Olav Anton Thommessen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For Venstre-politiker og redaktør i Verdens Gang fra 1878 til 1910, se Ola Thommessen. For den nålevende Venstre-politikeren, se Olaf Henning Thommessen.

Olav Anton Thommessen (født 16. mai 1946 i Oslo) er en norsk komponist.

Han var sønn av ambassadør Knut Thommessen (1911–1981) og fulgte dennes omflakkende diplomatvirksomhet, tok bachelor i komposisjon fra USA (1969, Westminster Choir College og Indiana University), fulgt av studier med Piotr Perkowski (Warszawa, 1970), og under Werner Kaegi og Otto Laske (Utrecht, 19711972). Han ble lektor 1973 ved den nystartede Norges musikkhøgskole, førsteamanuensis 1977 og professor 1994.[1]

Olav Anton Thommessen er en produktiv komponist, som benytter et til dels radikalt tonespråk, men som også griper tilbake til klassiske modeller. Han har i betydelig grad påvirket synet på moderne musikk gjennom sitt virke som lærer for musikkstudenter og sitt arbeid for å spre informasjon om nyere norsk musikk.[2]

Thommessen har vært med i styret for Ny Musikk, Norsk Komponistforening og Statens Musikkråd, og var med på å starte Norsk Musikkinformasjon (styreformann, 197985).

Priser og hedersbevisninger[rediger | rediger kilde]

Verk[rediger | rediger kilde]

Utvalg:

  • Litt lyd for kor og orkester, op. 8, 1971
  • Opp-Ned for orkester, op. 13, 1972–73
  • Gjensidig for to stemmer og instrumenter, op. 14, 1973
  • Stabsarabesk for blåsere, op. 15, 1974 (orkesterversjon ved A. Bukkvoll, Barbaresk, op. 15b, 1977)
  • Hermafroditen, ballettopera, op. 18, 1970/80
  • Stabat mater speciosa for kor, op. 28, 1977
  • En plakatopera for musikk for sjustemmig kor og orkester, op. 32, 1978
  • Melologer og monodramaer. En ordløs kammeropera, op. 32, no. 2, 1979/82
  • The Second Creation. An orchestral drama for trumpets, op. 32 nr. 4, 1988
  • Et glassperlespill. Neo-rococo borgerromantikk: En helaftens konsertopera for kor, klaver, horn, cello, orgel og orkester, op. 34 nr. 2, 1979–82
  • Ekko av et ekko for vokalsolo, fløyte, klaver og slagverk, op. 36 nr. 2, 1980
  • Makrofantasi over Griegs a-moll, op. 39 nr. 1, 1980
  • Beyond Neon. Post-commercial Sound Sculptures for horn og symfoniorkester, op. 41
  • Gjennom prisme. En dobbelkonsert for cello, orgel og orkester, op. 44 nr. 1, 1982/83
  • EingeBACHt. InnBACHt parafrase over Toccata i G-dur, første sats for klaver, op. 47 nr. 1, 1984
  • L'éclat approchant for synthesizer og kammerorkester, op. 52 nr. 1, 1986
  • Hertuginnen dør. En skrekkopera, op. 56 nr. 1, 1987
  • The Phantom of Light. A Miniature Concerto for cello og to blåsekvintetter, op. 62 nr. 1, 1990
  • Edda-Da. Monodrama for skuespiller og pianist, op. 63a, 1991
  • Ved Komethodet, orkesterdrama for bratsj, engelsk horn, altstemme, kor og orkester, op. 64 nr. 4, 1993–94
  • Kassandra. Eit konsertdrama for skodespelarinne med orkester, op. 69, 1996
  • Music for Vandals for 13 treblåsere og kontrabass, op. 76, 1998
  • Corelli Machine for strykere, op. 82, 2002
  • Veslemøy synsk – en GRIEGsk musi-collage over Arne Garborgs HAUGTUSSA for mezzosopran og klaver, 2007

Referanser[rediger | rediger kilde]