Backstreet Girls

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Backstreet Girls
Opphav Oslo, Norge
Periode 1984-dd
Sjanger Boogie Rock, Hard Rock, Punk
Nettsted Backstreetgirls.net
Medlemmer
Hans Petter Baarli, gitar (1984-)
Bjørn Müller, vokal (1986-1991, 1995-)
Dan Thunderbird, bass (2002-)
Martin H-Son, trommer (2007-)
Tidligere medlemmer
Bjørn Terje Baarli, trommer (1984-2006)
Pål Kristensen, bass (1984-1998, 1999)
Tom Kristensen, gitar/vokal (1984-1985)
Stein Ramberg, gitar (1984)
Jon Berg, gitar (1985)
Anders Kronberg,vokal (1985)
Arne Aarnes, vokal (1985-1986)
Olle Hillborg, vokal (1991-1993)
Pat Diamond, vokal (1994-1995)
Tommy Lug, bass (1998)
Morten Lunde, bass (1998-2002)

Backstreet Girls, ofte forkortet BSG, er et norsk boogierock-band fra Oslo. Bandet ble dannet i 1984. Selv om bandet har skiftet flere medlemmer, er stammen fortsatt den samme.

Historie[rediger | rediger kilde]

Starten[rediger | rediger kilde]

Bandet ble dannet i 1984 av brødrene Pål Kristensen på bass og Tom Kristensen på vokal. De fikk med seg gitarist Petter Baarli fra bandet Riff/Raff, og trommeslager Petter Hafstad.

Petter Hafstad skulle bli trommeslager, men spilte aldri i bandet. Han var med å planlegge og navngi bandet. 6 år senere åpnet han Elm Street Rock café i Oslo, lokalet hvor Backstreet Girls hadde hatt releaseparty for Party on Elm Street-plata. Petter tok logoen og navnet fra plata, og åpnet den populære rockecafeen. Som han drev fram til nyttårsaften 2011.

Petter Baarlis bror Bjørn Terje Baarli tok over på trommer. Også han fra bandet Riff/Raff.

Backstreet Girls øvde sammen for aller første gang i Borggata 10b på Tøyen i Oslo 15. september 1984.

BSG prøvde seg en stund med to gitarister. Stein Ramberg spilte i bandet i 84 og Jon Berg i 85. Men Petter Baarli trivdes best med å spille alene. Han sier selv at han er alt for egoistisk og dominerende til å kunne ha en gitarist til i bandet. Stein Ramberg var senere med på turneen hvor livealbumet Get Yer Yo-Yo's Out! The Backstreet Girls Live ble spilt inn. Han spilte rytmegitar på plata.

I studio spilte de inn fem-seks låter. Utdrag fra to av disse ble brukt i den prisbelønte filmen X. De spiller også i en scene i filmen. De to låtene var Gypo og Poor Ol' Sam i demoversjon, spilt inn med Tom Kristensen som vokalist. Teksten på Gypo er en helt annen enn den som ble utgitt på Boogie Till You Puke-plata.

Debutalbum[rediger | rediger kilde]

I 1985 forlot Tom Kristensen bandet. Anders Kronberg fra Riff/Raff var en kort periode vokalist, før Arne Aarnes tok over. Senere det året begynte de å jobbe med sitt første album.

I 1986 gav de ut sitt debutalbum Mental Shakedown på det lille, uavhengige plateselskapet Medicine Records . Albumet ble gitt ut i begrenset opplag, men ble gjenutgitt tre år senere på Polygram Records. Arne Aarnes forlot bandet kort tid etter plata var spilt inn. Han ble erstattet av Bjørn Müller vokalist i bandet som var forløperen til det som senere skulle bli T-Zers. Et band som brukte samme øvingslokale som BSG.

Besetningen med Petter Baarli, Pål Kristensen, Bjørn Terje Baarli og Bjørn Müller holdt de påfølgende tre album, Boogie Till You Puke , Party on Elm Street og Coming Down Hard.

I desember 1990 ble Backstreet Girls det første bandet som spilte i Oslos nye konsertlokale Oslo Spektrum.

Nye vokalister[rediger | rediger kilde]

Rett før jul 1991 ble Bjørn Müller sparket ut fra bandet og erstattet av svenske Olle Hillborg fra Glorius Bankrobbers. De ga ut to album sammen med Olle Hillborg Let's Have It i 1991 og live-albumet Get Yer Yo-Yo's Out! The Backstreet Girls Live i 1993. Olle Hillborg forlot bandet kort tid etter.

Backstreet Girls måtte nå finne seg en ny vokalist. Fler ble prøvd, før de tok turen til England for å holde auditions. Der fant de irske Pat Diamond, som kunne alt av AC/DC og Faces. Pat Diamond hadde en rå, deilig rockestemme som var som skapt for Backstreets låter. De returnerte til Norge. Hvor de spilte endel konserter, og begynte jobben med sitt nye album. De spilte inn albumet Don't Fake It Too Long som var ferdig i 1994. Albumet ble av mange regnet som det beste rockealbumet som noen gang var produsert i Norge. Etter en konsert oppsto det problemer med Pats oppholdstillatelse, og han ble kastet ut av landet. Han kom tilbake noen få uker etterpå. Nå som Hare Krishna, eller mer som «Harry» Krishna, med sitt barberte hode og sprø ideer. Bandet hadde hele tiden opplevd Pat som aggressiv og ustabil. Nå var han «klin gæærn», og ble på nytt kastet ut av landet. Denne gang ble han også kastet ut av bandet. Siden da har ingen verken sett eller hørt noe fra ham igjen. Dessverre skjedde også det samme med albumet. Helt til 2008 da det ble utgitt på LP av Hit me records.

Bjørn Müllers comback[rediger | rediger kilde]

I september 95 gjorde Bjørn Müller comeback med Backstreet Girls på Elm Street. Desember 96 spilte de inn nytt album. I 1997 ble 7"-singelen Monster In My Cadillac utgitt på Hit me records , men albumet lot vente på seg. I 1999, tre år etter albumet var spilt inn, sju år etter forrige albumutgivelse, ble Hellway to High utgitt på FaceFront Records.

Nye medlemmer[rediger | rediger kilde]

I 1998 forlot bassist Pål Kristensen bandet etter 14 år. Han hadde nå fått ei datter, og forlot bandet til fordel for familie og jobb. Tommy Lug var en kort periode vikar på bass. Før Morten Lunde fra Sobious Dip ble bandets nye bassist. De ga ut to album og en EP med Lunde. Jule-Ep'en Christmas Crusher i 1999, studioalbumet Tuff Tuff Tuff i 2001 og Black Boogie Death Rock'n'Roll i 2002, som inneholdt både studiolåter og livelåter fra turné i Tyskland med Rose Tattoo. Lunde forlot Backstreet Girls i 2002, og startet punkduoen The Mormones sammen med trommeslager Simen Jeistad.

Dan Thunderbird ble rekruttert på bass. Han viste seg å være en stødig rock 'n roll-bassist som fort fant seg tilrette i BSG. De spilte inn første album med Thunderbird i 2003. Sick My Duck som ble utgitt på FaceFront Records. Bandet la ut på en turné i Norge, med over 20 konserter kalt «Boogie My Life Away Tour».

I 2006 sluttet trommeslager Bjørn Terje Baarli i bandet etter 22 år. Backstreet Girls måtte da lete etter en erstatter. Flere trommeslagere ble testet før de tilslutt endte med svenske Martin H-Son. Mange fans var skeptiske til den nye trommeslageren, og mente han aldri kunne erstatte Baarli. Ettersom årene har gått, har H-Son spilt seg inn som et fullverdig medlem av Backstreet-familien. I 2012, etter fem år i bandet, holder han et høyere nivå enn noen gang.

Dagens besetning[rediger | rediger kilde]

De ga ut studioalbumet Shake Your Stimulator i 2007. På plata spiller fire forskjellige trommeslagere: Martin H-Son, Pelle Ramone, Bent Bastard og Diesel Dahl.

