Erling Viksjø
| Erling Viksjø | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. juli 1910 Trondheim |
||
| Død | 2. desember 1971 (61 år) Oslo |
||
| Yrke | Arkitekt | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
|
|
|||
Erling Viksjø (født 4. juli 1910 i Trondheim, død 2. desember 1971 i Oslo) var en norsk arkitekt. Han er kjent for en rekke monumentalbygg, særlig i Oslo. Han var med på å prege norsk arkitektur i etterkrigstiden fram til sin død. Viksjø betraktes som en av fremste arkitektene innen norsk modernisme, og Høyblokken i regjeringskvartalet blir regnet som hans viktigste verk. Det er likevel delte meninger om hans arkitektur, og deler av hans produksjon er omstridt.[1]
Innhold |
Bakgrunn [rediger]
Han studerte arkitektur ved Norges Tekniske Høgskole fram til 1935. Han flyttet da til Oslo hvor han begynte hos arkitekt Ove Bang. Hos Bang var det en radikal arkitekturpolitisk tenkning, og hans arkitektkontor var blant de fremste i Norge innen funksjonalismen. Viksjø var en overbevist tilhenger av denne retningen.[2] Han deltok i arkitektkonkurransen om en ny regjeringsbygning i 1939 med prosjektet «Vestibyle», dominert av en høyblokk på 12 etasjer. Han ble kåret til en av fire vinnere, men prosjektet ble skrinlagt som følge av andre verdenskrig. Etter krigen nedsatte staten en komité til å velge hvilket av utkastene som skulle realiseres, og Viksjø fikk oppdraget.[3]
Under andre verdenskrig ledet han Bangs arkitektkontor etter Bangs død i 1942. Fra 20. april 1944 og resten av krigen satt Viksjø på Grini fangeleir. Etter krigen startet han sitt eget arkitektkontor, og vinnerutkastet til regjeringsbygningen ble hans første store oppdrag. Det ble justert flere ganger, bl. a. fordi det bevaringsverdige Empirekvartalet opptok det meste av tomten. Etter en langvarig og opphetet vernedebatt ble en redusert høyblokk oppført i årene 1955-58, og den gamle bebyggelsen revet.[4] «Y-blokken» nord for høyblokken på et «lokk» over Arne Garborgs plass inngikk i Viksjøs utbyggingsplan,[5] men ble ikke oppført før i 1969-70.
Påvirkning [rediger]
Erling Viksjø var påvirket av den sveitsiske arkitekten Le Corbusier, noe som særlig kom til uttrykk i regjeringsbygningens høyblokk. Den ble delvis «frigjort» fra bakken ved å bli løftet opp på søyler eller «pilotis». Et sannsynlig forbilde var Utdanningsdepartementet i Rio de Janeiro fra 1947 av Le Corbusier i samarbeid med Oscar Niemeyer m.fl.[6] Takløsningen med skulpturelt utformede oppbygg for statsrådssal og tekniske installasjoner har referanse til Le Corbusiers Villa Savoye og hans Unité d'Habitation i Marseille.[7]
Siden innflytelsen fra Le Corbusier er så tydelig, ikke minst i forkjærligheten for betong som byggemateriale, er Viksjøs arkitektur blitt misforstått som brutalistisk. Retningen ble riktignok dyrket av Le Corbusier, og den fikk i 1950-årene navn av arkitekter som beundret hans bruk av rå betong – beton brut. Viksjøs betongoverflater er imidlertid aldri rå, men foredlet ved overflatebehandling.[8] Særlig kjent er hans patenterte naturbetong, som første gang ble brukt i regjeringsbygningen. Teknikken innebærer tilslag av rundslipt elvegrus, som blir frilagt ved sandblåsing etter en viss herdingstid. Den ble brukt i alle synlige overflater og ble utnyttet som kunstnerisk uttrykksmiddel i gavlene, i vestibylen og på veggene i trapperommene.[9] Her samarbeidet Viksjø med en rekke kjente kunstnere, og gjennom Carl Nesjar kom også Pablo Picasso til å levere tegninger til sandblåst dekor både i høyblokken og Y-blokken.[10]
Naturbetong ble også brukt i Bergen rådhus (1953–1974), Lillehammer kunstmuseum (senere kombinert med påbygg av Snøhetta) og hovedkontoret til Yara, tidligere Norsk Hydro. Han har også tegnet Tromsøbrua.
Oversikt over enkelte arbeider [rediger]
- Snippen, Luftforsvarets Byggelag på Holmen ved Hovseter i Oslo, 1946–52
- Regjeringsbygningen i Oslo, 1946–59
- Fiskerifagskolen i Honningsvåg, 1950–56
- Marmorberget borettslag på Lambertseter i Oslo, 1952–54
- Hangarer på Bodø og Ørland hovedflystasjon, 1952–56
- Nordnorsk Student- og Elevhjem i Oslo, 1953–60
- Bakkehaugen kirke i Oslo, 1955–59
- Oslo Helseråd, St. Olavs plass 5, Oslo, 1956–69
- Y-blokken i Regjeringskvartalet i Oslo, 1956–70
- Kanalbroen i Tønsberg, 1957
- Nordseter fjellkirke ved Lillehammer, 1958–64
- Norsk Hydros administrasjonsbygning, Bygdøy Allé 2, Oslo, 1960–63
- Elkemhuset, Middelthuns gate 27, Oslo, 1960–65
- Tromsøbrua i Tromsø, 1963
- Kino og kunstsamlingen på Lillehammer, 1963
- Standard Telefon og Kabelfabrik i Østre Aker vei 33 i Oslo, 1968
- Bergen rådhus i Bergen, 1968–74
Priser [rediger]
- Sundts premie i 1951–1952 for Snippen boligfelt, Hovseter
- Betongtavlen i 1961 for Bakkehaugen kirke
- Betongtavlen i 1963 for Tromsøbrua
Noter [rediger]
- ^ http://www.aftenposten.no/meninger/I-et-fornyet-regjeringskvartal-6752912.html
- ^ «Erling Viksjø», (2011-11-13) I Store norske leksikon. Hentet fra http://snl.no/.nbl_biografi/Erling_Viksjø/utdypning Norsk biografisk leksikon
- ^ Pedersen, Bjørn Sverre: «Gatens arkitekturhistorie» i Juul Møller, Trygve (red.): Akersgaten, Oslo 1967, s. 146-152
- ^ Pedersen, Bjørn Sverre: «Gatens arkitekturhistorie» i Juul Møller, Trygve (red.): Akersgaten, Oslo 1967, s. 150-160
- ^ Viksjø, Erling: «Det nye regjeringsbygget». Byggekunst 1-1959, s.3
- ^ Solbakken, Bente Aass: «Erling Viksjø og regjeringsbygningen». Innledning til nettutstilling fra Nasjonalmuseet, 2010. http://harriet.nasjonalmuseet.no/regjeringsbygningen/, avlest 13.11.2011
- ^ Rolfsen, