Roald Dahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Roald Dahl
Roald Dahl
Født 13. september 1916
Llandaff ved Cardiff, Wales
Død 23. november 1990
Great Missenden, Buckinghamshire, England

Roald Dahl (født 13. september 1916 i Llandaff ved Cardiff i Wales, død 23. november 1990 i Great Missenden i Buckinghamshire) var en norsk-britisk forfatter som blant annet har skrevet en rekke novellesamlinger preget av en utsøkt svart humor med overraskende vendinger, foruten rundt 30 burleske og fantastiske barnebøker hvor mange er blitt filmatisert.

Roald Dahl kjennes også som mannen i lenestolen, med teppe over knærne, som introduserte morbide, humoristiske TV-grøss i serien Tales of the Unexpected. Fra 1960 bodde Dahl i Gipsy House i Great Missenden i Buckinghamshire. Det var her han skrev flesteparten av bøkene sine. Han døde i 1990, og er gravlagt i hjembyen.

Biografi

De første årene

Roald Dahl ble født i Villa MarièFairwater Road i Llandaff i Cardiff i Wales den 13. september 1916 av norske foreldre, skipsmegleren Harald Dahl fra Sarpsborg og Sofie Magdalene Dahl (født Hesselberg) fra Oslo. Fornavnet fikk han etter polfareren Roald Amundsen, en nasjonal helt i Norge på den tiden, som også var oppvokst i nærheten. Gjennom hele barndommen og tenårene, fra han var 4 til han var 17 år, tilbrakte han sommerferiene på Tjøme i Norge. Han har skrevet om barndomsårene i sin selvbiografiske bok kalt Gutt.

I 1920 døde hans søster Astri av blindtarmsbetennelse. Omtrent en måned senere døde hans far av lungebetennelse, 57 år gammel. Hans mor besluttet likevel å bli i Storbritannia i stedet for å flytte tilbake til Norge og slektningene. Det var hennes manns ønske at deres barn skulle få en britisk utdannelse ettersom han var overbevist om at skolesystemet i Storbritannia var verdens beste.

Roald begynte først på Llandaff Cathedral School. Da han var åtte år gammel ble han sammen med fire av sine venner straffet med spanskrør av rektor for å ha sluppet en død mus i en krukke med sukkertøy i en lokal butikk som var eid av en «ondskapsfull og motbydelig» gammel kvinne som ble kalt for Mrs. Pratchett.

Deretter ble Roald sendt til flere kostskoler, noe som var en ubehagelig opplevelse for ham. Han fikk stor hjemlengsel og skrev til sin mor nær hver eneste dag. Da hun senere var død fant han ut at hun hadde spart på hvert eneste brev, samlet i små bunter og holdt sammen med grønt bånd.

«Dear Mama, jeg har det kjempefint her,» skrev Roald til moren, noe som opplagt var en løgn. Han signerte alle brevene «Boy», et klengenavn han hadde fått av sin norske barnepike. Forfatteren strevde med rettskrivning hele livet. Lettere ble det ikke av at han som liten var tospråklig. En skrivefeil som han har rettet i et brev til moren, er ordet «Thursdag».

Ved Repton School i Derbyshire ble han tvunget til å være den personlige slaven til prefekten (eldre elev som er hjelper til med å holde disiplin) og måtte sitte ved en egen pult i dennes værelse en god del av sine unge år. Han var svært høy, hele 1,98 m som voksen, og han var god i sport og ble kaptein på skolens lag i «fives» (britisk ballsport) og squash, og spilte også på fotballaget. Det økte hans popularitet. Han utviklet en interesse for fotografi. I løpet av sine år der pleide sjokoladeselskapet Cadbury stundom å sende esker med ny sjokolade til skolen for å få elevene til å teste dem. Roald pleide å drømme om å utvikle en helt ny sjokoladeplate som ville vekke oppmerksomhet hos Cadbury. Denne tanken førte senere til inspirasjon for å skrive sin tredje barnebok, Charlie og sjokoladefabrikken.

Etter at Roald Dahl avsluttet skolegangen reiste han til Canada sammen med en gjeng som kalte seg for «Public Schools' Exploring Society» og tilbrakte tre uker med å hike rundt på Newfoundland. To år senere, i juli 1934, fikk han jobb hos oljeselskapet Shell Petroleum til tross for at hans mor ville han skulle begynne på universitet. Etter to år med opplæring i Storbritannia ble han overført til Dar-es-Salaam i Tanganyika i Øst-Afrika. Sammen med kun to andre ansatte for hele landet levde han i luksus i Shell House i utkanten av Tanganyika med egen kokk og tjenere. Jobben besto i å distribuere olje til kunder over hele Tanganyika mens han også opplevde grønne mambaer og løver foruten annet dyreliv.

