Tidslinje over Færøyenes historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Færøyenes historie strekker seg tilbake til omkring år 625, med den første menneskelige bosetningen på øyene. Her følger en kort oversikt.

Før 1500[rediger | rediger kilde]

Fårebrevet fra 1298

1500-tallet[rediger | rediger kilde]

Skansin, bygd av Magnus Heinason rundt 1580
  • 1524Christian II er i pengeknipe og forsøker å låne penger av Henrik VIII av England, som til gjengjeld tilbyr Færøyene og Island i pant. Henrik VIII avslår tilbudet.
  • 1536 – Borgerkrigen i Danmark avsluttes, men har kostet Christian III mye og dermed kommet i en pengeknipe. Han prøver å låne 100 000 pund hos Henrik VIII, og blir tilbudt Færøyene og Island i pant. Hanrik VII avslår for andre gang tilbudet.
  • 1538Reformasjonen kommer til Færøyene, som blir et prosti under Bergens biskop.
  • 1547 – Latinskolen ble grunnlagt.
  • 1579 – Den færøyske sjøhelten Magnus Heinason får handelsmonopol på all handel til og fra Færøyene.
  • 1573 – Magnus Heinason mister handelsmonopolet etter beskyldninger om svindel og dårlige varer.
  • 1580 – Magnus Heinason bygde Skansin i Tórshavn som vern mot sjørøvere.
  • 1589 – Magnus Heinason blir dømt til døden ved henrettelse for sjørøveri i København til fordel for Nederland.

1600-tallet[rediger | rediger kilde]

  • 1619 – København overtar handelsmonopolet fra Bergen
  • 1620 – Færøyene blir underlagt Sjællands biskop
  • 1687 – Den nye Norske Lov blir innført på Færøyene

1800-tallet[rediger | rediger kilde]

V.U. Hammershaimb
  • 1814 – Færøyene forblir en del av Danmark, når Norge går ut av union med Danmark og over til en union med Sverige.
  • 1816 – Det færøyske lagtinget legges ned, og Færøyene blir et dansk amt.
  • 1846V.U. Hammershaimb la grunnlaget for det færøyske skriftspråket med sin ortografi, som var et kompromiss mellom det norrøne skriftspråket og de moderne, færøyske dialektene.
  • 1848 – Færøyene blir 24. november underlagt innenriksministeriets islandske departement.
  • 1850 – Den danske grunnloven fra 1849 blir gjeldende på Færøyene.
  • 1852 – Lagtinget gjenopprettes.
  • 1856 – Opphevelse av monopolhandelen.
  • 1866Tórshavn blir kjøpstad og offisiell hovedstad.
  • 1888Julemøtet i 1888 blir starten på en nasjonal vekkelse.

1900–1950[rediger | rediger kilde]

Jóannes Patursson
Flaggskandalen

1950–1970[rediger | rediger kilde]

1970–1990[rediger | rediger kilde]

Et av de første færøyske frimerkene fra 1975
  • 1970Atli Dam, sønn av Peter Mohr Dam, blir statsminister. Han blir etterhvert Færøyenes lengstsittende statsminister med 16 år i embetet.
  • 1973 – Danmark og Grønland medlem av EF samtidig som Færøyene står utenfor.
  • 1975 – Utgivelse av de første færøyske frimerker.
  • 1980 – Etter lagtingsvalget danner Pauli Ellefsen fra Sambandsflokkurin regjering sammen med Fólkaflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin – den første rene, borgerlige regjeringen siden 1959. Økonomisk gikk øyene inn i en periode med høykonjunktur og jappetid.
  • 1985Pauli Ellefsens regjering går av etter lagtingsvalget, og Atli Dam blir statsminister.
  • 1988Lagtingsvalget fører til en 10 uker lang regjeringskrise. I januar 1989 danner Jógvan Sundstein fra Fólkaflokkurin en bred regjeringskoalisjon.
  • 1989 – Økonomisk krise. Bruttonasjonalprodukt faller med en tredjedel.
  • 1989 – Frihandelsavtale med EF.

1990–2000[rediger | rediger kilde]

Fra filmen Barbara
  • 1990 – Kongsboken kommer tilbake fra Sverige. Den inneholder blant annet Fårebrevet fra 1298.
  • 1990Færøyenes herrelandslag i fotball deltar for første gang i en internasjonal kvalifiseringskamp og slår overraskende Østerrike 1–0.
  • 1991 – Atli Dam blir for tredje gang statsminister.
  • 1992 – Forbudsloven fra 1908 oppheves. Mulighet for å få kjøpt øl, vin og sprit uten rasjoneringskort på salgsmonopolet Rúsdrekkasøla Landsins.
  • 1992 – Utbrytere fra Kristiligi Fólkaflokkurin (tidligere Framburðsflokkurin) stifter Miðflokkurin.
  • 1993 – Bankkrisen fører til økonomiske nedgangstider med masseemigrasjon og massearbeidsløshet. Marita Petersen blir Færøyenes første kvinnelige statsminister i en storkoalisjon mellom Javnaðarflokkurin og Fólkaflokkurin.
  • 1994 – Velgerne vender regjeringspartiene ryggen, og særlig Javnaðarflokkurin opplever et massivt tap av velgere. Edmund Joensen fra Sambandsflokkurin danner en unionsregjering.
  • 1997 – Filmen Barbara blir en stor suksess. Hovedpersonen bygger på Beinta Broberg, og spilles av Anneke von der Lippe.
  • 1998 – Selvstyrepartiene vinner lagtingsvalget, og det dannes en selvstyreregjering med Anfinn Kallsberg fra Fólkaflokkurin som statsminister. Færøyene henvender seg til Danmark med sikte på løsrivelse.
  • 1999 – Danmark og Færøyene inngår en avtale med Storbritannia om havgrensene.

2000-tallet[rediger | rediger kilde]

Per Stig Møller og Jóannes Eidesgaard underskrev Fámjinserklæringen i 2005
  • 2000 – Færøyene tildeler de første letelisensene etter olje og gass. Statoil får, som ett av tolv oljeselskaper, tildelt tilsammen syv letelisenser.
  • 2002 – Selvstyreregjeringen får fornyet tillit ved lagtingsvalget, men unionspartiene har størst fremgang på bekostning av selvstyrepartiene.
  • 2004Lagtingsvalget gir ikke store endringer. Javnaðarflokkurin, Fólkaflokkurin og Sambandsflokkurin danner regjering med Jóannes Eidesgaard som statsminister.
  • 2005Fámjinserklæringen gir Færøyene utvidet selvstyre i utenriks- og sikkerhetspolitikken.
  • 2005Hoyvíkavtalen sikrer frihandel mellom Færøyene og Island.
  • 2006 – Færøyene er det siste land i Norden som lovbeskytter homoseksuelle mot diskriminering (§ 266b i Straffeloven).
  • 2007 – Tjóðveldisflokkurin skifter navn til Tjóðveldi.
  • 2008 – Forhandlingene mellom regjeringspartiene strander. Ved lagtingsvalget er landet én valgkrets, og i etterkant danner Javnaðarflokkurin regjering med Tjóðveldi og Miðflokkurin med Jóannes Eidesgaard som statsminister.
  • 2008 – Regjeringssamarbeidet bryter sammen, og partiene fra Jóannes Eidesgaards første regjering finner sammen med Kaj Leo Johannesen fra Sambandsflokkurin som statsminister.
  • 2009 – Færøyene blir assosiert medlem i UNESCO og observatør i EFTA.

Se også[rediger | rediger kilde]