Oslo-Filharmonien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stiftelsen Oslo-Filharmonien
Stiftelsen Oslo-Filharmonien
Oslo-Filharmoniens sommerkonsert på Myraløkka, Oslo, 15, juni 2014.
Type Symfoniorkester
Org.nummer [1] 976 944 143[1]
Hovedkontor Haakon VIIs gate 2, Oslo
Adm. dir. Ingrid Røynesdal
Inntekt 140 millioner kroner (2010)[2]
Ansatte 109 (2010)[3]
Nettside oslofilharmonien.no
Oslo-Filharmonien dirigert av Vasilij Petrenko på introduksjonskonserten etter at det ble kunngjort at han skulle ta over som sjefdirigent i 2013. De spiller Johan Svendsens stykke Norsk kunstnerkarneval for en fullsatt sal i Oslo konserthus 19 februar 2011.
Oslo-Filharmonien holder til i Oslo Konserthus.

Oslo-Filharmonien (før: Oslo Filharmoniske Orkester og tidligere Filharmonisk Selskaps Orkester) er et orkester i Oslo, med base i Oslo Konserthus. Orkesteret ble stiftet i 1919 og er idag et av Europas ledende symfoniorkestre.[4]

Forhistorie[rediger | rediger kilde]

Oslo-Filharmoniens røtter går tilbake til 1871, da Christiania Musikforening ble stiftet av Edvard Grieg og Johan Svendsen, og dermed avløste Det Philharmoniske Selskab av 1847. Orkesteret ble siden ledet av Ole Olsen, Johan Selmer, Iver Holter og Otto Winter Hjelm. Under Holters ledelse ble orkesteret slått sammen med Christiania Theaters Orkester, som den gang var truet av reduksjoner. Holter foreslo opprettelsen av et byorkester som kunne spille ved kommunale festligheter, ved konsertoppførelser og i teatret. Orkesteret fikk dermed kommunal støtte fra 1889.

I 1899 ble Nationaltheatret, som skulle romme både teater og opera, åpnet. Her fikk man et orkester med opptil 44 musikere. Dette orkesteret skulle også være Musikforeningens og hovedstadens faste symfoniorkester. Musikerne kom i stor grad fra det tidligere Christiania Theaters Orkester. Kapellmester var Johan Halvorsen.

Under 1. Verdenskrig ble orkesteret oppløst som følge av pengemangel og lønnskonflikter, men ble gjenopplivet i 1918 ved en gave fra skipsreder A. F. Klaveness på 500 000 kr. Berømte gjestedirigenter ble invitert. Klaveness ble også leder av en komité innenfor Musikforeningen som forberedte stiftelsen av et permanent, selvstendig orkester. I 1919 ble Nationaltheatrets orkester oppløst, og de fleste musikerne tok plass i det nystartede filharmonisk selskaps orkester.

Filharmonisk Selskap ble stiftet i februar 1919. Hvert av stiftelsens 14 medlemmer tegnet en maksimumsgaranti for et år på 2 500 kr. I mars søkte de kommunen om bidrag til overtagelse av Nationaltheatrets orkester, og 31. juli ble søknaden behandlet i bystyret. Samtidig tegnet 330 personer aksjer med totalt 382 garantideler i Filharmonisk Selskap AS. I dette selskapet måtte aksjonærene, i stedet for å forvente utbytte, forplikte seg til å betale fem ganger aksjens pålydende årlig i tre år. 5. juli 1919 ble den konstituerende generalforsamling avholdt, og representantskap, styre og programkomite ble valgt.

I løpet av våren hadde det vært stor diskusjon i pressen om hvem som skulle få æren av å være orkesterets første dirigent. Skulle man prioritere norske kandidater, eller skulle man velge en utenlandsk dirigent som kanskje var dyktigere, men som ikke ville ha det samme forholdet til og ønsket om å ivareta norsk musikk? Pressen selv foreslo at stillingen skulle deles, og det endelige resultat ble tre kapellmestre: Johan Halvorsen, Georg Schnéevoigt og polske Ignaz Neumark.

Den første sesongen[rediger | rediger kilde]

Filharmonisk Selskaps Orkesters første konsert fant sted i Logens Store Sal 27. september 1919, med 59 musikere på podiet og med Georg Schnéevoigt som dirigent. På programmet var Rikard Nordraaks «Ja, vi elsker», Johan Svendsens Festpolonaise, Christian Sindings Symfoni nr. 1, Edvard Griegs Klaverkonsert i a-moll og til slutt «Landkjenning», med operasangeren Erik Bye som barytonsolist, og med Den norske studentersangforening og Christiania Handelsstands Sangforening i korpartiene.

Blant den første sesongens store gjester var pianistene Eugen d’Albert, Edwin Fischer, Wilhelm Kempff, Ignaz Friedmann og Arthur Schnabel, og fiolinistene Bronislaw Hubermann og Carl Flesch, samt den internasjonale superdirigenten Arthur Nikisch.

I løpet av denne første sesongen ga orkesteret 135 offentlige konserter, de fleste for fulle hus. Også kammermusikkseriens seks abonnementskonserter trakk mange tilhørere. Filharmonisk Selskaps Strykekvartett, etablert tre uker etter åpningsskonserten, besto av lederne for hver strykegruppe: Richard Burgin, Oscar Holst, H. H. van der Vegt og Alexander Schuster.

1920-årene[rediger | rediger kilde]

Ved innledningen til sesongen 1920-21 trakk Johan Halvorsen seg etter uenighet med styret om honorar og administrative forpliktelser. Selskapet fortsatte med de to gjenværende faste dirigentene. Den tyske fiolinisten Hugo Kolberg overtok konsertmesterplassen etter Richard Burgin. I 1920 ble de etter hvert veldig populære skolekonsertene introdusert. Allerede i januar 1921 var de besøkt av over 30 000 barn. Ved utgangen sesongen fratrådte Ignaz Neumark, og José Eibenschütz ble hyret inn og fikk ansvar for 75-80 konserter årlig.

Sesongen 1921-22 ble Filharmonisk Selskaps Kor stiftet, og orkestret ble av økonomiske grunner redusert med fem musikere. Til tross for stor suksess, gikk orkesteret fortsatt i underskudd. Orkesteret var avhengig av ytterligere inntekter for å kunne overleve, og dette førte til lange debatter om statsstøtte. I Stortinget var meningene delte; Partimessig tverrpolitisk sto bygde-Norge mot by-Norge. Resultatet var opprettelsen av et fond på 500 000 kr med årlige bevilgninger, hvorav 200 000 kr skulle gå til orkestrene i Kristiania og Bergen, og 100 000 kr var på deling mellom Stavanger og Trondheim.

For å møte de økonomiske problemene ble repertoaret popularisert og formen noe fornyet slik som de svært populære friluftskonsertene. I løpet av sesongen 1923-24 slapp tre nye norske dirigenter til: Olav Kielland, Arild Sandvold og den norsk-amerikanske Ole Windingstad. Den aller første av Filharmoniens turnéer utenbys gikk til Trondheim. I april 1923 ble det det første radioprogram i Norge kringkastet fra Tryvannshøgda, tett fulgt av den første radiokonserten. Våren 1925 fikk Det Norske Kringkastingsselskap konsesjon på driften i Oslo-området, og samme år forelå en kontrakt mellom Kringkastingsselskapet og Filharmonisk Selskap om konsertoverføring hver fredag kl. 20.00.

Sesongen 1924-25 var preget av en rekrutteringskrise etter at femten av de utenlandske musikerne sluttet. Bolig- og lønnsforholdene var langt bedre i andre europeiske land, og der ble også klassiske musikere behandlet med adskillig større respekt. Blant de nye ansatte var cellisten Karl Andersen. H. H. van der Vegt overtok som 1. konsertmester etter Hugo Kolberg, og i Vegts sted kom den tyske bratsjisten Hugo Kramm, fra konsertmesterstillingen i Harmonien. Vegt forlot orkestret allerede neste sommer og overlot 1. konsertmesterplassen til den franske fiolinisten Robert Soëtens.

I sesongen 1927-28 hadde orkesteret igjen store økonomiske problemer etter at statsstøtten var blitt ytterligere redusert. Samme sesong ble Issay Dobrowen ny sjefdirigent, og Max Rostal, den senere storfiolinist og internasjonalt anerkjente pedagog, ble ny l. konsertmester. Allerede sesongen etter ble Rostal kalt som professor i Berlin, og Ernst Glaser overtok stillingen. Glaser spilte i orkestret fram til 1969.

1930-årene[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Orkesteret oppnådde internasjonal anseelse allerede under Odd Grüner-Hegges ledelse (1945 – 1962), ikke minst gjennom innspillinger med store internasjonale utgivelser. Topp internasjonal anerkjennelse kom først med Mariss Jansons som sjefdirigent blant annet gjennom innspillinger av Tsjajkovskijs symfonier og turneer som inkluderte London, USA og Wien. Orkesteret har for tiden 107 musikere ansatt.

I den japanske boken Sekai no Okesutora 123 (Orkestrene) fra 1994 nevnes Oslo-Filharmonien blant de 60 beste orkestre i verden (Harmonien i Bergen er også blant de 100 omtalte orkestre).[5] Her hjemme har orkesteret vunnet hele ni Spellemannpriser, og er dermed den artist som har vunnet flest ganger.

Turnéhistorikk[rediger | rediger kilde]

1950-1980[rediger | rediger kilde]

Den første turnévirksomheten var landsdelturneer i Norge i de tidlige etterkrigsårene. Særlig i de krigsherjede nordlige fylkene var dette store og kjærkomne begivenheter, og folk dro milevis under vanskelige forhold for å få med seg en konsert. Landsdelsturneer i Nord-Norge var det også i 1966, 1977 og 1999. Orkesteret har også hatt landsdelsturneer på Vestlandet og Sørlandet. Den første Europa-turneen var i 1962 med konserter i bl.a. Philharmonie Berlin, Concertgebouw Amsterdam, Alte Oper i Frankfurt og Beethovenhalle i Bonn. Dirigenter var daværende kunstnerisk leder Øivin Fjeldstad og sjefdirigent Herbert Blomstedt. Solister var Aase Nordmo Løvberg og Robert Riefling. Første Amerika-turné var i 1974 med 24 konserter på Vestkysten, ledet av Mendi Rodan og med Jens Harald Bratlie som solist. I 1978 ledet Okko Kamu en stor turné på østkysten med bl.a. første konserter Carnegie hall, New York og det nokså nye Kennedy Center i Washington DC.

Fra 1980[rediger | rediger kilde]

Orkesteret hadde stadig fristende turnétilbud, men økonomien var en hindring. Med Mariss Jansons som sjefdirigent fra 1979 åpnet det seg enda flere muligheter. Med midler stort sett fra Oslo-Filharmoniens Venner og private givere ble det gjennomført to store turneer i Storbritannia i 1982 og 1984 og en flere ukers turné i Tyskland, Østerrike og Sveits i 1995, da orkesterets spilte sin første konsert i Wiener Musikverein. Solister i 1982 var Eva Knardahl og Arve Tellefsen, i 1984 Jens Bratlie og Arve Tellefsen og i 1985 Jens Harald Bratlie og Vladimir Spivakov.

Oslo Filharmoniske Orkester og Mariss Jansons ble stadig mer etterspurt, og i løpet av de neste fem årene ble det gjennomført turneer i Italia, Spania, Frankrike (Festival d’éte), USA, Japan og nye turneer til Storbritannia samt Tyskland, Østerrike og Sveits. Første konsert på BBC Proms var i 1987, det neste i 1989 var kombinert med Edinburgh-festivalen (solister Leif Ove Andsnes og Truls Mørk). Første konsert på Festspillene i Salzburg var i 1990.

I andre halvdel av 80-tallet ble finansieringen av turneer og innspillinger løst gjennom de første sponsoravtalene. I de første årene var det flere hovedsponsorer: ABC bank, Aker, Hafslund Nycomed, Norsk Hydro og Norske Shell, og fra 1990 gikk Norsk Hydro inn som enesponsor.

Oslo Filharmoniske Orkester var blitt et av verdens mest omreisende orkestre, og reisevirksomheten fremgår av en summarisk oversikt over land og byer. Et helt spesielt år var 1997, da orkesteret hadde residensperioder både i Athen og Wien. Fem konserter på én uke i Wiener Musikverein, alle utsolgt, har få andre orkestre hatt.

Oslo Filharmoniske Orkester på turné, land og byer[rediger | rediger kilde]

(Av plasshensyn begrenset til de største byene)

Innspillinger[rediger | rediger kilde]

Land Årstall By/dirigent/solister
Argentina 1999 Buenos Aires/Teatro Colon, Mariss Jansons/Gidon Kremer
Belgia 1993 Antwerpen/Europeisk Kulturby, Mariss Jansons/Midori
1996 Brussel, Sakari Oramo/Truls Mørk

1999 Brussel, Manfred Honeck/Leif Ove Andsnes

2000 Brussel, Mariss Jansons/Barbara Bonney

2005 Brussel, Yan Pascal Tortelier
Brasil 1999 Sao Paulo, Mariss Jansons/Gidon Kremer
Canada 1991 Montréal, Mariss Jansons
1991 Toronto, Mariss Jansons
1994 Toronto, Mariss Jansons/Truls Mørk
Danmark 1962 København (Tivoli), Øivin Fjeldstad/Herbert Blomstedt
1990 København, Mariss Jansons/Lynn Harrel
1993 København, Mariss Jansons/Jurij Basjmet
1996 København, Manfred Honeck
2000 Manfred Honeck/Michelle DeYoung
Estland 2007 Tallinn, Jukka-Pekka Saraste/Henning Kraggerud
Finland 1980 Helsinfors (Sibeliushallen), Mariss Jansons
2007 Helsingfors, Jukka-Pekka Saraste/Henning Kraggerud
2014 Helsingfors, (Musiikkitalo) Jukka-Pekka Saraste/Anu Komsi
Frankrike 1990 Paris (Châtelet), Mariss Jansons/Erik Niord Larsen/Ole Edvard Antonsen
1994 Paris (Théâtre des Champs Elysées), Mariss jansons/Maxim Vengerov
2000 Paris (T.d. Champs Elysées) Mariss Jansons/BarbaraBonney
2005 Paris (Festival Présences), Christian Eggen/Solveig Kringlebotn
2009 Paris (T.d. Champs-Élysées), Jukka-Pekka Saraste/Anne-Sophie Mutter
2011 Paris, Vasily Petrenko/Joshua Bell
1986–88, 90 Rouen (Festival Seine Maritime), Mariss Jansons
Hellas 1965 Athen (Herod Atticus) Miltiades Caridis/solister/kor
1997 Athen (Athen Concert Hall) residensuke/fem konserter, Mariss Jansons/solister/kor
Hong Kong 1993 Mariss Jansons, Reiko Watanabe, Bodil Arnesen
Irland 1995 Dublin, Pavvo Berglund/Håvard Gimse
2013 Dublin, Vasily Petrenko/Christian Ihle Hadland
Italia 2001 Bologna, Mariss Jansons/Charlotte Hellekant
2000 Ferrara, Mariss Jansons/Barbara Bonney
1994 Firenze, Mariss Jansons
2001 Firenze, Mariss Jansons/Charlotte Hellekant
1987,1994 Milano (Conservatorio G. Verdi), Mariss Jansons
2001 Milano (La Scala) Mariss Jansons/Charlotte Hellekant
2006 Milano, Jukka-Pekka Saraste/Boris Berezowsky
1994 Roma (Auditorio Pio), Mariss Jansons
2001 Roma (Auditorio Pio), Mariss Jansons/Charlotte Hellekant
2000 Torino, Mariss Jansons/Barbara Bonney
Japan 1988 Nagoya, Mariss jansons/Barry Douglas
1993 Nagoya, Mariss Jansons/Reiko Watanabe
1996 Nagoya, Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes
2014 Vasily Petrenko/Alice Sara Ott
1988 Osaka, Mariss jansons/Barry Douglas
1993 Osaka, Mariss Jansons/Bodil Arnesen
1996 Osaka, Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes
1988 Tokyo (Suntory Hall) (to kons.), Mariss Jansons/Barry Douglas
1993 Tokyo (to kons.), Mariss Jansons/Reiko Watanabe/Bodil Arnesen/Helga Both
1996 Tokyo (to kons.), Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes
1988 Yokohama, Mariss Jansons/Barry Doublas
Folkerepublikken Kina 1996 Beijing (Folkets Store Sal og Beijing Konserthus), Aleksandr Lazarev/Kun Woo Paik
Latvia 2001 Riga, Mariss Jansons
Luxemburg 2006 Jukka-Pekka Saraste/Frank Peter Zimmermann
Nederland 1962 Amsterdam (Concertgebouw), Øivin Fjeldstad/Aase Nordmo Løvberg
1990 Amesterdam, Mariss Jansons/Lynn Harrell
1992 Amsterdam, Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes
1996 Amsterdam, Sakari Oramo/Truls Mørk
2008 Amsterdam, Jukka-Pekka Saraste/Arcadi Volodos
Portugal 1990 Lisboa, Mariss Jansons
1994 Mariss Jansons
Romania 2007 Bucuresti, Jukka-Pekka Saraste/Boris Berezowsky
Slovakia 2014 Bratislava, Vasily Petrenko/Joshua Bell
Slovenia 2002 Ljubljana, Mariss Jansons/Violeta Urmana
Spania 1987 Barcelona 1987, Mariss Jansons
1987 Madrid, Mariss Jansons
1990 Madrid, Mariss Jansons
1994 Madrid, Mariss Jansons
2003 Madrid, André Previn
1994 Sevilla (EXPO 94), Mariss Jansons
Storbritannia 1992 Birmingham (Symphony Hall), Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes
1993 Birmingham, Mariss Jansons/Midori
1995 Birmingham, Paavo Berglund/Håvard Gimse
1998 Aleksandr Lazarev/Henning Kraggerud
2001 Birmingham, Manfred Honeck/Nikolaj Demudenko
2005 Birmingham, Yan Pascal Tortelier
1988, 1991 Cardiff, Mariss Jansons
2005 Cardiff, Yan-Pascal Tortelier
1986 Edinburg (International Festival), Mariss Jansons/Emanuel Ax/Yo Yo Ma
1989 Edinburgh, Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes
1993 Edinburgh, Mariss Jansons/Jurij Basjmet
1996 Edinburgh, Manfred Honeck/Barbara Bonney
1997 Edinurgh, Mariss Jansons/vokalsolister/kor
1982 London (Royal Festival Hall), Mariss Jansons/Arve Tellefsen
2001 London (Royal Festival Hall), Manfred Honeck/Nikolaj Demidenko
1984 London (Barbican Hall), Mariss Jansons/Jens Harald Bratlie
1988, 1991 London (Barbican Hall), Mariss Jansons
1992 London (Barbican Hall), Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes/Iver Kleive
1995 London (Barbican Hall), Paavo Berglund/Leif Ove Andsnes
1998 London (Barbican Hall), Alekandr Lazarev/Jean-Yves Thibaudet
2000 London (Barbican Hall), Mariss Jansons/Barbara Bonney
2009 Jukka-Pekka Saraste/Anne-Sophie Mutter
1987 London (Royal Albert Hall, BBC Proms) 1987 Mariss Jansons
1989 London (Royal Albert Hall), Mariss Jansons/Truls Mørk
1993 London (Royal Albert Hall), Mariss Jansons/Midori/Jurij Basjmet
1995 London (Royal Albert Hall), Mariss Jansons
1996 London (Royal Albert Hall), Manfred Honeck/Barbara Boney
2000 London (Royal Albert Hall), Manfred Honeck/Michelle DeYoung
2004 London (Royal Albert Hall), André Previn/Anne-Sophie Mutter
2008 London (Royal Albert Hall), Jukka-Pekka Saraste/Nikolaj Luganskij
2013 London (Royal Albert Hall), Vasily Petrenko/Baiba Skride/Christian Ihle Hadland
Sveits 1985, 1992 Genève (Victoria Hall), Mariss Jansons
1989 Genève (Victoria Hall), Mariss Jansons/Andrej Gavrilov
1993 Luzern-festivalen, Mariss Jansons/Midori
1996 Luzern-festivalen, Manfred Honeck/Barbara Bonney
1997 Luzern-festivalen, Mariss Jansons
2000 Luzern-festivalen, Manfred Honeck
2001 Luzern-festivalen, Mariss Jansons/Randi Stene/Anne-Sophie Mutter
2004 Luzern-festivalen, André Previn/Anne-Sophie Mutter
1985 Zürich (Tonhalle), Mariss Jansons
1990, 1992, 1995 Zürich (Tonhalle), Mariss Jansons
2000 Zürich (Tonhalle), Mariss Jansons/Yefim Bronfman
2004 Zürich (Tonhalle), André Previn/Anne-Sophie Mutter
Sverige 1980 Göteborg, Mariss Jansons/Terje Tønnesen
1982 Göteborg, Mariss Jansons
2009 Göteborg, Eivind Aadland/Vilde Frang
2012 Göteborg, Jukka-Pekka Saraste/Nikolaj Znaider
2013 Göteborg, Jakub Hrusa/Denis Kozukhin
1927 Stockholm, Georg Schnéevoigt
1980 Stockholm, Mariss Jansons
1998 Stockholm, Manfred Honeck/Dagmar Peckova/kor
2007 Stockholm, Jukka-Pekka Saraste/Leif Ove Andsnes
2009 Stockholm Eivind Aadland/Vilde Frang
2009 Uppsala, Eivind Aadland/Vilde Frang
Sør-Korea 1996 Seoul, Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes/Jan Fredrik Christiansen
Taiwan 1996 Taipei, Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes
Tsjekkia 2002 Praha, Mariss Jansons
Tyskland 2007 Baden-Baden, Jukka-Pekka Saraste/Lang Lang
2010 Baden-Baden, Jukka-Pekka Saraste/Anne-Sophie Mutter
1962 Berlin (Philharmonie), Øivin Fjeldstad/Herbert Blomstedt/Aase Nordmo Løvberg/Robert Riefling
1993 Berlin (Philharmonie), Walter Weller
2003 Berlin (Philharmonie), Vladimir Ashkenazy/Håkan Hardenberger
2006 Berlin (Philharmonie), Jukka-Pekka Saraste/Boris Berezowsky
2009 Berlin (Philharmonie), Jukka-Pekka Saraste/Anne-Sophie Mutter
2011 Berlin (Philharmonie), Vasily Petrenko/Joshua Bell
2013 Berlin (Philharmonie), Jukka-Pekka Sarste/Arcadi Volodos
1962 Bonn (Beethovenhalle), Øivin Fjeldstad/Herbert Blomstedt/Aase Nordmo Løvberg/Robert Riefling
1989 Bonn (Beethovenhalle), Mariss Jansons/Andrej Gavrilov
1992 Bonn (Beethovenhalle), Mariss Jansons
2003 Bonn (Beethoven-Fest), Manfred Honeck/Christian Tetzlaff
2004 Bonn (Beethoven-Fest), André Previn/Anne-Sophie Mutter
1962 Frankfurt (Alte Oper), Øivin Fjeldstad/Herbert Blomstedt/Aase Nordmo Løvberg/Robert Riefling
1985 Frankfurt (Alte Oper), Mariss Jansons/Vladimir Spivakov
1989 Frankfurt (Alte Oper), Mariss Jansons/Andrej Gavrilov
1992 Frankfurt (Alte Oper), Mariss Jansons
2007 Frankfurt (Alte Oper), Jukka-Pekka Saraste
2008 Frankfurt (Alte Oper), Jukka-Pekka Saraste/Henning Kraggerud
2012 Frankfurt (Alte Oper), Jukka-Pekka Saraste/Frank Peter zimmermann
2000 Hamburg (Musikhalle), Mariss Jansons/Yefim Bronfman
2004 Hamburg (Musikhalle), André Previn/Anne-Sophie Mutter
2006 Hamburg (Musikhalle), Jukka-Pekka Saraste/Boris Berezowsk
2010 Hamburg (Musikhalle), Jukka-Pekka Saraste/Anne-Sophie Mutter
1992, 1995, 2000 Köln, Mariss Jansons
2009 Köln, Jukka-Pekka Saraste/Anne-Sophie Mutter München (Philharmonie am Gasteig)
1989 Köln, Mariss Jansons/Andrej Gavrilov
1993 Köln, Walter Weller
2003 Köln, André Previn
2004 Köln, André Previn/Anne-Sophie Mutter
2007 Köln, Jukka-Pekka Saraste
2003 Nürnberg, André Previn/Doo-Min Kim
2007 Nürnberg, Jukka-Pekka Saraste
2007 Saar-festspillene, Jukka-Pekka Saraste
1997 Schleswig Holstein Festivalen, Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes
1993 Wiesbaden (Rheingau-festivalen), Mariss Jansons/Midori
1994 Wiesbaden (Rheingau-festivalen), Mariss Jansons/Viktor Tretjakov
2008 Wiesbaden (Rheingau-festivalen), Jukka-Pekka Saraste/Arcadi Volodos
USA 1994 Boston (Symphony Hall), Mariss Jansons/Truls Mørk
1999 Mariss Jansons/Gidon Kremer
1987 Chicago (Orchestra Hall), Mariss Jansons/Truls Mørk
1991 Chicago (Orchestra Hall), Mariss Jansons/Frank Peter Zimmermann
1994 Chicago (Orchestra Hall), Mariss Jansons/Truls Mørk
1999 Chicago (Orchestra Hall), Mariss Jansons/Gidon Kremer
2005 Chicago (Orchestra Hall), André Previn/Janice Watson
1974 Los Angeles, Mendi Rodan/Jens Harald Bratlie
1991 Los Angeles (Dorothy Chandler Hall) Mariss Jansons/Frank Peter Zimmermann
1978 New York (Carnegie Hall), Okko Kamu
1987 New York (Carnegie Hall), Mariss Jansons/Andras Schiff
1991 New York (Carnegie Hall), Mariss Jansons/Frank Peter Zimmermann
1994 New York (Carnegie Hall), Mariss Jansons/Truls Mørk/Yefim Bronfman
1999 New York (Carnegie Hall), Mariss Jansons/Gidon Kremer
2005 New York (Carnegie Hall), André Previn/Janice Watson/Lynn Harrell
2005 Philadelphia, André Previn/Janice Watson
1994 Pittsburgh, Mariss Jansons/Truls Mørk
1974 San Francisco, Mendi Rodan/Jens Harald Bratlie
1991 Mariss Jansons/Frank Peter Zimmermann
1974 Seattle, Mendi Rodan/Jens Harald Bratlie
1978 Washington DC (Kennedy Center), Oko Kamu
1991 Washington DC (Kennedy Center), Mariss Jansons
1994 Washingotn DC (Kennedy Center), Mariss Jansons/Truls Mørk
1999 Washington DC (Kennedy Center), Mariss Jansons/Gidon Kremer
2005 Washington DC (Kennedy Center), André Previn/Janice Watson
Østerrike 2008 Grafenegg-festivalen, Jukka-Pekka Saraste/Arcadi Volodos
2012 Grafenegg-festivalen, Jukka-Pekka Saraste/Igor Levit
1990 Salzburg (Festspillene), Mariss Jansons/Radu Lupu
1993 Salzburg (Festspillene), Mariss Jansons/Jurij Basjmet
1995 Salzburg (Festspillene), Mariss Jansons/Julian Rachlin
1997 Salzburg (Festspillene), Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes
2000 Salzburg (Festspillene), Manfred Honeck/Michelle DeYoung
1985 Wien (Musikverein), Mariss Jansons/Vladimir Spivakov
1989 Wien (Musikverein), Mariss Jansons/Andrej Gavrilov
1992, 1995 Wien (Musikverein), Mariss Jansons
1997 Wien (Musikverein) Mariss Jansons/vokalsolister/kor (residensuke med 5 konserter)
2000 Wien (Musikverein), Mariss Jansons/Barbara Bonney
2002 Wien (Wiener Festwoche) Mariss Jansons/Violeta Urmana
2004 Wien (Wiener Festwoche), André Previn/Lynn Harrell/Janice Watson
2010 Wien (Wiener Festwoche), Jukka-Pekka Saraste/Anne-Sophie Mutter
2011 Wien (Wiener Festwoche), Vasily Petrenko/Joshua Bell

