Sigbjørn Bernhoft Osa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sigbjørn Bernhoft Osa (født 3. mai 1910 i Ulvik i Hardanger, død 2. februar 1990) var en norsk fiolinist og hardingfelespelemann med stor formidlingsevne.

Osas far var kunstmaleren og spelemannen Lars Osa. Moren var barnebokforfatteren Hermine Bernhoft Osa. Hardingfelemusikken hadde Sigbjørn i levende tradisjon hjemmefra. Allerede som treåring viste han musikalske evner på fela, og foreldrene forsto at han kunne ha en framtid som musiker. Da Osa var 16 år gammel, begynte han å ta fiolinundervisning hos Bjarne Brustad i Oslo; det fortsatte han med i de neste 14 årene. Han tok også utdannelse i Berlin.

Som hardingfelespelemann gjorde Osa en stor innsats for å gjøre instrumentet og musikken kjent også utenfor spelemannsmiljøet, ikke bare i Norge men også i ute i Europa og i Amerika, der han turnerte med folkloreforestillingen "Dans ropte fela", sammen med bl.a. spelemennene Kjetil Løndal fra Tuddal, og Magne Manheim fra Seljord. Senere besøkte han også Seattle, med kronprins Harald som beskytter, der han holdt flere konserter. Som ambassadør for hardingfela var hans fremragende talegaver til stor nytte.

Han debuterte som fiolinist i 1937. Han spilte ofte sammen med andre musikere, og var gjerne solist i norske orkesterverk der hardingfela var soloinstrument. På 1930-tallet var han også med i Hardingfeletrioen sammen med Alfred Maurstad og Eivind Groven. På rockfestivalen Ragnarock i 1973 gjorde han stor furore da han opptrådte sammen med Bergensgruppa Saft. Helt nytt og revolusjonerende den gangen.

I 1977 tok han initiativet til Ole Bull-akademietVoss. Akademiet har i stor grad bidratt til å spre kunnskap om norsk tradisjonsmusikk innenfor den høyere musikkutdanningen i Norge.

Han ble tildelt juryens hederspris under Spellemannprisen 1973. I 1976 mottok han Norsk kulturråds ærespris.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Ingeborg Refling Hagen 
Norsk kulturråds ærespris
Neste mottaker:
 Ella Hval