Andre verdenskrig

Dar-es-Saalam

I august 1939, rett før utbruddet av andre verdenskrig, ble det planlagt å fengsle alle tyske borgere i Dar-es-Salaam. De rundt femten britiske borgerne som var i Dar-es-Salaam, inkludert Dahl, ble gjort til offiserer, hver med kommando over en infanteritropp med askarier i King's African Rifles. Dahl var ubekvem med ordren, men utførte oppdraget.

Kort tid etter, i november 1939 meldte Dahl seg ved flyvåpenet. Etter en kjøretur på rundt 960 km fra Dar-es-Salaam til Nairobi ble han akseptert for flytrening sammen med 20 andre, hvorav 17 senere døde i kamp. Han fløy solo etter kun å ha trent i 7 timer og 40 minutter i en de Havilland Tiger Moth, og nøt i fulle drag å se dyrelivet i Kenya fra luften. Han fortsatte med avansert flygertrening hos RAF Habbaniya, rundt 80 km vest for Bagdad i Irak. Denne opplæringen ble etterfulgt av seks måneders trening i Hawker Hart, han ble deretter flyoffiser og ble postert til No. 80 Squadron RAF for å fly de da foreldete Gloster Gladiators. Dahl ble overrasket over å finne ut at han ikke ville bli trent i flykamp og heller ikke i hvordan man fløy en Gladiator, før han ble sendt ut i kamp i nettopp denne flytypen.

Kræsj-landing i Afrika

Den 19. september 1940 fikk Dahl ordre om å fly sin Gladiator fra Abu Suweir i Egypt til Amiriya for å tanke opp, og deretter til Fouka i Libya for enda en opptanking. Derfra skulle han fly til en flystripe rundt 50 km sør for Mersah Matruh, hvor skvadronen hans skulle befinne seg. På den siste etappen kunne han ikke finne flystripen. Drivstoffmangel, samt det faktum at natten nærmet seg, gjorde at han ble tvunget til å lande i ørkenen. Dahl valgte ut et sted han mente så trygt ut for landing, men uheldigvis traff understellet en rullestein og flyet krasjet. Krasjet gav ham en bruddskade i skallen, knuste nesen og blindet ham. Han klarte å dra seg vekk fra det brennende vraket før han besvimte. Senere skrev han om hendelsen i sitt første publiserte verk (se nedenfor). Det ble senere funnet ut i en undersøkelse av RAF at det stedet han var blitt beordret til å fly til var fullstendig feil, han hadde blitt sendt ut i et ingenmannsland mellom de engelske og italienske styrkene.

Dahl ble berget og tatt med til en førstehjelpsstasjon i Mersah Matruh hvor han gjenvant bevisstheten, men ikke synet og ble derfor overført til et militært sykehus i Alexandria i Egypt. Han ble der kortvarig forelsket i sykepleier, Mary Welland, hun var den første han så da bandasjene ble fjernet. Legene mente at han ikke hadde noen muligheter til å begynne å fly igjen, men i februar 1941, fem måneder etter at han ble innlagt, var han utskrevet og akseptert for ytterligere flytjeneste.

Slaget om Hellas

På denne tiden var 80 Squadron utplassert i Eleusis i nærheten av Athen i Hellas, og utstyrt med Hawker Hurricanes for å slåss sammen med de britiske ekspedisjonstyrkene i slaget om Hellas. Dahl fløy et erstatningsfly over Middelhavet i april 1941 uten videre instruksjon og kun syv timer praksis i en Hurricane. I slaget om Hellas hadde RAF kun 18 kampfly i Hellas, 14 Hurricane og 4 Bristol Blenheim.

Dahl havnet i sin første flykamp over byen Chalcis den 15. april der han skjøt ned en tysk Junkers Ju 88. Alene mot seks bombefly som angrep skip kunne han den 16. april kreve en annen nedskytning som sannsynlig. Den 20. april deltok Dahl i slaget om Athen sammen med skvadronlederen 'Pat' Pattle og sin kompis David Coke, og han skjøt ned ytterligere en Ju 88.

