Wenche Myhre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wenche Myhre
Wenche Synnøve Myhre
Wenche Myhre
Wenche Myhre i Erfurt i 2009.
Født 15. februar 1947 (67 år)
Kjelsås, Oslo, Norge
Ektefelle Torben Friis-Møller
Michael Pfleghar
Arthur Buchardt
Barn Kim Friis-Møller
Dan Friis-Møller
Fam Katharina Friis-Møller
Michael Bram Pfleghar
Sjanger Rock, pop
Instrument Vokalist
Aktive år 1954 - idag
Plateselskap Triola, Polydor, NorDisc, Ariola, Grappa
Nettsted WencheMyhre.no

For journalisten, se Wenche Margrethe Myhre.

Wenche Synnøve Myhre (født 15. februar 1947Kjelsås i Oslo) er en sangerinne som siden 1960-tallet har slått igjennom med en rekke sanger på norsk, dansk, tysk og svensk. Hun ble tildelt hedersprisen under Spellemannprisen 2003 for sin innsats som artist i Norge og utlandet gjennom 50 år.

Sin første platekontrakt fikk hun av komponistene og produsentene Arne Bendiksen og Egil Monn-Iversen på sin 13-årsdag, da hun i 1960 vant en talentkonkurranse i Oslo. Hun debuterte med sangen «Å, det er søndag», en norsk utgave av Don Gibsons «Oh, Lonesome Me» med norsk tekst av faren, Kjell Myhre. Platen ble utgitt av selskapet Egil Monn-Iversen A/S, under etiketten Triola. Baksiden var «Si meg hvorfor».

I 1963 hadde hun sin filmdebut i Elskere i rollen som Grethe. Siden da var hun fast deltaker på Norsktoppen. For låten «Gi meg en cowboy til mann» (tysk «Ich will 'nen Cowboy als Mann») fikk hun sin første gullplate.

I 1964 startet man en innsamlingsaksjon med Wenche Myhre som frontfigur. De innsamlede pengene gikk til bygging av et barnesykehus i Gaza. Det var under innvielsen av dette sykehuset hun ble kjent med sin første ektemann, Torben Friis-Møller.

Hun byttet plateselskap, og spilte inn for Polydor fra 1965. Hennes første single for Polydor var «Å-å-å sheriff»/«En 17-åring drømmer». Myhre sang den offisielle VM-sangen «Vinter og sne» ved ski-VM 1966. 1967 ga hun ut to singler som en del av trioen Oslo Harmonikvartett, som i tillegg til Myhre besto av Sølvi Wang og Kari Diesen. I 1973 fikk hun en stor slager i Norge med «Jeg og du og vi to og mange flere».

Fra 1974 hadde hun sitt første egne fjernsynsshow på den tyske kanalen ZDF. Showet ble kalt Das ist meine Welt og var en musikalsk reise med Wenche som guide i forskjellige land. På 1980-tallet hadde hun slagere i Norge som «Vi lever» og «66 år».

Sammen med en rekke andre norske artister sang Wenche på Sammen for livet i 1985.

Myhre var programleder for de tolv første utgavene av ReisesjekkenTVNorge.

Hun var gift andre gang fra 1980 til 1991 med filmregissøren Michael Pfleghar. Hun har fire barn og bor hun i sitt hjem på Nesøya i Asker. Myhre er samboer med den svenske dirigenten Anders Eljas.

I 2011 ble Myhre innvalgt i Rockheim Hall of Fame sammen med a-ha, Åge Aleksandersen, Jokke & Valentinerne og Alf Prøysen.

Hun kom ut på frimerke 16. september 2011 da Posten utga en serie med fire frimerker med tema «Norsk populærmusikk III – Kvinnelige artister».

Biografi[rediger | rediger kilde]

  • 66 (2012)

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Wenche Myhres diskografi

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Spillefilmer[rediger | rediger kilde]

Fjernsyn[rediger | rediger kilde]

Turnéhistorie[rediger | rediger kilde]

Wenche Myhre som deltaker i Melodi Grand Prix[rediger | rediger kilde]

År Tittel Plassering i den nasjonale finalen Plassering i den internasjonale finalen
1964 God gammel firkantet vals Nr. 2
1964 La meg være ung Nr. 3
1966 Lørdagstripp Nr. 4
1966 Vims Nr. 5
Vesttysk Melodi Grand Prix 1968 Ein Hoch der Liebe Nr. 1 Nr. 6
Vesttysk Melodi Grand Prix 1983 Wir beide gegen den Wind Nr.5
1992 Du skal få din dag i morgen Nr. 3
2009 Alt har en mening nå Utslått i delfinale

I 2009 slo hun Jahn Teigen sin aldersrekord (55 år i MGP 2005): Eldste norske artist i norsk MGP; med sine 62 år. Eldste artist i norsk MGP er imidlertid ameriksanske Bobby Bare.

Utvalg av de største tyskspråklige slagerne med listeplass i Tyskland[rediger | rediger kilde]

  • Hey, kennt Ihr schon meinen Peter (1964)
  • Geht ein Boy vorbei (1965)
  • Beiß nicht gleich in jeden Apfel (1966) # 1
  • Komm allein (1967) # 9
  • Ein Hoch der Liebe (1968) #18
  • Flower Power Kleid (1968) #17
  • Abendstunde hat Gold im Munde (1969) #36
  • Er steht im Tor (1969) # 4
  • Er hat ein knallrotes Gummiboot (1970) #21
  • Eine Mark für Charlie (1977) # 9
  • Lass mein Knie, Joe (1978) # 5
  • Wir beide gegen den Wind (1983) #13

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]