Innspillinger[rediger | rediger kilde]

Komponist Verk Dirigent/solist Utgiver/år
Alfvén, Hugo (1872-1960) Vallflickans dans fra Bergakungen Mariss Jansons EMI, 1998
Alnæs, Eyvind (1872-1932) Klaverkonsert Eivind Aadland, Håvard Gimse (klaver) 2013
Arnestad, Finn (1915-94) Fiolinkonsert Michel Swierszewski, Stig Nilsson (fiolin) Aurora, 1996
Klaverkonsert Arvid Jansons, Geir Henning Braaten (klaver) Aurora, 1996
INRI Okko Kamu Aurora, 1996
Bach, Johann Sebastian (1685-1750) Air fra Suite nr. 3 Mariss Jansons EMI, 1998
Bartók, Béla (1881-1945) Konsert for orkester Mariss Jansons EMI, 1991
Musikk for strengeinstr., slagverk og celesta
Berio, Luciano (f. 1925) SOLO for trombone og orkester Peter Rundel, Christian Lindberg (trombone) BIS, 2007
Bernstein Leonard (1918-90) Candide ouverture Mariss Jansons EMI, 1998
Bizet, Georges (1838-75) Farandole fra Suite l’Arlesienne nr. 2 Mariss Jansons EMI, 1998
Brahms, Johannes (1833-97) Symfoni nr. 1 Mariss Jansons Simax, 2000
Symfoni nr. 2 & 3 Mariss Jansons Simax, 1999
Symfoni nr. 4 Mariss Jansons Simax, 2000
Bruch, Max (1838-1920) Fiolinkonsert nr. 1 Bjarte Engeset, Guro Kleven Hagen (fiolin) 2013
Bruckner, Anton (1824-96) Symfoni nr. 9 Yoav Talmi Chandos, 86
Brustad, Bjarne (1895-1978) Fiolinkonsert nr. 4 Herbert Blomstedt, Camilla Wicks (fiolin) Simax, 2003
Chapí Ruperto (1851-1909) Forspill fra La Revoltosa Mariss Jansons EMI, 1998
Dinicu, Grigoras (1889-1949) Hora Staccato Mariss Jansons EMI, 1998
Antonín Dvořák (1841-1904) Cellokonsert (med Tsjaikovskij: Rokokkovariasjoner) Mariss Jansons, Truls Mørk (cello) EMI/Virgin, 1993
Slavisk dans nr. 15 Mariss Jansons EMI, 1998
Symfoni nr. 5 Mariss Jansons EMI, 1990
Scherzo Capriccioso, Othello-ouverture, Symfoni nr. 7 & 8 Mariss Jansons EMI, 1993
Symfoni nr. 9 (med Smetana: Moldau fra Ma Vlast) Mariss Jansons EMI, 1989
Elgar, Edward (1857-1934) Cellokonsert (med Walton: Cellokonsert) André Previn, Daniel Müller-Schott (cello) Orfeo, 2006
Wild Bears (fra The Wand of Youth) Mariss Jansons EMI, 1998
Elling, Catharinus (1858-1942) Fiolinkonsert Mariss Jansons, Arve Tellefsen (fiolin)
Gade, Jacob (1879-1963) Tango Jalousie Mariss Jansons, Stig Nilsson (fiolin) EMI, 1998
Grieg, Edvard (1843-1907) Peer Gynt, komplett Esa-Pekka Salonen, Barbara Hendricks (sopran), Oslo Filharmoniske Kor CBS/Sony, 1989
Klaverkonsert i a-moll, To elegiske melodier, To nordiske folkesanger, To melodier for strykere Mariss Jansons, Jens Harald Bratlie (klaver) Norw. Classics, 1980-81, nyutgitt '93
Klaverkonsert i a-moll Michail Jurowsky, Sigurd Slåttebrekk (klaver) Simax-2005, Våre fem store
Symfoniske danser, Suite fra Holbergs tid, Gammelnorsk romanse Mariss Jansons Norw. Classics 1980-81, nyutgitt 93
Morgenstemning fra Peer Gynt Mariss Jansons EMI, 1998 World Encores
Hagen, Lars Petter (f. 1975) Kunsterens fortvilelse foran de antikke, Fragmenters storhet, Norske arkiver, Sørgemarsj over Edvard Grieg, Tveitt-fragmenter Rolf Gupta Simax 2012
Halvorsen, Johan (1864-1935) Norsk rapsodi nr. 2, Bergensiana, Bojarenes intogsmarsj Michail Jurowski Simax, 2005 (Våre fem store)
Honegger, Arthur (1892-1955) Symfoni nr. 2 & 3, Pacific 231 Mariss Jansons EMI, 94
Irgens-Jensen, Ludvig (1894-1969) Passacaglia, Partita sinfonica Ole Kristian Ruud Aurora
Joachim, Joseph 1831-1907 Hamletouverture Mariss Jansons Simax, 2000
Ouverture til Henrik IV (med Brahms: Symfoni nr. 1) Mariss Jansons Simax, 2000
Monrad Johansen, David (1888-1974) Klaverkonsert og Pan (med Kvandal: Klaverkonsert) Christian Eggen/Håvard Gimse (klaver) Simax, 2007
Johnsen, Hallvard (1916-2003) Orkesterverker Aurora 96
Kim Lyun Joon (f. 1916) Elegi Mariss Jansons EMI-1998 (World Encores)
Kodály Zoltán (1882-1967) Intermezzo fra Háry János Mariss Jansons, Roger Carlsson (cimbalom) EMI 1998 (World Encores)
Kvandal, Johan (1919-99) Klaverkonsert Christian Eggen, Håvard Gimse (klaver) Simax 2007
Obokonsert (med Sæverud: Concertino) Mariss Jansons, Erik Niord Larsen (obo) Norwegian Classics, tidlig 1980-tall
Mahler, Gustav (1860-1911) Symfoni nr. 2 Mariss Jansons, Felicity Lott (sopran), Julia Hamari (mezzo), Latvias statelig akademiske kor, Oslo Filharmoniske Kor Chandos, 1990
Symfoni nr. 1 og 9 Mariss Jansons Simax, 2003
Symfoni nr. 6 Jukka-Pekka Saraste Simax, 2010
Symfoni nr. 7 Mariss Jansons Simax, 2010
Mascagni, Pietro (1863-1945) Intermezzo fra Cavalleria rusticana Mariss Jansons EMI, 1998 (World Encores)
Mendelssohn, Felix (1809-47) Fiolinkonsert Hugh Wolff, Hilary Hahn (fiolin) Sony-2002
Mortensen, Finn (1922-83) Symfoni Mariss Jansons Norwegian Classics, 89
Mostad, Jon (f. 1942) Cellokonsert Michel Swierczewski, Øystein Birkeland (cello) Aurora 1996
Mozart, Wolfgang Amadeus (1756-91) Klaverkonsert nr. 21 og 22 Arvid Engegård, Christian Ihle Hadland (klaver) Simax, 2012
Konsert for fløyte, harpe og ork. Alan Buribajev, Per Flemström (fløyte), Birgitte Volan Håvik (harpe) 2013
Mussorgskij, Modest (1839-81) Bilder på en utstilling, En natt på Bloksberg, Ouverture Khovantchina Mariss Jansons EMI, 1989
Ness, Jon Øyvind (f. 1968) Low Jive, Wet blubber soup, Mad cap tootling Rolf Gupta/Peter Szilvay, Gust Peter Herresthal (fiolin), Øystein Birkeland (cello), Catherine Bullock (bratsj), Dan Styffe (kontrabass) Simax 2008
Nordheim, Arne (f. 1931) Evening Land, Floating Miltiades Caridis Aurora
Magma, Tenebrae for cello og orkester Yoav Talmi, Truls Mørk (cello) Aurora
Tombonekonsert (Fonos), Monolith, Epitaffio, Canzona, Adieu Jukka-Pekka Saraste, Marius Hesby (trombone) Simax 2011
Nystedt Knut (f. 1915) Apocalypsis Joannis Arild Remmeret, Mona Julsrud (sopran), James Gilchrist (tenor), Oslo-Filharmoniens Kor Simax, 2003
Persen, John (f. 1941) Over kors og krone Christian Eggen Aurora, 2003
Ponchielli Amilcare (1834-86) Arie fra La Gioconda Arvid Fladmoe, Aase Nordmo Løvberg (v) Simax-2003, NRK-opptak
Prokofjev, Sergej (1891-1953) Fiolinkonsert nr. 2 Bjarte Engeset, Guro Kleven Hagen (fiolin) Innspilt 2013
Romeo og Julie, Suite 1-2 Mariss Jansons EMI, 1989
Rachmaninov Sergej (1873-1943) Klaverkonsert nr. 3 Paavo Berglund, Leif Ove Andsnes (klaver) EMI/Virgin-95, live insp.
Ravel Maurice (1875-1937) Daphnis og Chloé, Suite 1 Mariss Jansons EMI, 1989
Respighi, Ottorino (1879-1936) Romas pinjer, Romas fontener, Romerske fester Mariss Jansons EMI, 1998 (komplett utg.)
Saint-Saëns, Camille (1835-1921) Symfoni nr. 3, fiolinkonsert nr. 3 Mariss Jansons, Frank Peter Zimmermann (fiolin), Wayne Marshal (orgel) EMI, 1994
Selmer Johan (1844-1910) Prometheus, Karneval i Flandern Michail Jurowski Simax, 2006
Sibelius Jean Symfoni nr. 1, Finlandia, Kareliasuite Mariss Jansons EMI, 1991
Symfoni nr. 2, Valse triste Mariss Jansons EMI-93
Symfoni nr. 3 og 5 Mariss Jansons EMI, 1995
Valse triste Mariss Jansons EMI, 1998
Sjostakovitsj, Dmitrij (1906-75) Symfoni nr. 5 Mariss Jansons EMI, 1987 (World Encores) (ikke gjenutgitt)
Symfoni nr. 6 & 9 Mariss Jansons EMI, 1991
Fiolinkonsert nr. 1 Marek Janowski Sony, 2002
Cellokonsert nr. 1 og 2 Vasily Petrenko, Hilary Hahn (fiolin), Truls Mørk (cello) Ondine (utgis 2014)
Slettolm Yngve (f. 1955) Possible Selections, saxofonkonsert, Aggregations, fløytekonsert, Nettene finnes Christian Eggen, Vegard Landaas (saxofon), Tom Ottar Andreassen (fløyte) Aurora 2006
Smetana, Bedrich (1824-84) Moldau fra Ma Vlast (med Dvorák: Symfoni nr. 9) Mariss Jansons EMI, 1989
Strauss d.y., Johann (1825-99) Polka: Unter donner und Blitz Mariss Jansons EMI, 1998 (World Encores)
Strauss, Richard (1864-1949) Till Eulenspiegel (med Stravinsky: Ildfuglen) Mariss Jansons Simax, 1998 (komplett live innsp.)
