Oslo-Filharmonien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stiftelsen Oslo-Filharmonien
Type Symfoniorkester
Org.nummer [1] 976 944 143[1]
Hovedkontor Haakon VIIs gate 2, Oslo
Adm. dir. Ingrid Røynesdal
Inntekt 140 millioner kroner (2010)[2]
Ansatte 109 (2010)[3]
Nettside oslofilharmonien.no
Oslo-Filharmonien dirigert av Vasilij Petrenko på introduksjonskonserten etter at det ble kunngjort at han skulle ta over som sjefdirigent i 2013. De spiller Johan Svendsens stykke Norsk kunstnerkarneval for en fullsatt sal i Oslo konserthus 19 februar 2011.
Oslo-Filharmonien holder til i Oslo Konserthus.

Oslo-Filharmonien (før: Oslo Filharmoniske Orkester og tidligere Filharmonisk Selskaps Orkester) er et orkester i Oslo, med base i Oslo Konserthus. Orkesteret ble stiftet i 1919 og er idag et av Europas ledende symfoniorkestre.[4]

Forhistorie[rediger | rediger kilde]

Oslo-Filharmoniens røtter går tilbake til 1871, da Christiania Musikforening ble stiftet av Edvard Grieg og Johan Svendsen, og dermed avløste Det Philharmoniske Selskab av 1847. Orkesteret ble siden ledet av Ole Olsen, Johan Selmer, Iver Holter og Otto Winter Hjelm. Under Holters ledelse ble orkesteret slått sammen med Christiania Theaters Orkester, som den gang var truet av reduksjoner. Holter foreslo opprettelsen av et byorkester som kunne spille ved kommunale festligheter, ved konsertoppførelser og i teatret. Orkesteret fikk dermed kommunal støtte fra 1889.

I 1899 ble Nationaltheatret, som skulle romme både teater og opera, åpnet. Her fikk man et orkester med opptil 44 musikere. Dette orkesteret skulle også være Musikforeningens og hovedstadens faste symfoniorkester. Musikerne kom i stor grad fra det tidligere Christiania Theaters Orkester. Kapellmester var Johan Halvorsen.

Under 1. Verdenskrig ble orkesteret oppløst som følge av pengemangel og lønnskonflikter, men ble gjenopplivet i 1918 ved en gave fra skipsreder A. F. Klaveness på 500 000 kr. Berømte gjestedirigenter ble invitert. Klaveness ble også leder av en komité innenfor Musikforeningen som forberedte stiftelsen av et permanent, selvstendig orkester. I 1919 ble Nationaltheatrets orkester oppløst, og de fleste musikerne tok plass i det nystartede filharmonisk selskaps orkester.

Filharmonisk Selskap ble stiftet i februar 1919. Hvert av stiftelsens 14 medlemmer tegnet en maksimumsgaranti for et år på 2 500 kr. I mars søkte de kommunen om bidrag til overtagelse av Nationaltheatrets orkester, og 31. juli ble søknaden behandlet i bystyret. Samtidig tegnet 330 personer aksjer med totalt 382 garantideler i Filharmonisk Selskap AS. I dette selskapet måtte aksjonærene, i stedet for å forvente utbytte, forplikte seg til å betale fem ganger aksjens pålydende årlig i tre år. 5. juli 1919 ble den konstituerende generalforsamling avholdt, og representantskap, styre og programkomite ble valgt.

I løpet av våren hadde det vært stor diskusjon i pressen om hvem som skulle få æren av å være orkesterets første dirigent. Skulle man prioritere norske kandidater, eller skulle man velge en utenlandsk dirigent som kanskje var dyktigere, men som ikke ville ha det samme forholdet til og ønsket om å ivareta norsk musikk? Pressen selv foreslo at stillingen skulle deles, og det endelige resultat ble tre kapellmestre: Johan Halvorsen, Georg Schnéevoigt og polske Ignaz Neumark.

Den første sesongen[rediger | rediger kilde]

Filharmonisk Selskaps Orkesters første konsert fant sted i Logens Store Sal 27. september 1919, med 59 musikere på podiet og med Georg Schnéevoigt som dirigent. På programmet var Rikard Nordraaks «Ja, vi elsker», Johan Svendsens Festpolonaise, Christian Sindings Symfoni nr. 1, Edvard Griegs Klaverkonsert i a-moll og til slutt «Landkjenning», med operasangeren Erik Bye som barytonsolist, og med Den norske studentersangforening og Christiania Handelsstands Sangforening i korpartiene.

Blant den første sesongens store gjester var pianistene Eugen d’Albert, Edwin Fischer, Wilhelm Kempff, Ignaz Friedmann og Arthur Schnabel, og fiolinistene Bronislaw Hubermann og Carl Flesch, samt den internasjonale superdirigenten Arthur Nikisch.

I løpet av denne første sesongen ga orkesteret 135 offentlige konserter, de fleste for fulle hus. Også kammermusikkseriens seks abonnementskonserter trakk mange tilhørere. Filharmonisk Selskaps Strykekvartett, etablert tre uker etter åpningsskonserten, besto av lederne for hver strykegruppe: Richard Burgin, Oscar Holst, H. H. van der Vegt og Alexander Schuster.

1920-årene[rediger | rediger kilde]

Ved innledningen til sesongen 1920-21 trakk Johan Halvorsen seg etter uenighet med styret om honorar og administrative forpliktelser. Selskapet fortsatte med de to gjenværende faste dirigentene. Den tyske fiolinisten Hugo Kolberg overtok konsertmesterplassen etter Richard Burgin. I 1920 ble de etter hvert veldig populære skolekonsertene introdusert. Allerede i januar 1921 var de besøkt av over 30 000 barn. Ved utgangen sesongen fratrådte Ignaz Neumark, og José Eibenschütz ble hyret inn og fikk ansvar for 75-80 konserter årlig.

Sesongen 1921-22 ble Filharmonisk Selskaps Kor stiftet, og orkestret ble av økonomiske grunner redusert med fem musikere. Til tross for stor suksess, gikk orkesteret fortsatt i underskudd. Orkesteret var avhengig av ytterligere inntekter for å kunne overleve, og dette førte til lange debatter om statsstøtte. I Stortinget var meningene delte; Partimessig tverrpolitisk sto bygde-Norge mot by-Norge. Resultatet var opprettelsen av et fond på 500 000 kr med årlige bevilgninger, hvorav 200 000 kr skulle gå til orkestrene i Kristiania og Bergen, og 100 000 kr var på deling mellom Stavanger og Trondheim.

For å møte de økonomiske problemene ble repertoaret popularisert og formen noe fornyet slik som de svært populære friluftskonsertene. I løpet av sesongen 1923-24 slapp tre nye norske dirigenter til: Olav Kielland, Arild Sandvold og den norsk-amerikanske Ole Windingstad. Den aller første av Filharmoniens turnéer utenbys gikk til Trondheim. I april 1923 ble det det første radioprogram i Norge kringkastet fra Tryvannshøgda, tett fulgt av den første radiokonserten. Våren 1925 fikk Det Norske Kringkastingsselskap konsesjon på driften i Oslo-området, og samme år forelå en kontrakt mellom Kringkastingsselskapet og Filharmonisk Selskap om konsertoverføring hver fredag kl. 20.00.

Sesongen 1924-25 var preget av en rekrutteringskrise etter at femten av de utenlandske musikerne sluttet. Bolig- og lønnsforholdene var langt bedre i andre europeiske land, og der ble også klassiske musikere behandlet med adskillig større respekt. Blant de nye ansatte var cellisten Karl Andersen. H. H. van der Vegt overtok som 1. konsertmester etter Hugo Kolberg, og i Vegts sted kom den tyske bratsjisten Hugo Kramm, fra konsertmesterstillingen i Harmonien. Vegt forlot orkestret allerede neste sommer og overlot 1. konsertmesterplassen til den franske fiolinisten Robert Soëtens.

I sesongen 1927-28 hadde orkesteret igjen store økonomiske problemer etter at statsstøtten var blitt ytterligere redusert. Samme sesong ble Issay Dobrowen ny sjefdirigent, og Max Rostal, den senere storfiolinist og internasjonalt anerkjente pedagog, ble ny l. konsertmester. Allerede sesongen etter ble Rostal kalt som professor i Berlin, og Ernst Glaser overtok stillingen. Glaser spilte i orkestret fram til 1969.