Etter at tyskerne erobret Athen ble Dahl trukket tilbake til Egypt. 80 Squadron ble satt sammen igjen i Haifa i daværende Palestina. Derfra fløy Dahl oppdrag hver eneste dag de neste fire ukene, skjøt ned en Potez 63 den 8. juni og enda en Ju 88 den 15. juni, men deretter begynte han å lide av forblindende hodepine som gjorde ham bevisstløs mens han var i luften. Han ble derfor erklært tjenesteudyktig og sent hjem til Storbritannia. Han hadde da løytnants rang.

Første publisering

Dahl begynte å skrive i 1942, etter at han var blitt overført til den britiske ambassaden i Washington i USA som assisterende flyattaché. Hans første publiserte arbeid ble trykket i Saturday Evening Post den 1. august 1942 under tittelen «Skutt ned over Libya», som beskrev hans krasj-landing med hans Gloster Gladiator. Dahl var blitt oppfordret av forfatteren C.S. Forester, kjent for sin romanserie om Horatio Hornblower, til å komme med noen anekdoter fra tiden som kampflyger. Hensikten var å utgi det som propaganda. Den opprinnelige tittelen var «A Piece of Cake» (tilsvarende «Grei skuring»), men tittelen ble endret til noe mer dramatisk, til tross for at flykrasjet ikke hadde noe med fienden å gjøre.

Dahl avsluttet krigen med graden Wing Commander, tilsvarende oberstløytnant.

Familie

Roald Dahl sammen med sin første kone den amerikanske skuespilleren Patricia Neal

Roald Dahl var gift i 30 år, fra 1953 til 1983, med den amerikanske skuespilleren Patricia Neal. De fikk fem barn: Olivia, som døde av meslinger og inflamsjon i en alder av syv år, "Tessa" (Chantal Sophia), som også har blitt forfatter, Theo, Ophelia og Lucy som er filmmanuskriptforfatter.

Theo ble stygt skadd i en alder av fire måneder da barnevogna ble påkjørt av en drosje i New York City. For en tid led han av oppsamling av væske i hodet. Som resultat av dette ble Roald Dahl involvert i utviklingen av hva som skulle bli kjent som «Wade-Dahl-Till» (eller WDT)-ventilen[1] – et redskap for å avhjelpe tilstanden.

I 1965 fikk Patricia Neal tre hjerneslag mens hun var gravid med deres femte barn. Roald Dahl tok kontroll med hennes rehabilitering og over år klarte hun etter hvert å lære seg å snakke og gå igjen. De ble skilt i 1983 etter et svært turbulent ekteskap, og han giftet seg deretter med Felicity («Liccy») Crosland som han forble gift med inntil han døde.

Den 8. april 1980 deltok Roald Dahl på Puffin Club Fair hvor han snakket og signerte bøker for et antall barn, blant annet Julien Foster som senere husker at Dahl fortalte ham hvordan han først tenkte ut ideen for James and the Giant Peach, oversatt til norsk av Axel S. Seeberg som Verdens største fersken: «Hva om det var en fersken som aldri ville stoppe å vokse?»

Ophelia Dahl er direktør og medgrunnlegger (sammen med doktor Paul Farmer) av det ukommersielle selskapet Partners in Health som tilbyr helsepleie for de mest fattige samfunn i verden. Lucy Dahl skriver manuskripter for film i Los Angeles. Tessa Dahls datter (som var inspirasjonen til «hjelpevennen» i hennes bestefars bok The BFG, på norsk som SVK som betyr «Store Vennlige Kjempe») er modellen og forfatteren Sophie Dahl. Sophie husker bestefaren som «en svært vanskelig mann – meget sterk, meget dominerende... ikke ulik Mitford-søstrenes far som liksom tråkker rundt i huset med høye brøl og forbyr bestemte gutter – du vet, overklasse – fra å komme til huset».

Da han var 74 år gammel døde Roald Dahl av leukemi den 23. november 1990 i sitt hjem Gipsy House i Great Missenden i Buckinghamshire. Han ble gravlagt ved St Peter & St Pauls menighetens sognekirke. I henhold til hans datterdatter ga familien ham en slags «vikingbegravelse. Han ble begravd med sine biljardkøller, en svært god rødvin, sjokolade, penner og en elektrisk sag». Til hans ære ble et barnegalleri, Roald Dahl Children's Gallery, åpnet i Bucks County Museum i nærheten av Aylesbury.

