Backstreet Girls

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Backstreet Girls
Opphav Oslo, Norge
Periode 1984-dd
Sjanger Boogie Rock
Nettsted Backstreetgirls.net
Medlemmer
Hans Petter Baarli, gitar (1984-)
Bjørn Müller, vokal (1986-1991, 1995-)
Dan Thunderbird, bass (2002-)
Martin H-Son, trommer (2007-)
Tidligere medlemmer
Bjørn Terje Baarli, trommer (1984-2007)
Pål Kristensen, bass (1984-1998, 1999)
Tom Kristensen, gitar/vokal (1984-1985)
Stein Ramberg, gitar (1984)
Jon Berg, gitar (1985)
Anders Kronberg,vokal (1985)
Arne Årnes, vokal (1985-1986)
Olle Hilborg, vokal (1991-1993)
Pat Diamond, vokal (1994-1995)
Tommy Lug, bass (1998)
Morten Lunde, bass (1998-2002)

Backstreet Girls, ofte forkortet BSG, er et norsk boogierock-band fra Oslo. Bandet ble dannet i 1984, men har aldri fått noe kommersielt gjennombrudd. Selv om bandet har skiftet flere medlemmer, er stammen fortsatt den samme.

Innhold

[rediger] Historie

Bandet ble dannet i 1984 av brødrene Pål Kristensen på bass og Tom Kristensen på vokal. De fikk med seg gitarist Petter Baarli, og hans bror, trommeslager Bjørn Terje Baarli. Begge fra bandet Riff/Raff.

Backstreet Girls øvde sammen for aller første gang i Borggata 10b på Tøyen den 15. september 1984

BSG prøvde seg en stund med 2 gitarister. Stein Ramberg spilte i bandet i 84 og Jon Berg i 85. Men Petter Baarli trivdes best med å spille alene. Som han selv sier, så er han alt for egoistisk og dominerende til å kunne ha en gitarist til i bandet. Stein Ramberg var senere med på turneen hvor live albumet Get Yer Yo-Yo's Out! The Backstreet Girls Live ble spillt inn. Han spilte rytmegitar på plata.

De gikk i studio og spilt inn 2 Låter, som ble brukt i den prisbelønte filmen X. De spiller også i en scene i filmen. Låtene er Gypo og Poor Ol' Sam i demo vers. spillt inn med Tom Kristensen på vokal. Teksten på Gypo er en helt annen enn den som ble utgitt på Boogie Till You Puke plata.

I 1985 forlot Tom Kristensen bandet, Arne Aarnes ble ny vokalist. Senere det året begynte de å jobbe med sitt første album.

I 1986 slapp de sitt debutalbum Mental Shakedown på det lille uavhengige plateselskapet Medicine Records . Albumet ble gitt ut i begrenset opplag, men ble re-utgitt tre år senere Polygram Records. Arne Aarnes forlot bandet kort tid etter plata var spillt inn. Han ble erstattet av Bjørn Müller fra bandet Z-off.

Denne line-upen med Petter Baarli, Pål Kristensen, Bjørn Terje Baarli og Bjørn Müller holdt de påfølgende tre album, Boogie Till You Puke , Party on Elm Street og Coming Down Hard . I mai 1991 ble Bjørn Müller sparket ut fra bandet, og ble erstattet av Svenske Olle Hillborg fra Glorius Bankrobbers.

De ga ut to album sammen med Olle Let's Have It i 1991 og live albumet Get Yer Yo-Yo's Out! The Backstreet Girls Live i 1993. Olle forlot bandet kort tid etter.

BSG måtte nå finne seg en ny vokalist. Fler ble prøvd, før de tok turen til England for å holde auditions. Der fant de Irske Pat Diamond, som kunne alt av Ac/Dc og Faces. Pat hadde en rå, deilig rockestemme som var som skapt for Backstreets låter. De returnerte til Norge. Hvor dem spilte endel konserter, og begynnte jobben med sitt nye album. De spilte inn albumet Fake It Too Long som var ferdig i 1994. Albumet ble av mange regnet som det beste rockealbumet som noen gang var produsert i Norge. Etter en konsert oppsto det problemer med Pat's oppholdstillatelse, og han ble kastet ut av landet. Han kom tilbake noen få uker etterpå. Nå som Hare Krishna, eller mer som "Harry" Krishna, med sitt barberte hode og sprø ideer. Bandet hadde hele tiden opplevd Pat som aggressiv og ustabil. Nå var han "klin gæærn", å ble på nytt kastet ut av landet. Denne gang ble han også kastet ut av bandet. Siden da har ingen verken sett eller hørt noe fra ham igjen. Dessverre skjedde også det samme med albumet. Helt til 2008 når det ble utgitt på LP av Hit me records.

I september 95 gjorde Bjørn Müller comeback med Backstreet Girls på Elm Street. Desember 96 spilte dem inn nytt album. I 1997 ble 7" singelen Monster In My Cadillac utgitt på Hit me records , men albumet lot vente på seg. I 1999 tre år etter albumet var spillt inn, seks år etter det forrige albumet, ble Hellway to High utgitt på FaceFront Records.

I 1998 forlot bassist Pål Kristensen bandet etter 14 år. Han hadde nå fått ei datter, og forlot bandet til fordel for familie og jobb. Han ble erstattet av Morten Lunde fra The Mormones. Bandet ga ut to album og en EP med Morten. Jule-Ep'en Christmas Crusher i 1999, Studioalbumet Tuff Tuff Tuff i 2001 og Black Boogie Death Rock'n'Roll i 2002, som inneholdt både studiolåter og livelåter fra turne' i Tyskland med Rose Tattoo. Morten forlot bandet i 2002.

Dan Thunderbird ble rekruttert på bass. Han viste seg å være en stødig rock 'n roll bassist som fort fant seg tilrette i BSG. De spillte inn første album med Dan i 2003. Sick My Duck som ble utgitt på FaceFront Records. Bandet la ut på en turné i Norge, med over 20 datoer kalt "Boogie My Life Away Tour".

I 2007 sluttet trommeslager Bjørn Terje Baarli i bandet etter 23 år. BSG måtte nå lete etter en erstatter. Flere trommeslagere ble testet før de tilslutt endte opp med svenske Martin H-Son. Mange fans var veldig skeptisk til den nye trommeslageren, og mente han aldri kunne erstatte Terte. Men ettersom tiden gikk, ble fler og fler overbevist. Mange mente nå at Martin holdt samme nivå og kansje også var en bedre trommeslager en Terte. Ettersom årene har gått, har Martin spilt seg inn, som et fullverdig medlem av Backstreet familien. I 2012 etter 5 år i bandet holder Martin et høyere nivå en noen gang.

I 2009 ga de ut studioalbumet Just When You Thought Things Couldn't Get Any Worse, Here's the... Backstreet Girls. Nå med Både Dan Thunderbird og Martin H-Son som fullverdige medlemmer av bandet.

I 2011 begynte Backstreet Girls innspillingen av sitt 13 studioalbum. De har vært i studio, både i Frankrike og Norge. Plata vil sannsynligvis komme ut i løpet av 2012. Gitarist Petter Baarli jobber også for tiden med sin solo plate.

[rediger] Diskografi

[rediger] CD-utgivelser

[rediger] LP-utgivelser

Det finnes testpressinger av de fleste platene

[rediger] kassett-utgivelser

[rediger] 7"-utgivelser

[rediger] CDS-utgivelser

[rediger] Samleplater

  • 1988 Rock Train, Hørespill om HIV Kassett
  • 1988 Støtteplaten for Bellona LP,CD,KASSETT , (Absent Minded)
  • 1989 No.1 Music Club 9/1989 , (Gimme just a second)
  • 1992 God Jul , warner -promo , (Walkin)
  • 1992 Norway , The Music . Promo , (Desperate Youth)
  • 1993 Lykke til med høst salget , (Crazy John Gang)
  • 1993 Norske tordenskrall , (Sexual and shake a little finger)
  • 1994 Vi er Vål'enga , (My Virginity)
  • 1994 Completely Rock n Roll , (Gimme just a second)
  • 2003 Oslos Stolthet – Hyllest Til Vålerenga , (Kamp i Oslo)
  • 2005 A Norwegian tribute to the Ramones leaving home , (Commando)
  • 2005 Izzat CD og DVD , (Walking downtown)
  • 2005 Det Beste Til Meg Og Mine Venner – En Hyllest Til Joachim Nielsen , (Selvmedlidenhet)
  • 2006 Never to loud , Tribute to BSG , (Jailbreak Opera)
  • 2006 Kunsten å tenke negativt CD og DVD , (See and be seen)
  • 2007 Scandinavian Friends – a Tribute to Roky Erickson , (Crazy Crazy Mama)
  • 2010 The Crypt – "Live On The Spot" Recorded in Frxta 2008 – 2010 , (Golden Rose) Bryggetaket 26/2-2010
  • 2011 Steinkjer Pønkrock Shitty! , (Rattlesnake Charlie)
  • Revelution records Vol.1 , (Gimme Just A second)

[rediger] Fekale Brekninger

  • 7" Toilet Rocker (Hit Me) 1999(?) Brun vinyl m/PS i stickered hundebæsjpose
  • 7" Toilet Rocker (Hit Me) Re-issue sort vinyl m/svart-hvit PS

[rediger] Samleplate

  • Stø Dei Lokale Pønkarane 10"

[rediger] Eksterne lenker

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Backstreet_Girls&oldid=10633691»
Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk