Foreldreaksjonen mot samnorsk
| Foreldreaksjonen mot samnorsk | |||
|---|---|---|---|
| Stiftet | 1951 | ||
| Land | Norge | ||
| Opphørt | 20. århundre | ||
Foreldreaksjonen mot samnorsk ble organisert av Riksmålsforbundet i 1951 for å motarbeide myndighetenes samnorskpolitikk. Forbundet utgav tidsskriftet Ordet fra 1950, og kamp- og kulturavisen Frisprog, som kom ut to ganger i måneden fra 1953 frem til 1986 og hadde Margrethe Aamot Øverland og Sofie Helene Wigert som første redaktører. Konservative velgere støttet utgivelsene gjennom næringslivet, særlig bidro shipping og skipsredere.[1] Foreldreaksjonen samlet inn over 300 000 underskrifter mot det «planmessige arbeide for ved tvang å innføre et nytt, samnorsk sprog».[2]
Foreldreaksjonen medvirket til at myndighetene etter hvert gav opp samnorskpolitikken. Oslo skolestyre ga etter for presset, og omgjorde sitt vedtak om lærebøker på radikalt bokmål i 1954. Det moderate bokmålet fra 1938-rettskrivningen overtok i Oslo-skolenes lærebøker, og dette fikk følger for hele landet, siden det etter hvert ble uråd å få tak i lærebøker på radikalt bokmål (samnorsk).[3]
Høsten 1949 møttes 400 foreldre fra Oslo og Bærum et protestmøte på Uranienborg skole der de stiftet Foreldrebevegelsen i sprogsaken og vedtok en resolusjon med krav om moderate språkformer i skolebøkene. Snart hørtes kravet i hele Oslo-området. Våren 1950 holdt 21 skoler i Oslo og Bærum avstemning der seks tusen stemte for moderate former og bare 80 mot.[4] 7. desember 1951 ble bevegelsen omorganisert til Foreldreaksjonen mot samnorsk fordi Stortinget få dager senere skulle diskutere et mandat for Norsk språknemnd til utarbeidelse av ny læreboknormal. I løpet av tre dager samlet Foreldreaksjonen omkring 92.500 underskrifter mot samnorsk. Stortinget ignorerte dette. Da ble bevegelsen landsomfattende med 407.119 stemmer fra folkeskoler i hele Norge. Også sjøfolk i utenriksfart engasjerte seg; i 1952 undertegnet 10.641 sjøfolk (dvs. 81,4 %) en protest mot samnorsk. I november 1953 startet Oslo-foreldre en sivil ulydighetskampanje der de rettet språket i barnas skolebøker. De fikk veiledning i dette arbeidet.[5]
I 1956 brente elevene ved gymnaset i Fredrikstad lærebøkene i byens park. En avstemning i Bergen i 1957 resulterte i 21.346 stemmer for riksmål, 127 for samnorsk.[6]
Professor Arne Bergsgård uttrykte undring over folks reaksjon på å bli overkjørt: «Folket ønsket ikke et folkemål. Dette er noe av det underligste som er hendt i norsk målhistorie i hele vår nyere tid.» NRKs direktør Kaare Fostervoll kalte Folkeaksjonen for «en psykose», og hans programredaktør Arthur Klæbo var rystet over «all denne ondskap» fra riksmålsbevegelsens side - selv om samtlige politiske partier flagget flertall for en fri språkutvikling. Størst motstand mot samnorsk kom fra NKP, der 86 % avviste statlig innblanding. I Sovjetunionen hadde det vært en forkjemper for «samrussisk», N.J. Marr, som ville fjerne «borgerlig russisk» og erstatte det med et russisk basert på arbeiderklassens språk. Han ble kontant stanset av Stalin som forlangte respekt for Pusjkins språk, og dessuten påpekte det kaoset slik omlegging av språket forårsaker.[7]
Også Noregs Mållag var motstander av samnorsk. Nynorsken ble jo også utvannet på denne måten, i «et svik mot Ivar Aasens verk». I 1953 grunnla skipsrederen Sofie Helene Wigert avisen Frisprog som utkom hver 14. dag. Med hennes bidrag og ressurser gjorde Foreldreaksjonen store fremskritt; den var noe så spesielt som et folkelig opprør fra konservativ side. Foreldreaksjonen var en av de største folkebevegelser i norsk historie; trolig var bare protestene i 1947 mot utdeling av kondomer til soldater i Tysklandsbrigaden enda større.[8] Folkeaksjonen kom også til å danne forbilde for Folkeaksjonen mot EEC i 1970, der lederen Arne Haugestad i sin ungdom hadde deltatt i Foreldreaksjonen mot samnorsk.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Egil Børre Johnsen: Vårt eget språk (s. 131), forlaget Aschehoug, ISBN 82-03-15108-6
- ^ «Foreldreaksjonen mot samnorsk» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. januar 2023 fra [1]
- ^ Egil Børre Johnsen: Vårt eget språk (s. 127)
- ^ «Foreldreaksjonen 1949–1954»
- ^ «Foreldreaksjonen mot samnorsk» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 9. januar 2023 fra [2]
- ^ Peter Normann Waage: André Bjerke - i kampens glede (s. 353), forlaget Aschehoug, ISBN 978-82-03-36325-2
- ^ Peter Normann Waage: André Bjerke - i kampens glede (s. 354)
- ^ «Norske soldater i Tyskland var bevæpnet med kondomer» Aftenposten
- ^ Peter Normann Waage: André Bjerke - i kampens glede (s. 355)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hansen, Jan E. (red.): Frisprog – mer enn ord, Oslo, 2004
- Hva vil Foreldreaksjonen mot samnorsk?, utgitt av Foreldreaksjonen mot samnorsk, Oslo, 1952