Sanger Arvid Fladmoe, Aase Nordmo Løvberg (sopran) Simax-2003 (NRK-opptak)
Vier letzte Lieder Okko Kamu, Aase Nordmo Løvberg (sopran) Simax-2003 (NRK-opptak)
Stravinsky, Igor (1882-1971) Vårofferet, Petrusjka Mariss Jansons EMI, 1993
Ildfuglen, komplett (med R. Strauss: Till Eulenspiegel) Mariss Jansons Simax, 1998 (live innsp.)
Svendsen Johan (1840-1911) Norsk rapsodi nr. 4, Norsk kunstnerkarneval Michail Jurowski Simax-2005 (Våre fem store)
Sigurd Slembe, Zorahayda Michail Jurowski Simax, 2006
Symfoni nr. 1 & 2 Mariss Jansons EMI, 1988
Szymanowski, Karol (1882-1937) Fiolinkonsert nr. 1 og 2 Vasily Petrenko, Baiba Skride (fiolin) Innspilt 2013
Sæverud, Harald (1897-1992) Obokonsert (med Kvandal: Obokonsert) Mariss Jansons, Erik Niord Larsen (obo) Norwegian Classics, tidlig 80-tall
Peer Gynt-suite, Den siste bå’nlåt, Kjempeviseslåtten Michail Jurowski Simax-2005 (Våre fem store)
Theodorakis, Mikis (f. 1925) Finale fra ballettsuiten Zorba (Zorbas dans) Mariss Jansons, Lakis Karnesis (bouzoki) EMI, 1998
Thommessen, Olav Anton (f. 1946) Fra oven – Konsert for synthesizer og ork., Makrofantasi over Griegs klaverkonsert i a-moll Arturo Tamayo, Iver Kleive (synthesizer), Geir-Henning Braaten (klaver) Aurora
BULL’s eye Rolf Gupta, Peter Herresthal (fiolin) BIS, 2006
Thoresen, Lasse (f. 1949) Symfonisk konsert for fiolin og orkester Marcello Viotti, Stig Nilsson (fiolin) Aurora-98
Illuminations, konsert for to celli og ork. Arvid Engegård, Aage Kvalbein og Liv Opdal (cello) Aurora, 2004
Toyama Yuzo (f. 1931) Himmelske veseners dans, Menns dans Mariss Jansons, Per Flemström (fløyte) EMI, 1998 (World Encores)
Tsjaikovskij, Peter I. (1840-93) Fiolinkonsert Manfred Honeck, Frank Peter Zimmermann (fiolin) Sony-2005
Symfoni nr. 1 Mariss Jansons Chandos, 1985
Symfoni nr. 2, Capriccio italien Chandos, 1988
Symfoni nr. 3 Mariss Jansons Chandos, 1986
Symfoni nr. 4 Mariss Jansons Chandos, 1984
Symfoni nr. 5 Mariss Jansons Chandos, 1984
Symfoni nr. 6 Mariss Jansons Chandos, 1986
Symfoni Manfred Mariss Jansons Chandos, 1988
Ouverture 1812, Romeo og Julie, Francesca da Rimini Mariss Jansons EMI, 1987
Rokokkovariasjoner (med Dvorak: Cellokonsert) Mariss Jansons, Truls Mørk (cello) EMI/Virgin, 1993
Pas de deux fra Nøtteknekkeren Mariss Jansons EMI, 1998 (World Encores)
Turnage, Mark-Anthony (f. 1960) Yet Another Set To (trombone og orkester) Peter Rundel, Christian Lindberg (trombone) BIS, 2007
Tveitt, Geirr (1908-81) Fra Hundard Hardingtonar Michail Jurowski Simax, 2005 (Våre fem store)
Valen, Fartein (1887-1952) Fiolinkonsert Christian Eggen, Arve Tellefsen (fiolin) SONY, 2000
Villa-Lobos, Heitor (1887-1959) Toccata fra Bachianas brasileiras nr. 2 Mariss Jansons EMI, 1998 (World Encores)
Wagner, Richard (1813-83) Operautdrag Mariss Jansons EMI, 1992
Wallin, Rolf (f. 1957) Klarinettkonsert Christian Eggen, Leif A. Tangen Pedersen (klarinett) Aurora-99
Act, Tides, Das war schön Jukka-Pekka Saraste, Jaap van Zweden, John Axelrod, Martin Grubinger Ondine, 2007
Walton, William (1902-83) Cellokonsert (med Elgar: Cellokonsert) André Previn, Caniel Müller-Schott (cello) Orfeo, 2006
Fiolinkonsert Jurij Simonov, Camilla Wicks (fiolin) Simax, 2000 (NRK-opptak)
Xenakis, Iannis (f. 1922) Troorkh (trombone og orkester) Peter Rundel, Christian Lindberg (trombone) BIS-2007
Szymanowski, Karol (1882-1937) Fiolinkonsert nr. 1 og 2 Vasily Petrenko, Baiba Skride (fiolin) Orfeo, utgis 2013

Oslo-filharmoniens sjefdirigenter[rediger | rediger kilde]

Jukka-Pekka Saraste, sjefdirigent for Oslo-filharmonien fra 2006 til 2013.

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret
  2. ^ Årsberetning 2010 (PDF)
  3. ^ Årsberetning 2010 (PDF)
  4. ^ Oslo-Filharmonien i Store norske leksikon]
  5. ^ Liste over verdens beste orkestre

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]