Libertas (stiftelse)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen handler om stiftelsen Libertas. For andre betydninger, se Libertas

Libertas var en norsk politisk organisasjon som eksisterte fra 1947 til 1988. Den ble stiftet for å være en motvekt til den rådende sosialdemokratiske ideologi. Organisasjonen ble oppfattet som liberal i økonomiske spørsmål og ellers som sterkt konservativ. Libertas opphørte som organisasjon i 1988 og ble omdannet til Liberalt forskningsinstitutt (Lifo). Etterfølgeren Lifo har ikke noen egen aktivitet lenger, men forvaltet betydelige økonomiske verdier og bidro med en stor del av kapitalen ved opprettelsen av tenketanken Civita i 2003. I så måte er Libertas en forløper til Civita. Libertas eide ukebladet , herregården Elingård hvor det bl.a. ble drevet kursvirksomhet, en radiokanal, Radio Libertas, samt den tradisjonsrike konservative avisen Morgenbladet. Organisasjonens mest markante skikkelse fra grunnleggelsen til 1976 var dens generalsekretær Trygve de Lange; en stilling som senere ble innehatt av bl.a. Odd Grann og Jan Brøgger. Prinsesse Ragnhilds svoger Erik Finn Lorentzen var også en sentral skikkelse i organisasjonen i en årrekke.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det erklærte formålet med Libertas var å «arbeide for næringsfrihet, åndsfrihet og politisk frihet som grunnlag for en fullverdig livsstandard for alle». Mer konkret var hovedsakene frihandel, fri prisdannelse, skattelette, bevegelig rente og avvikling av statens direkte eierskap i næringslivet. I de første årene ble Libertas i stor grad ignorert eller nærmest latterliggjort blant norske politikere og byråkrater.

Libertas ble startet i 1947. Organisasjonen ga en periode økonomiske bidrag til Høyre og de andre borgerlige partiene, men fokuserte senere på egen opplysningsvirksomhet og eierskap i mediebedrifter. Organisasjonen eide ukebladet , avisen Morgenbladet, radiokanalen Radio Libertas – Næringslivsradioen i Oslo, og drev forlag, brevskole og annen kursvirksomhet på herregården Elingård, som organisasjonen kjøpte i 1948. Libertas gav også ukemagasinet Farmand omfattende økonomisk støtte. Partipolitisk var organisasjonen knyttet opp til Høyre, selv om samarbeidet ikke alltid var like bra. De fleste styremedlemmene var medlemmer av Høyre og mange av dem var aktive i partiet. Mange av styremedlemmene var fremtredende næringslivsfolk. Libertas distanserte seg fra Anders Langes Parti og var en sterk kritiker av venstreradikale partier, bl.a. av SV.[1]

På 1970-tallet var organisasjonen bl.a. synlig i samfunnsdebatten med kampanjen «For deg – mot formynderstaten».

Libertas eide i tillegg til Elingård også en stor representativ villa i Oscars gate 55 på Frogner hvor organisasjonen hadde kontorer, men den ble solgt på slutten av 1980-tallet i forbindelse med omdannelsen av organisasjonen til Lifo. Lifo hadde senere mindre kontorer i Meltzers gate. Per 1986 hadde Libertas en administrasjon på 12 ansatte, men dette ble redusert til to i året som fulgte.

Generalsekretærer[rediger | rediger kilde]

  • Advokat Trygve de Lange (1946–1976)
  • Odd Grann (1976–1981)
  • Professor Odd Gisholt (1981–1986)
  • Ingrid Stange (1986–1987)
    • Arne Slettebøe (assisterende generalsekretær og redaktør for Radio Libertas)
  • Professor Jan Brøgger (1987–1988)

Styreformenn[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ "Libertas: SV – trusel mot vårt demokrati", Aftenposten, 1973-10-09


StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.