1930-årene[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Orkesteret oppnådde internasjonal anseelse allerede under Odd Grüner-Hegges ledelse (1945 – 1962), ikke minst gjennom innspillinger med store internasjonale utgivelser. Topp internasjonal anerkjennelse kom først med Mariss Jansons som sjefdirigent blant annet gjennom innspillinger av Tsjajkovskijs symfonier og turneer som inkluderte London, USA og Wien. Orkesteret har for tiden 107 musikere ansatt.

I den japanske boken Sekai no Okesutora 123 (Orkestrene) fra 1994 nevnes Oslo-Filharmonien blant de 60 beste orkestre i verden (Harmonien i Bergen er også blant de 100 omtalte orkestre).[5] Her hjemme har orkesteret vunnet hele ni Spellemannpriser, og er dermed den artist som har vunnet flest ganger.

Innspillinger[rediger | rediger kilde]

Komponist Verk Dirigent/solist Utgiver/år
Alfvén, Hugo (1872-1960) Vallflickans dans fra Bergakungen Mariss Jansons EMI, 1998
Alnæs, Eyvind (1872-1932) Klaverkonsert Eivind Aadland, Håvard Gimse (klaver) 2013
Arnestad, Finn (1915-94) Fiolinkonsert Michel Swierszewski, Stig Nilsson (fiolin) Aurora, 1996
Klaverkonsert Arvid Jansons, Geir Henning Braaten (klaver) Aurora, 1996
INRI Okko Kamu Aurora, 1996
Bach, Johann Sebastian (1685-1750) Air fra Suite nr. 3 Mariss Jansons EMI, 1998
Bartók, Béla (1881-1945) Konsert for orkester Mariss Jansons EMI, 1991
Musikk for strengeinstr., slagverk og celesta
Berio, Luciano (f. 1925) SOLO for trombone og orkester Peter Rundel, Christian Lindberg (trombone) BIS, 2007
Bernstein Leonard (1918-90) Candide ouverture Mariss Jansons EMI, 1998
Bizet, Georges (1838-75) Farandole fra Suite l’Arlesienne nr. 2 Mariss Jansons EMI, 1998
Brahms, Johannes (1833-97) Symfoni nr. 1 Mariss Jansons Simax, 2000
Symfoni nr. 2 & 3 Mariss Jansons Simax, 1999
Symfoni nr. 4 Mariss Jansons Simax, 2000
Bruch, Max (1838-1920) Fiolinkonsert nr. 1 Bjarte Engeset, Guro Kleven Hagen (fiolin) 2013
Bruckner, Anton (1824-96) Symfoni nr. 9 Yoav Talmi Chandos, 86
Brustad, Bjarne (1895-1978) Fiolinkonsert nr. 4 Herbert Blomstedt, Camilla Wicks (fiolin) Simax, 2003
Chapí Ruperto (1851-1909) Forspill fra La Revoltosa Mariss Jansons EMI, 1998
Dinicu, Grigoras (1889-1949) Hora Staccato Mariss Jansons EMI, 1998
Antonín Dvořák (1841-1904) Cellokonsert (med Tsjaikovskij: Rokokkovariasjoner) Mariss Jansons, Truls Mørk (cello) EMI/Virgin, 1993
Slavisk dans nr. 15 Mariss Jansons EMI, 1998
Symfoni nr. 5 Mariss Jansons EMI, 1990
Scherzo Capriccioso, Othello-ouverture, Symfoni nr. 7 & 8 Mariss Jansons EMI, 1993
Symfoni nr. 9 (med Smetana: Moldau fra Ma Vlast) Mariss Jansons EMI, 1989
Elgar, Edward (1857-1934) Cellokonsert (med Walton: Cellokonsert) André Previn, Daniel Müller-Schott (cello) Orfeo, 2006
Wild Bears (fra The Wand of Youth) Mariss Jansons EMI, 1998
Elling, Catharinus (1858-1942) Fiolinkonsert Mariss Jansons, Arve Tellefsen (fiolin)
Gade, Jacob (1879-1963) Tango Jalousie Mariss Jansons, Stig Nilsson (fiolin) EMI, 1998
Grieg, Edvard (1843-1907) Peer Gynt, komplett Esa-Pekka Salonen, Barbara Hendricks (sopran), Oslo Filharmoniske Kor CBS/Sony, 1989
Klaverkonsert i a-moll, To elegiske melodier, To nordiske folkesanger, To melodier for strykere Mariss Jansons, Jens Harald Bratlie (klaver) Norw. Classics, 1980-81, nyutgitt '93
Klaverkonsert i a-moll Michail Jurowsky, Sigurd Slåttebrekk (klaver) Simax-2005, Våre fem store
Symfoniske danser, Suite fra Holbergs tid, Gammelnorsk romanse Mariss Jansons Norw. Classics 1980-81, nyutgitt 93
Morgenstemning fra Peer Gynt Mariss Jansons EMI, 1998 World Encores
Hagen, Lars Petter (f. 1975) Kunsterens fortvilelse foran de antikke, Fragmenters storhet, Norske arkiver, Sørgemarsj over Edvard Grieg, Tveitt-fragmenter Rolf Gupta Simax 2012
Halvorsen, Johan (1864-1935) Norsk rapsodi nr. 2, Bergensiana, Bojarenes intogsmarsj Michail Jurowski Simax, 2005 (Våre fem store)
Honegger, Arthur (1892-1955) Symfoni nr. 2 & 3, Pacific 231 Mariss Jansons EMI, 94
Irgens-Jensen, Ludvig (1894-1969) Passacaglia, Partita sinfonica Ole Kristian Ruud Aurora
Joachim, Joseph 1831-1907 Hamletouverture Mariss Jansons Simax, 2000
Ouverture til Henrik IV (med Brahms: Symfoni nr. 1) Mariss Jansons Simax, 2000
Monrad Johansen, David (1888-1974) Klaverkonsert og Pan (med Kvandal: Klaverkonsert) Christian Eggen/Håvard Gimse (klaver) Simax, 2007
Johnsen, Hallvard (1916-2003) Orkesterverker Aurora 96
Kim Lyun Joon (f. 1916) Elegi Mariss Jansons EMI-1998 (World Encores)
Kodály Zoltán (1882-1967) Intermezzo fra Háry János Mariss Jansons, Roger Carlsson (cimbalom) EMI 1998 (World Encores)
Kvandal, Johan (1919-99) Klaverkonsert Christian Eggen, Håvard Gimse (klaver) Simax 2007
Obokonsert (med Sæverud: Concertino) Mariss Jansons, Erik Niord Larsen (obo) Norwegian Classics, tidlig 1980-tall
Mahler, Gustav (1860-1911) Symfoni nr. 2 Mariss Jansons, Felicity Lott (sopran), Julia Hamari (mezzo), Latvias statelig akademiske kor, Oslo Filharmoniske Kor Chandos, 1990
Symfoni nr. 1 og 9 Mariss Jansons Simax, 2003
 Symfoni nr. 6 Jukka-Pekka Saraste Simax, 2010
 Symfoni nr. 7 Mariss Jansons Simax, 2010
Mascagni, Pietro (1863-1945) Intermezzo fra Cavalleria rusticana Mariss Jansons EMI, 1998 (World Encores)
Mendelssohn, Felix (1809-47) Fiolinkonsert Hugh Wolff, Hilary Hahn (fiolin) Sony-2002
Mortensen, Finn (1922-83) Symfoni Mariss Jansons Norwegian Classics, 89
Mostad, Jon (f. 1942) Cellokonsert Michel Swierczewski, Øystein Birkeland (cello) Aurora 1996
Mozart, Wolfgang Amadeus (1756-91) Klaverkonsert nr. 21 og 22 Arvid Engegård, Christian Ihle Hadland (klaver) Simax, 2012
Konsert for fløyte, harpe og ork. Alan Buribajev, Per Flemström (fløyte), Birgitte Volan Håvik (harpe) 2013
Mussorgskij, Modest (1839-81) Bilder på en utstilling, En natt på Bloksberg, Ouverture Khovantchina Mariss Jansons EMI, 1989
Ness, Jon Øyvind (f. 1968) Low Jive, Wet blubber soup, Mad cap tootling Rolf Gupta/Peter Szilvay, Gust Peter Herresthal (fiolin), Øystein Birkeland (cello), Catherine Bullock (bratsj), Dan Styffe (kontrabass) Simax 2008
Nordheim, Arne (f. 1931) Evening Land, Floating Miltiades Caridis Aurora
 Magma, Tenebrae for cello og orkester Yoav Talmi, Truls Mørk (cello) Aurora
Tombonekonsert (Fonos), Monolith, Epitaffio, Canzona, Adieu Jukka-Pekka Saraste, Marius Hesby (trombone) Simax 2011
Nystedt Knut (f. 1915) Apocalypsis Joannis Arild Remmeret, Mona Julsrud (sopran), James Gilchrist (tenor), Oslo-Filharmoniens Kor Simax, 2003
Persen, John (f. 1941) Over kors og krone Christian Eggen Aurora, 2003
Ponchielli Amilcare (1834-86) Arie fra La Gioconda Arvid Fladmoe, Aase Nordmo Løvberg (v) Simax-2003, NRK-opptak
Prokofjev, Sergej (1891-1953) Fiolinkonsert nr. 2 Bjarte Engeset, Guro Kleven Hagen (fiolin) Innspilt 2013
Romeo og Julie, Suite 1-2 Mariss Jansons EMI, 1989
Rachmaninov Sergej (1873-1943) Klaverkonsert nr. 3 Paavo Berglund, Leif Ove Andsnes (klaver) EMI/Virgin-95, live insp.
Ravel Maurice (1875-1937) Daphnis og Chloé, Suite 1 Mariss Jansons EMI, 1989
Respighi, Ottorino (1879-1936) Romas pinjer, Romas fontener, Romerske fester Mariss Jansons EMI, 1998 (komplett utg.)
Saint-Saëns, Camille (1835-1921) Symfoni nr. 3, fiolinkonsert nr. 3 Mariss Jansons, Frank Peter Zimmermann (fiolin), Wayne Marshal (orgel) EMI, 1994
Selmer Johan (1844-1910) Prometheus, Karneval i Flandern Michail Jurowski Simax, 2006
Sibelius Jean Symfoni nr. 1, Finlandia, Kareliasuite Mariss Jansons EMI, 1991
Symfoni nr. 2, Valse triste Mariss Jansons EMI-93
Symfoni nr. 3 og 5 Mariss Jansons EMI, 1995
Valse triste Mariss Jansons EMI, 1998
Sjostakovitsj, Dmitrij (1906-75) Symfoni nr. 5 Mariss Jansons EMI, 1987 (World Encores) (ikke gjenutgitt)
Symfoni nr. 6 & 9 Mariss Jansons EMI, 1991
Fiolinkonsert nr. 1 Marek Janowski Sony, 2002
Cellokonsert nr. 1 og 2 Vasily Petrenko, Hilary Hahn (fiolin), Truls Mørk (cello) Ondine (utgis 2014)
Slettolm Yngve (f. 1955) Possible Selections, saxofonkonsert, Aggregations, fløytekonsert, Nettene finnes Christian Eggen, Vegard Landaas (saxofon), Tom Ottar Andreassen (fløyte) Aurora 2006
Smetana, Bedrich (1824-84) Moldau fra Ma Vlast (med Dvorák: Symfoni nr. 9) Mariss Jansons EMI, 1989
Strauss d.y., Johann (1825-99) Polka: Unter donner und Blitz Mariss Jansons EMI, 1998 (World Encores)
Strauss, Richard (1864-1949) Till Eulenspiegel (med Stravinsky: Ildfuglen) Mariss Jansons Simax, 1998 (komplett live innsp.)
Sanger Arvid Fladmoe, Aase Nordmo Løvberg (sopran) Simax-2003 (NRK-opptak)
Vier letzte Lieder Okko Kamu, Aase Nordmo Løvberg (sopran) Simax-2003 (NRK-opptak)
Stravinsky, Igor (1882-1971) Vårofferet, Petrusjka Mariss Jansons EMI, 1993
Ildfuglen, komplett (med R. Strauss: Till Eulenspiegel) Mariss Jansons Simax, 1998 (live innsp.)
Svendsen Johan (1840-1911) Norsk rapsodi nr. 4, Norsk kunstnerkarneval Michail Jurowski Simax-2005 (Våre fem store)
Sigurd Slembe, Zorahayda Michail Jurowski Simax, 2006
 Symfoni nr. 1 & 2 Mariss Jansons EMI, 1988
Szymanowski, Karol (1882-1937) Fiolinkonsert nr. 1 og 2 Vasily Petrenko, Baiba Skride (fiolin) Innspilt 2013
Sæverud, Harald (1897-1992) Obokonsert (med Kvandal: Obokonsert) Mariss Jansons, Erik Niord Larsen (obo) Norwegian Classics, tidlig 80-tall