I 2009 ga BSG ut studioalbumet Just When You Thought Things Couldn't Get Any Worse... Here's the Backstreet Girls, nå med både Dan Thunderbird og Martin H-Son som fullverdige medlemmer av bandet.

På nyttårsaften 2011 sto den legendariske Backstreet Girls-besetningen (Bjørn Müller, Petter Baarli, Bjørn Terje Baarli og Pål Kristensen) sammen på scenen igjen. De spilte på Elm Street Rock Cafes siste åpningsdag før bygget skulle rives. De spilte hele Party on Elm Street-albumet.

I 2011 begynte Backstreet Girls innspillingen av sitt 13. studioalbum. De har vært i studio, både i Frankrike og Norge. Plata er ventet utgitt våren 2013. Gitarist Petter Baarli jobber også for tiden med sin soloplate. Hvor både nåværende og tidligere medlemmer av BSG bidrar.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Studioalbum[rediger | rediger kilde]

CD[rediger | rediger kilde]

LP[rediger | rediger kilde]

kassett[rediger | rediger kilde]

Live[rediger | rediger kilde]

Best of[rediger | rediger kilde]

7"[rediger | rediger kilde]

10"[rediger | rediger kilde]

Ep[rediger | rediger kilde]

CD Singler og promoer[rediger | rediger kilde]

Filmmusikk[rediger | rediger kilde]

Samleplater[rediger | rediger kilde]

  • 1988 Rock Train, Hørespill om HIV Kassett , («Hangover In Hamburg»)
  • 1988 Støtteplaten for Bellona LP,CD,KASSETT , («Absent Minded»)
  • 1989 No.1 Music Club 9/1989 , («Gimme Just a Second»)
  • 1989 Høstens Utgivelser Fra Polygram Norsk , («Blame It On Suzie» «Goin` Down» «White Lies») Kassett Promo
  • 1992 God Jul , warner -promo , («Walking»)
  • 1992 Warner Music 5 år - så langt og litt lenger promo , («Any Minute Now»)
  • 1992 Norway , The Music . Promo , («Desperate Youth»)
  • 1993 Lykke til med høst salget , («Crazy John Gang»)
  • 1993 Norske tordenskrall , («Sexual» and «shake a little finger»)
  • 1994 Vi er Vål'enga , («My Virginity»)
  • 1994 Completely Rock n Roll , («Gimme Just a Second»)
  • 1999 Norwegian Underdogs , («Billion Dollar Business Baby»)
  • 2003 Oslos Stolthet – Hyllest Til Vålerenga , («Kamp i Oslo»)
  • 2005 A Norwegian tribute to the Ramones leaving home , («Commando»)
  • 2005 Izzat CD , («Walking downtown»)
  • 2005 Det Beste Til Meg Og Mine Venner – En Hyllest Til Joachim Nielsen , («Selvmedlidenhet»)
  • 2006 Never to loud , Tribute to BSG , («Jailbreak Opera» 1985 demo w/Tom Kristensen on vocals)
  • 2006 Kunsten å tenke negativt CD , («See and be seen»)
  • 2006 Prosjekt 101 («Hey Baby») 3CD
  • 2007 Scandinavian Friends – a Tribute to Roky Erickson , («Crazy Crazy Mama») CD og LP
  • 2010 The Crypt – «Live On The Spot» Recorded in Frxta 2008 – 2010 , («Golden Rose») Bryggetaket 26/2-2010
  • 2011 Steinkjer Pønkrock Shitty! , («Rattlesnake Charlie»)
  • Revelution records Vol.1 , («Gimme Just a Second»)

Fekale Brekninger[rediger | rediger kilde]

  • 7" Toilet Rocker (Hit me! records) 1999 Brun vinyl m/PS i stickered hundebæsjpose
  • 7" Toilet Rocker (Hit me! records) Re-issue sort vinyl m/svart-hvit PS

Samleplate[rediger | rediger kilde]

  • Stø Dei Lokale Pønkarane 10"

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]