Dahl donerte til sosial velgjørenhet som nevrologi, hematologi og lesekyndighet, noe som er blitt fortsatt av hans enke gjennom Roald Dahl Foundation. I juni 2005 ble Roald Dahl Museum and Story Centre åpnet i Great Missenden for å feire hans litterære arbeid.

Forfatterskap

Bøker for voksne

Dahl ble inspirert av et møte med C.S.Forester som fikk ham til å skrive sin første fortelling som ble utgitt i USA 1942, og det innbrakte ham $900 (se Første publisering).

Parallelt som forfatter av barnebøker, skrev han også makabre noveller for et voksent publikum, vanligvis med en mørk form for humor og en overraskende slutt. Mange ble opprinnelige skrevet for amerikanske magasiner som Ladies Home Journal, Harper's, Playboy og The New Yorker, før Dahl samlet dem i antologier og etter hvert fikk litterær anerkjennelse over hele verden. Dahl skrev mer enn 60 noveller og de har blitt utgitt utallige samlinger. Hans samling Someone like You ble utgitt på norsk som Slik er vi. En anmeldelse i en norsk avis slo fast at «slik er vi ikke!». Nyutgivelsen het Et hode kortere og andre hårreisende historier. Hans fortellinger ga ham tre Edgar-priser: I 1954 for samlingen Someone Like You; i 1959 for samlingen The Landlady; og i 1980 for episoden fra Fortellinger fra det uventede basert på Skin.

En av hans mest berømte fortellinger for voksne, The Smoker (også kjent som Man from the South), ble filmatisert som en episode for Alfred Hitchcock presenterer, og dessuten adoptert for Quentin Tarantinos del av filmen fra 1995: Four Rooms. Hans novellesamling Tales of the Unexpected ble overført til en meget suksessfull TV-serie med samme navn. Noen av novellene gir inntrykk av å være løftet fra dagboken til hans fiktive Onkel Oswald, en rik herremann, hvis seksuelle erobringer utgjør innholdet i disse fortellingene.

I en kort, relativt mislykket periode på 1960-tallet, skrev Dahl filmmanusskripter. To av disse, James Bond-filmen You Only Live Twice og Chitty Chitty Bang Bang var bearbeidelser av noveller skrevet av Ian Fleming, og han bearbeidet også sitt eget verk til filmene Willy Wonka and the Chocolate Factory (1971).

Memories with Food at Gipsy House, skrevet sammen med sin hustru Felicity og utgitt posthumt i 1991, var en blanding av oppskrifter, familieerindringer, og Dahls dagdrømmer om ynglingstemaer som sjokolade, løk og rødvin.

Barnebøker

Dahl skrev i alt sytten barnebøker, samt tre poesibøker for barn. Hans første barnebok ble utgitt i 1943: The Gremlins som handlet om små, ondskapsfulle vesener som tilhørte folkloren i flyvåpenet. Walt Disney kjøpte rettighetene til boken for en film som aldri ble realisert. Dahl fortsatte å skrive de mest kjære barnebøkene på siste halvdel av 1900-tallet, blant Charlie og sjokoladefabrikken, Matilda, og Verdens største fersken.

Hans fortellinger for barn er vanligvis fortalt i fra barnas synsvinkel, ofte involvert en voksen skurk som både hater og mishandler barn, men inneholder også minst en «god voksen» i kontrast til skurken. Barnefortellingene inneholder mye svart humor og groteske handlinger, inkludert grusom vold. Heksene og Matilda er to eksempler på denne fortellerteknikken. Boken SVK (som betyr Store Vennlige Kjempe) følger en mer analogisk vei til den gode kjempen som representerer den «gode voksne» og hvor andre kjemper er de «slemme voksne». Denne handlingsgangen er også tydelig i Dahls filmmanusskript for Chitty Chitty Bang Bang. Temaer som klassebevissthet, rangert fra det som er tynt tilslørt til det som ikke er tilslørt i det hele tatt, finnes i flere av barnebøkene som for eksempel den Den fantastiske Mikkel Rev (1970) og Danny og den store fasanjakten (1975).

Quentin Blake er den best kjente av illustratørene til Dahls barnebøker, og har stått for illustrasjonene til mange av dem.

Synet på Israel og jøder

Dahl har blitt gjenstand for boikott i Israel og noen andre land på grunn av hans påståtte antisemittisme. Sommeren 1983 skrev han en bokanmeldelse i Literary Review av God Cried, en billedbok av Newsweek-journalisten Tony Clifton om israelernes invasjon i Libanon. Der skrev han blant annet at lesningen av boken om det israelske angrepet på Libanon i 1982 ville gjøre folk voldsomt anti-jødisk.