Peer Gynt-suite, Den siste bå’nlåt, Kjempeviseslåtten Michail Jurowski Simax-2005 (Våre fem store)
Theodorakis, Mikis (f. 1925) Finale fra ballettsuiten Zorba (Zorbas dans) Mariss Jansons, Lakis Karnesis (bouzoki) EMI, 1998
Thommessen, Olav Anton (f. 1946) Fra oven – Konsert for synthesizer og ork., Makrofantasi over Griegs klaverkonsert i a-moll Arturo Tamayo, Iver Kleive (synthesizer), Geir-Henning Braaten (klaver) Aurora
BULL’s eye Rolf Gupta, Peter Herresthal (fiolin) BIS, 2006
Thoresen, Lasse (f. 1949) Symfonisk konsert for fiolin og orkester Marcello Viotti, Stig Nilsson (fiolin) Aurora-98
Illuminations, konsert for to celli og ork. Arvid Engegård, Aage Kvalbein og Liv Opdal (cello) Aurora, 2004
Toyama Yuzo (f. 1931) Himmelske veseners dans, Menns dans Mariss Jansons, Per Flemström (fløyte) EMI, 1998 (World Encores)
Tsjaikovskij, Peter I. (1840-93) Fiolinkonsert Manfred Honeck, Frank Peter Zimmermann (fiolin) Sony-2005
Symfoni nr. 1 Mariss Jansons Chandos, 1985
Symfoni nr. 2, Capriccio italien Chandos, 1988
Symfoni nr. 3 Mariss Jansons Chandos, 1986
Symfoni nr. 4 Mariss Jansons Chandos, 1984
Symfoni nr. 5 Mariss Jansons Chandos, 1984
Symfoni nr. 6 Mariss Jansons Chandos, 1986
Symfoni Manfred Mariss Jansons Chandos, 1988
Ouverture 1812, Romeo og Julie, Francesca da Rimini Mariss Jansons EMI, 1987
Rokokkovariasjoner (med Dvorak: Cellokonsert) Mariss Jansons, Truls Mørk (cello) EMI/Virgin, 1993
Pas de deux fra Nøtteknekkeren Mariss Jansons EMI, 1998 (World Encores)
Turnage, Mark-Anthony (f. 1960) Yet Another Set To (trombone og orkester) Peter Rundel, Christian Lindberg (trombone) BIS, 2007
Tveitt, Geirr (1908-81) Fra Hundard Hardingtonar Michail Jurowski Simax, 2005 (Våre fem store)
Valen, Fartein (1887-1952) Fiolinkonsert Christian Eggen, Arve Tellefsen (fiolin) SONY, 2000
Villa-Lobos, Heitor (1887-1959) Toccata fra Bachianas brasileiras nr. 2 Mariss Jansons EMI, 1998 (World Encores)
Wagner, Richard (1813-83) Operautdrag Mariss Jansons EMI, 1992
Wallin, Rolf (f. 1957) Klarinettkonsert Christian Eggen, Leif A. Tangen Pedersen (klarinett) Aurora-99
Act, Tides, Das war schön Jukka-Pekka Saraste, Jaap van Zweden, John Axelrod, Martin Grubinger Ondine, 2007
Walton, William (1902-83) Cellokonsert (med Elgar: Cellokonsert) André Previn, Caniel Müller-Schott (cello) Orfeo, 2006
Fiolinkonsert Jurij Simonov, Camilla Wicks (fiolin) Simax, 2000 (NRK-opptak)
Xenakis, Iannis (f. 1922) Troorkh (trombone og orkester)  Peter Rundel, Christian Lindberg (trombone) BIS-2007
Szymanowski, Karol (1882-1937) Fiolinkonsert nr. 1 og 2 Vasily Petrenko, Baiba Skride (fiolin) Orfeo, utgis 2013

Oslo-filharmoniens sjefdirigenter[rediger | rediger kilde]

Jukka-Pekka Saraste, sjefdirigent for Oslo-filharmonien fra 2006 til 2013.

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret
  2. ^ Årsberetning 2010 (PDF)
  3. ^ Årsberetning 2010 (PDF)
  4. ^ Oslo-Filharmonien i Store norske leksikon]
  5. ^ Liste over verdens beste orkestre

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]