðuroys viktigste havn. 13 skip med en samlet tonnasje på 4 243 bruttoregistertonn hører hjemme her. Tolv av disse er fiskefartøyer (2002). Bilfergen M/F «Smyril», som har daglige anløp her, knytter Tvøroyri sammen med hovedstaden Tórshavn.
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 12. desember og 21. desember
38
Mikladalur er en bygd på Færøyene. Den ligger på østkysten av Kalsoy, som ligger i regionen Norðoyar. Mikladalur er første gang nevnt i Hundebrevet fra slutten av 1300-tallet. Bygda var tidligere sentrum i Mikladals kommuna, og ble innlemmet i Klaksvíkar kommuna sammen med nabobygda Trøllanes i 2005. 1. januar 2009 hadde Mikladalur 39 innbyggere, mot 55 i 1985
rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 22. desember og 30. desember
39
Klaksvík (IPA: [ˈklakːsvʊik]) er Færøyenes nest største by.
Den ligger på Borðoy, den største av Norðoyar. Klaksvík er Færøyenes fiskerihovedstad, og regnes som hovedbyen på Norðoyar. Byen har imidlertid ikke noen lang historie som by, men vokste derimot frem i rekordfart etter etableringen av det kongelige danske handelsmonopols filial på stedet. Siden 1913 har Klaksvík vært preget av rederi- og handelsviksomheten J.F. Kjølbro. Klaksvík ble Færøyenes nest største by omkring 1940, og ble i etterkrigstiden kjent for Klaksvíkstriden. 1. januar 2010 hadde byen 4 591 innbyggere.
40
Mykines (IPA: [ˈmiːtʃɪneːs], dansk: Myggenæs) er den vestligste av øyene som utgjør Færøyene. Mykines er kjent som et fugleparadis, med store fuglefjell og hekkende sjøfugl. Den 9,6 km² store øya hadde 13 fastboende innbyggere den 1. januar 2013, og disse er bosatt i bygden med samme navn, vest på øya. Den fremste næringsveien er sauehold, og på 2000-tallet har det vært ca. 1 200 sauer på Mykines til enhver tid.
I første halvdel av 1900-tallet var Mykines en av de største bygdene på Færøyene, og rundt den andre verdenskrig hadde øya stadig over 150 fastboende. Senere har samfunnstrender som industrialisering og sentralisering, samtidig med fremveksten av Færøyene som en moderne fiskerinasjon, påvirket øysamfunnet sterkt. Siden 1950-årene har Mykines opplevd stor fraflytting og nedgang i folketallet.
Mykines anløpes av helikopter hele året og av ferge i sommerhalvåret, men er ofte isolert på grunn av uvær.