Ifølge Dahls biograf Jeremy Treglown endret redaktøren av Literary Review, Gillian Greenwood, Dahls referanser fra 'jøde' og 'jødisk' til 'Israel' og 'israelsk'. Dahl hevdet derfor senere «jeg er ikke anti-semittisk. Jeg er anti-israelsk». Dahl trodde hans antiisraelske holdning var grunnen til at han ikke ble adlet. Han nektet å ta i mot utnevnelse til offiser (OBE) av Order of the British Empire i 1986.[2][3]

Ifølge to biografer skal han ha sagt til journalister samme år: There's a trait in the Jewish character that does provoke animosity ... I mean there is always a reason why anti-anything crops up anywhere; even a stinker like Hitler didn't just pick on them for no reason.

I senere år forsøkte Dahl å nedtone anklagene om antisemittisme. Problemet er at han inkluderte en episode hvor involverte tysk-jødiske flyktninger i hans første bok Going Solo, forteller om hvordan jødene har tenkt å kaste ut araberne og ta israel som sitt eget etter krigen. Han hevdet at han var motstander av urettferdighet, ikke jøder. Han forble dog en sterk motstander av Israel livet ut.

Bibliografi (utvalg)

Utdypende artikkel: Roald Dahls bibliografi

Bøker for voksne

  • Sometime Never (1948), roman
  • Onkel Oswald (1980), roman
  • Sånn er vi (1955), noveller
  • Kiss kiss (1970), noveller
  • Et hode kortere og andre hårreisende historier (1972) (Someone Like You) (1953), noveller
  • Bytt beite (1975), noveller
  • Over og ut : Ti historier om flyvere og flyvning (1975), noveller
  • Selsomt selskap : 13+1 underlige fortellinger (1975), noveller
  • Tre utvalgte noveller (1982), noveller
  • Onde sirkler (1984), noveller
  • Den fantastiske historien om Henry Sugar og seks andre (1989), noveller
  • Livet er et vidunderlig mysterium og andre historier (1990), noveller
  • Griseflaks (1996), noveller

Manus og annet

Merk: Hvor norsk tittel er ukjent er engelsk tittel i kursiv.

Barnebøker

  1. The Gremlins (ennå ikke oversatt til norsk) (1943)
  2. Verdens største fersken (James and the Giant Peach) (1961)
  3. Charlie og sjokoladefabrikken (Charlie and the Chocolate Factory) (1964)
  4. Den magiske fingeren (The Magic Finger) (1966)
  5. Den fantastiske Mikkel Rev (Fantastic Mr Fox) (1970)
  6. Charlie og den store glassheisen (Charlie and the Great Glass Elevator) (1972)
  7. Danny og den store fasanjakten (Danny, the Champion of the World) (1975)
  8. Den kjempestore krokodillen (The Enormous Crocodile) (1978)
  9. Dustene (The Twits) (1980)
  10. Georgs magiske medisin (George's Marvelous Medicine) (1981)
  11. SVK (The BFG) (1982)
  12. Heksene (The Witches) (1983)
  13. Giraffen og Pelli og jeg (The Giraffe and the Pelly and Me) (1985)
  14. Matilda (Matilda) (1988)
  15. Eddap Liks (Esio Trot) (1990)
  16. Presten i Nibbleswicke (The Vicar of Nibbleswicke) (1991)
  17. Bittesmåene (The Minpins) (1991)

Poesi for barn:

  1. Ramperim og ville vers (Revolting Rhymes) (1982)
  2. Fæle dyr (Dirty Beasts) (1984)
  3. Rim og røre (Rhyme Stew) (1989)

Referanser

  1. ^ Water on the Brain MedGadget: Internet Journal of Emerging Medical Technologies
  2. ^ Roald Dahl once refused honour from the Queen
  3. ^ Eirin Hurum (30.01.2012). Verden. «Takket nei til Dronningen». Aftenposten, morgen (norsk), s. 21.  Ifølge Daily Mail skal Roald Dahl ha takket nei til en OBE i 1986, mest fordi han håpet på å bli utnevnt til ridder i stedet. Ifølge avisen var det begrunnet med at hans kone så sterkt ønsket å bli Lady Dahl.

Eksterne lenker

Wikiquote Wikiquote: Roald Dahl – sitater