Aasmund Brynildsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Aasmund Brynildsen (født 16. oktober 1917Tjøme i Vestfold, død 19. juni 1974 i Tønsberg) var en norsk dikterfilosof, forfatter, oversetter og forlagskonsulent, kjent som en av etterkrigstidens fremste essayister[1] og for sine dyptgående studier av Russlands litteratur, ikoner og mystikken i Den russisk-ortodokse kirke.[2]

Hans aller første publikasjon (i seksten års alder) var da også Pogromenes tale (Tønsbergs Blad, 1933).[2] Både Fjodor Dostojevskij og Vladimir Solovjov var tidlige kilder til inspirasjon. Etter examen artium ved latinlinjen i Tønsberg (1937) studerte han sporadisk litteraturhistorie og filosofi ved Universitetet i Oslo, uten å avlegge eksamen. I sine yngre år bidro han til onkelen Alf Larsens tidsskrift Janus med artikler og anmeldelser. I Dreyer forlags kulturmagasin Spektrum var han konsulent og bidragsyter med artikler som også gjengis i flere av hans essaysamlinger. En tid var han også tidsskriftets redaktør.

I samarbeid med Erik Egeland og Erik Krag forfattet han et anmodende opprop til partileder Nikita Krutsjovs besøk (Morgenbladet, 1964). Både forfatterne Aleksander Solsjenitsyn og Boris Pasternak ble kjent her til lands ad Brynildsens fremstøt[trenger referanse], og ved Solsjenitsyns nobelpris var Brynildsen NRKs kommentator (1970). Han var påtenkt som vertskap ved forfatter og visesanger Alexander Galitsjs besøk (1974), men døde av kreft rett før

Brynildsen er gjenkjennelig som modell for en av personene i Carl Fredrik Engelstads Størst blant dem - Petter Havigs notater (1977).[2] Han var nevø av dikteren Alf Larsen[3] og giftet seg med forfatteren Karin Bang i 1952. Paret var bosatt på Tjøme og Veierland. Flere av foreldrenes tekster er tonesatt av sønnen Arnt Martin Brynildsen (født 1968) og ble utgitt på cd-ene Gåtefullt stille, som kom på eget forlag i 2005,[4] og Sanger om havet, livet og døden (2009). Videre er tidsskriftet Kirke og kultur nummer 2, 2005, viet Brynildsen, basert på et seminar på Granavolden i 2004.[5]

Den unge Aasmund Brynildsen mottok gjennom onkelen Alf Larsen sterke impulser fra antroposofien, men inntok etter hvert en kritisk stilling til Rudolf Steiner, og utviklet seg i retning av en kristen humanisme med særlig interesse for mystikken. Som kulturkonservativ deltok Brynildsen i kulturdebatten i femti- og sekstiårene, bl.a med sterk kritikk av Agnar Mykles påstått pornografiske roman «Sangen om den røde rubin».[6]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • 1945: Der er en kilde, tanker og billeder. Aforismer, utgitt på Dreyers Forlag
  • 1946: Dommen til døden – innlegg mot dødsstraff, Dreyer
  • 1953: Henri-Frédéric Amiel, bilder fra en dagbok - oversettelse, Dreyer
  • 1960: Det nye hjerte og andre essays – essaysamling, de fleste av artiklene er tidligere offentliggjort i tidsskrifter, Dreyer
  • 1961: Johannes Kepler – Stjernen og tanken – utvalgte tekster fra bøker og brev – oversettelse og innføring, Servolibris
  • 1962: Lyset og øiet : Betraktninger over Pierre Teilhard de Chardins liv og verk – essay, Servolibris
  • 1963: Nicolaus Cusanus, De Deo Abscondito / Om den skjulte Gud – Tospråklig utgivelse m. forord, utgitt på Servolibris
  • 1963: Fornuft og besettelse – essaysamling, Dreyer
  • 1967: Til forsvar for mennesket – essaysamling, Dreyer
  • 1968: De hellige ikoner, innledning og billedkommentarer. Samlingen ved R. Zeiner-Henriksen, Dreyer
  • 1968: Hvem våker? – diktsamling, Dreyer
  • 1970: Fra Chartres til Eidsvoll. Om tenkningens vei til frihet – Servolibris
  • 1970: Utvalgte essays, Dreyer (Perspektivbøkene, 36)
  • 1973: Svermeren og hans demon : fire essays om Knut Hamsun 1952-1972 – inneholder Svermeren og hans demon (1952), For en pests skyld (1953), Den gådefulle (1962) og Markens grøde (1972), Dreyer forlag ISBN 82-09-01137-5
  • 1974: Hudø, billeder fra en barndom – illustrert av Hans Gerhard Sørensen, posthumt utgitt, også opplest av Brynildsen på NRK radio (1973).
  • 1975: Autoriteten, makten og mennesket – Dreyer
  • 1975: Bønn til en bokfink – diktsamling, Dreyer forlag ISBN 82-09-01292-4
  • 1976: Johannes Kepler – Nyplatonismens triumf og selvovervinnelse – Dreyer
  • 1987: Frihet og forpliktelse – essaysamling ved Nils Heyerdahl, Dreyer

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]