Bokken Lasson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bokken Lasson
Født7. jan. 1871[1][2][3]Rediger på Wikidata
Christiania
Oslo[4]
Død3. aug. 1970[2][3]Rediger på Wikidata (99 år)
BeskjeftigelseSanger Rediger på Wikidata
EktefelleVilhelm Dybwad (1916–)
FarChristian Lasson
MorAlexandra von Munthe af Morgenstierne
SøskenPer Lasson
Oda Krohg
Alexandra Thaulow
Anastasia Lasson
Soffi Drachmann
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje
Musikalsk karriere
InstrumentVokal
StemmetypeSopran
IMDbIMDb
Bokken Lasson på Commons
Den norske sangeren Bokken Lasson, Fahlstrøms teater, Boccaccio, 1909

Caroline Lasson, kjent under kallenavnet Bokken Lasson (født 7. januar 1871 i Christiania, død 3. august 1970) var en norsk cabaretartist, sanger og antroposof.

Familie og oppvekst[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av regjeringsadvokat Christian Lasson og Alexandra von Munthe af Morgenstierne; mormoren Anastasia Soltikoff var russisk prinsesse og hoffdame hos tsarinaen. Bokken var en av ti søsken og vokste opp i en svært musikalsk familie. Blant disse var broren Per Lasson og søstrene Oda Krohg (født Othilia Pauline Christine Lasson) og Alexandra Lasson.

Navnet Bokken fikk hun fordi moren hennes sa «Lille kroppen min», da hun var liten. Søsteren misoppfattet det som «bokken».[5]

Hjemmet deres lå i en stor hage, populært kalt «Lassons løkke», som var samlingssted for flere kunstnere i hovedstaden, og Christian Krohg og Frits Thaulow ble hennes svogre. Hun giftet seg med advokaten Vilhelm Dybwad, som også var visedikter, musiker og revyforfatter.

Kristiania-bohemen[rediger | rediger kilde]

Bokken var ti år yngre enn sin søster Oda, og hun ble i svært ung alder trukket med i Kristiania-bohemen. «Jeg følte mig med mine 16 år aldeles voksen, drakk vin som de andre, røkte cigaretter og lærte den fordervelige kunst å innånde røken, laget ringer og røkte gjennom nesen. Jeg vilde da ikke stå tilbake for de eldre kameratene og kanskje bli regnet for et barn!» Talentfull, eventyrlysten og frimodig levde hun et omflakkende liv, men med gudstroen i behold.

I 1897 traff hun den danske dikteren Holger Drachmann i København. Han ville at hun skulle bli hans sekretær og være med ham på et sanatorieopphold i Gausdal. Bokken forgudet Drachmann og kalte ham «Kongen». De var også sammen i Skagen og Amerika i 1898. Senere giftet han seg med hennes dominerende søster Soffi.

Romansesangerinne og cabaretartist[rediger | rediger kilde]

Bokken Lasson utdannet seg først som klassisk sangerinne og var elev av blant andre Eva Nansen og Raimund von zur Mühlen. Hun var utdannet som såkalt romansesangerinne ved Musikkonservatoriet i Dresden. I 1894 debuterte hun som konsertsangerinne på Centralteatret og Fahlstrøms Theater. Hun dro på sin første turné i 1895 og sang og spilte lutt i Tyskland, Frankrike, England og USA. Hun var også skuespiller i den lettere sjangeren blant annet på Hoftheater in Stuttgart.

Med sine nordiske folkesanger til luttakkompagnement var Bokken banebrytende, og hun forble aktiv helt opp i 90-årsalderen og fascinerte tilhørerne med sin vakre, kultiverte stemme. Hun deltok også i TV-programmer. Som sangpedagog var hun viden kjent.

Chat Noir i Oslo[rediger | rediger kilde]

Sammen med sin senere ektemann Vilhelm Dybwad, grunnla Bokken Lasson kabareten Chat Noir i Kristiania i 1912, som den første kabaretscenen i Norden. Chat Noir åpnet dørene for første gang den 1. mars 1912, i annen etasje i Tivolibygningen.[6] «Jeg var spent som en felebåge da jeg åpnet programmet med en liten orienterende tale om kabaret ute i verden, og om den lille her,» forteller hun fra åpningskvelden i erindringsboken Livet og lykken. Hun hadde fire fast engasjerte, en gjesteartist og Maja Flagstad ved pianoet «til å spille før, etter, innimellom, og samtidig med oss andre». Herman Wildenvey var blant dem som stod på scenen på åpningskvelden; det var også han som fikk æren av å holde åpningsmonologen. Lasson og Dybwad hadde ønsket å knytte til seg en dikter som kunne kåsere og lese egne dikt, slik det var vanlig på utenlandske kabareter, og valget falt på den unge Wildenvey. I et fjernsynsintervju i 1964 fortalte Bokken Lasson at siden dikterne ved de utenlandske kabaretene alle som en hadde adelige navn og titler, kalte de Wildenvey for "baron von Wildenvey" så lenge han var ved Chat Noir.[6]

Åpningen av Chat Noir ble en stor suksess, og Bokken ledet Chat Noir fram til 1917. I denne perioden ble hun også kjent med Arnulf Øverland, Herman Wildenvey og Kirsten Flagstad.

I et fjernsynsintervju på NRK i 1963 fortalte hun om arbeidet med å etablere og drive Chat Noir.[6] Blant annet forklarte hun at det var søsteren Alexandra Thaulow som i 1911 hadde fått ideen til at Bokken og Vilhelm Dybwad skulle starte kabaret i Kristiania. Hun fremførte også visen Det lille vandspand, som har omkvedet «Men neste dag stod hun like fornøiet og vandet roserne på sin altan».[6] Dette omkvedet har senere visesangeren Lillebjørn Nilsen inkorporert i sin egen vise Ild og vann i fjerde,[7] og Anne Helgesen har brukt det i tittelen på sin biografi om Bokken Lasson.[8]

Plateinnspillinger[rediger | rediger kilde]

Bokken Lasson gjorde grammofoninnspillinger for GC allerede i 1912. På Chat Noir sang hun «Tuppen og Lillemor» og «Det lille Vandspand», og samme år sang hun dem inn på plate. Flere innspillinger fulgte, også med elektriske opptak (blant annet for Brunswick). Så sent som i 1957 sang hun inn «Hvor meget må man tjene», «Maisangen», «Det lille vandspand» og «Våren i Kristiania» (Columbia). I 1983 utkom LP-en Chat Noir og norsk revyhistorie, som inneholder Bokken Lassons innspilling av «Tuppen og Lillemor» fra 1912.

Antroposofi[rediger | rediger kilde]

Bokken var en kristen søkende sjel, og da hennes gode venninne, Ellen Hørup, (datter av en kjent dansk politiker), i 1917 fortalte henne om oversanselige fenomener og muligheten for en indre sjelelig utvikling, appellerte dette til Bokken. Blant de bøkene hun leste var Johannes Hohlenbergs Yoga i dens betydning for Europa (1916). Gjennom Hohlenberg, som hun traff, fikk hun kjennskap til Rudolf Steiner og hans åndsvitenskap. Med boken Hvordan når man til erkjennelse av de høyere verdener? (1909) begynte hun sine studier i antroposofi, og i erindringsboken Veien jeg fant skriver hun: «I de følgende årene drakk jeg av en rennende kilde som antroposofien hadde åpnet for meg».

Hun ble medlem i Vidargruppen 12. desember 1921, samtidig med dikteren Olav Aukrust. I 1923 møtte hun Rudolf Steiner da han kom til Norge og medvirket under dannelsen av Antroposofisk Selskap i Norge 17. mai. Her medvirket Bokken, og i forbindelse med Rudolf Steiners død den 30. mars 1925, hadde Dagbladet en kritisk omtale av Steiner. Denne ble motsagt og etterfulgt av en omfattende diskusjon med bidrag av bl.a. Bokken Lasson. Da den første Steinerskole ble startet i Oslo i 1926, var hun lærer i fransk, musikk og sang, og hun oversatte Friedrich Rittelmeyers bok Mitt livs møte med Rudolf Steiner (Vidarforlaget, 1954).

India og Gandhi[rediger | rediger kilde]

Vinteren 1930-31 dro Bokken, nærmere 60 år gammel, sammen med Ellen Horup og Carl Vett til India. Hun var interessert i frigjøringskampen som Mahatma Gandhi førte mot det britiske overherredømmet, og Bokken og Ellen Horup gjorde et intervju med Gandhi mens han var i Anand Bhavan, Allahabad, februar 1931. Allerede samme år ga hun ut en bok om reisen til India, kalt Østens smil og tårer.

Bokken Lasson døde i sitt hundrede år.

Hedersbevisninger[rediger | rediger kilde]

Plassen i krysset med Hegdehaugsveien med nr. 19 med statuen.
Foto: Helge Høifødt

Bokken Lasson ble i 1962 hedret med en bronsestatue i Homansbyen i Oslo, utformet av Joseph Grimeland. Den står i krysset Hegdehaugsveien og Oscars gate 19. Statuen viser Bokken Lasson med sin lutt, og var en gave til Oslo by og byens borgere, gitt av skipsreder Anton Fredrik Klaveness. Bokken var selv til stede under avdukingen 1. mai 1962.

Hun mottok dessuten Kongens fortjenstmedalje i gull.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Bokken ga ut tre selvbiografiske bøker og flere viseutgivelser:

  • Bokken Lasson's Pierrot sange / med tegninger af Per Krogh ; musik af Paul Marinier, Gaston Maquis og Rudolphe Berger, Wilhelm Hansen Musik-forlag København, 1900
  • 67 viser fra det gamle Chat Noir / utgitt av Bokken Lasson, Bokken Lasson, Jacob Dybwad, Kristiania 1920
  • Østens smil og tårer, Bokken Lasson, Gyldendal, 1931
  • Slik var det dengang, Bokken Lasson, Gyldendal, 1938
  • Livet og lykken, Bokken Lasson, Gyldendal, 1940
  • Jubileumsalbum. Samling av viser for sang og klaver, Lyche Drammen, 1947
  • Gamle brev : op. 41 nr. 3, 1981; Per Hjort Albertsen, Bokken Lasson, Norske komponisters forlag, 1981

Biografi[rediger | rediger kilde]

Dr.philos. Anne Helgesen ga i 2012 ut biografien Bokken Lasson – Neste dag stod hun like fornøiet på Aschehoug forlag. Biografien fikk meget rosende omtale av anmelderne.[8]

Kunst inspirert av Bokken Lasson[rediger | rediger kilde]

«Det lille vandspand» og «Våren i Kristiania» (Columbia).

Plateutgivelse (1983)[rediger | rediger kilde]

I 1983 utkom LP-en Chat Noir og norsk revyhistorie, som inneholder Bokken Lassons innspilling av «Tuppen og Lillemor» fra 1912.

Radioteater (2000)[rediger | rediger kilde]

I 2000 hadde NRK P2 urpremiere på Bokken Lasson – sensibel suksess, en musikkteaterforestilling for radio, av Ivar Tindberg og Gisle Kverndokk. Dette programmet vant samme år 1. pris ved Prix Italia i Bologna. Sensibel suksess er fortellingen om hva som skjer med et sensibelt menneske som vil erobre verden med en spinkel liten stemme og en like spinkel lutt til akkompagnement. Forestillingen tar i bruk elementer fra både kabaret, musikal, opera, hørespill og radiodokumentar. Katrine Blomstrand har rollen som den unge Bokken, mens Kari Simonsen er den aldrende Bokken. Åsleik Engmark er Bokkens stormfulle, russiske elsker og ektemann Mischa (i et kortvarig ekteskap), og Marit Synnøve Berg er Bokkens søster Alexandra. I forestillingen sier Bokken Lasson: «Alt jeg forteller er sant, men jeg forteller ikke alt som er sant». Musikken er ved Kringkastingsorkestret, og forestillingen er utgitt på CD av Grappa.

Chat Noirs skygger (2016)[rediger | rediger kilde]

I 2016 realiserte Bokken Lassons biograf Anne Helgesen drømmen om å gjenfortelle historien om Bokken Lasson på scenen. Helgesen driver Kattas Figurteater Ensemble, og engasjerte sangeren Hilde Louise Asbjørnsen til å illudere Bokken Lasson. Med Asbjørnsen som frontfigur foran en skjerm der historien ble illustrert ved hjelp av skyggespill, og til akkompagnement av Kongelige Norske Marines Musikkorps (Marinemusikken i Horten), hadde forestillingen urpremiere i oktober 2016.[9][10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Merkedager : fødselsdager, stiftelsesdatoer, begivenheter, urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Bokken_Lasson[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Eg. Caroline Lasson, Norsk biografisk leksikon ID Bokken_Lasson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 103519287X, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Anne Herrestahl, museumspedagog ved Oslo Museum, på Morgennytt, NRK1, 1. mars 2012
  6. ^ a b c d «NRK TV - Se Det muntre Kristiania : Chat Noir» (norsk). 23. februar 1964. Besøkt 28. mars 2018. 
  7. ^ «HILSEN NILSEN – LILLEBJØRN NILSEN – singer songwriter – Norway». www.lillebjorn.no. Besøkt 28. mars 2018. «Han var lang og tynn og gikk med slips og sto i losjen. / Mens hun var god og rund og sto i verre... / Sammen var de ild og vann som bare mann og kvinne kan. / Det æ'kke helt uvanlig det derre. / Når du ikke bor i 1ste, eller 2en, eller 3dje, men i 4de. | Refr.: For ute gikk de. Pent og forsiktig. / Og vannet blomstene på sin altan.» 
  8. ^ a b Thoralf Berg (2013). «Tett på Bokken Lasson» (PDF). Stikkordet nr. 1/2013 (Norsk skuespillerforbunds tidsskrift). Arkivert fra originalen (PDF) 28. mars 2018. Besøkt 28. mars 2018. 
  9. ^ «NRK TV - Se Distriktsnyheter Østafjells» (norsk). 31. mai 2016. Besøkt 6. januar 2018. «Teaterleder Anne Helgesen / sanger Hilde Louise Asbjørnsen : "Chat Noirs skygger" (Bokken Lasson)» 
  10. ^ «Tønsbergs Blad - Caroline hadde så mange kjærlighetssorger, men sluttet aldri å tro på kjærligheten». www.tb.no (norsk). 20. september 2016. Besøkt 6. januar 2018. «Som en skygge dukker hun opp på Nøtterøy, legenden Bokken Lasson, i slutten av oktober via forestillingen «Chat Noirs skygger». / – Vi er veldig stolte av høstens satsing, den største produksjonen Kattas Figurteater Ensemble noen gang har laget, sier en forventningsfull leder Anne Helgesen. Hun og utøverne er i full gang med prøvene, som foregår på Nøtterøy kulturhus. 24. oktober er det duket for premiere på Bølgen kulturhus i Larvik, dagen etter forestilling i Bakkenteigen kulturhus og på Nøtterøy 26. oktober. / Pressen var invitert til å ta en titt inn i skyggenes magiske landskap denne uka, hvor Norges første kvinnelige grammofonstjerne, Bokken Lasson (Caroline Lasson) får nytt liv, både som skygge og som en naturtro dukkekopi. Men først og fremst gjennom artisten Hilde Louise Asbjørnsens nytolkning av den sagnomsuste divaens repertoar.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bokken_Lasson&oldid=23359882»