Færøyinger
Færøyinger | |||
---|---|---|---|
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark![]() |
||
Antall | |||
80 000–90 000 | |||
Områder med stor befolkning | |||
![]() |
≈50 000 | [1][2] | |
![]() |
21 687 | [3] | |
![]() |
1 981 | [4] | |
![]() |
330 | ||
Språk | |||
Færøysk, dansk | |||
Religion | |||
Protestantisk kristendom | |||
Relaterte etniske grupper | |||
Dansker, nordmenn, svensker, islendinger, skotter, irer | |||
Færøyinger (færøysk: føroyingar [ˈføːrɪŋgar]; dansk: færinger) er en nordvesteuropeisk nasjon og etnisk gruppe fra øygruppa Færøyene. I tillegg bor et betydelig antall færøyinger utenfor Færøyene, først og fremst i Danmark. Om lag 2 000 færøyinger bor i Norge.
Færøyingenes genetiske opphav er blandet skandinavisk og skotsk-irsk (keltisk). DNA-analyser viser at færøyske menns Y-kromosomer er 87 % skandinaviske, mens færøyske kvinners arvemateriale (mtDNA) er 84 % skotsk-irsk.[5][6]
Færøyene har et betydelig indre selvstyre, men alle færøyinger er danske statsborgere. Ifølge Hjemmestyreloven av 1948 er enhver fastboende statsborger på Færøyene en færøying, det vil si også alle som er født i Danmark eller på Grønland. Folketellingen i 2011 viste at opptil 97 % av de rundt 50 000 fastboende på Færøyene regner seg selv som etniske færøyinger.[1]
Benevnelser som «færøyværing» og «færing» forekommer på norsk, men den normerte formen er «færøying».[7]
Forhistorie og kultur[rediger | rediger kilde]
Den første bosettingen på Færøyene var irske eneboere og munker som ankom fra tidlig 600-tall[8]. Dagens befolkning er imidlertid etterkommere etter den norrøne bosettingen som begynte på tidlig 800-tall. Rundt 1800 var befolkningen på litt over 5 000 mennesker, som tredoblet seg fram til 1900. Øyene har hatt stor utflytting, men beholdt sitt særegne språk, det færøyske, og kultur. Flertallet tilhører den lutherske Fólkakirkjan, med et betydelig innslag av vekkelseskristendom – 10–15 prosent av befolkningen tilhører Brøðrasamkoman.
Kjente færøyinger[rediger | rediger kilde]
- Tróndur í Gøtu, vikinghøvding. Sentral person i Færøyingesaga (945–1035)
- Turið Torkilsdóttir, første kjente, færøyske kvinne (ca. 960–ca. 1047)
- Sigmundur Brestisson, vikinghøvding. Sentral person i Færøyingesaga (961–1005)
- Magnus Heinason, sjøhelt, handelsmann og kaprer (1545-1589)
- Nólsoyar Páll, skipper, poet og nasjonalhelt (1766–1808/1809)
- Niels Ryberg Finsen, nobelprismottaker i medisin (1860–1904)
- Jóannes Patursson, kongsbonde og politiker (1866–1946)
- William Heinesen, forfatter og kunstner (1900–1991)
- Sámal Joensen-Mikines, billedkunstner (1906–1979)
- Tróndur Patursson, billedhugger og kunstner (født 1944)
- Eivør Pálsdóttir, sangerinne og komponist (født 1983)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «MT1.5.2 Fólk eftir tjóðskapi, faðir- og móðirføðilandi, ríkisborgaraskapi og øki» (færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 4. mai 2020.
- ^ «IB01030 Fólkið skift á kyn, aldur og bygd 1. januar (1985–2020)» (færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 4. mai 2020.[død lenke]
- ^ «Færøske unge flygter til Danmark», Politiken, 30. august 2006
- ^ Persons with immigrant background by immigration category, country background and sex. 1 January 2009
- ^ Jørgensen, Tove H. m.fl. (2004). «The origin of the isolated population of the Faroe Islands investigated using Y chromosomal markers». Human Genetics (engelsk). 115 (1): 19–28. doi:10.1007/s00439-004-1117-7.
- ^ Als, Thomas D. m.fl. (2006). «Highly discrepant proportions of female and male Scandinavian and British Isles ancestry within the isolated population of the Faroe Islands». European Journal of Human Genetics (engelsk). 14 (4): 497–504. doi:10.1038/sj.ejhg.5201578.
- ^ «Utanlandske stadnamn: A–Å». Språkrådet. Besøkt 7. juni 2020.
- ^ [1]