Olav Anton Thommessen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For Venstre-politiker og redaktør i Verdens Gang fra 1878 til 1910, se Ola Thommessen. For den nålevende Venstre-politikeren, se Olaf Henning Thommessen.

Olav Anton Thommessen (født 16. mai 1946 i Oslo) er en norsk komponist.

Han var sønn av ambassadør Knut Thommessen (1911–1981) og fulgte dennes omflakkende diplomatvirksomhet, tok en bachelorgrad i komposisjon i USA (1969, ved Westminster Choir College og Indiana University), fulgt av studier med Piotr Perkowski (Warszawa, 1970), og under Werner Kaegi og Otto Laske (Utrecht, 19711972). Han ble lektor i 1973 ved den nystartede Norges musikkhøgskole, førsteamanuensis i 1977 og professor i 1994.[1]

Olav Anton Thommessen er en produktiv komponist, som benytter et til dels radikalt tonespråk, men som også griper tilbake til klassiske modeller. Han har i betydelig grad påvirket synet på moderne musikk gjennom sitt virke som lærer for musikkstudenter og sitt arbeid for å spre informasjon om nyere norsk musikk.[2]

Thommessen har vært med i styret for Ny Musikk, Norsk Komponistforening og Statens Musikkråd, og var med på å starte Norsk Musikkinformasjon (styreformann, 197985).

Priser og hedersbevisninger[rediger | rediger kilde]

Verk[rediger | rediger kilde]

Utvalg:

  • Litt lyd for kor og orkester, op. 8, 1971
  • Opp-Ned for orkester, op. 13, 1972–73
  • Gjensidig for to stemmer og instrumenter, op. 14, 1973
  • Stabsarabesk for blåsere, op. 15, 1974 (orkesterversjon ved A. Bukkvoll, Barbaresk, op. 15b, 1977)
  • Hermafroditen, ballettopera, op. 18, 1970/80
  • Stabat mater speciosa for kor, op. 28, 1977
  • En plakatopera for musikk for sjustemmig kor og orkester, op. 32, 1978
  • Melologer og monodramaer. En ordløs kammeropera, op. 32, no. 2, 1979/82
  • The Second Creation. An orchestral drama for trumpets, op. 32 nr. 4, 1988
  • Et glassperlespill. Neo-rococo borgerromantikk: En helaftens konsertopera for kor, klaver, horn, cello, orgel og orkester, op. 34 nr. 2, 1979–82
  • Ekko av et ekko for vokalsolo, fløyte, klaver og slagverk, op. 36 nr. 2, 1980
  • Makrofantasi over Griegs a-moll, op. 39 nr. 1, 1980
  • Beyond Neon. Post-commercial Sound Sculptures for horn og symfoniorkester, op. 41
  • Gjennom prisme. En dobbelkonsert for cello, orgel og orkester, op. 44 nr. 1, 1982/83
  • EingeBACHt. InnBACHt parafrase over Toccata i G-dur, første sats for klaver, op. 47 nr. 1, 1984
  • L'éclat approchant for synthesizer og kammerorkester, op. 52 nr. 1, 1986
  • Hertuginnen dør. En skrekkopera, op. 56 nr. 1, 1987
  • The Phantom of Light. A Miniature Concerto for cello og to blåsekvintetter, op. 62 nr. 1, 1990
  • Edda-Da. Monodrama for skuespiller og pianist, op. 63a, 1991
  • Ved Komethodet, orkesterdrama for bratsj, engelsk horn, altstemme, kor og orkester, op. 64 nr. 4, 1993–94
  • Kassandra. Eit konsertdrama for skodespelarinne med orkester, op. 69, 1996
  • Music for Vandals for 13 treblåsere og kontrabass, op. 76, 1998
  • Corelli Machine for strykere, op. 82, 2002
  • Veslemøy synsk – en GRIEGsk musi-collage over Arne Garborgs HAUGTUSSA for mezzosopran og klaver, 2007

Referanser[rediger | rediger kilde]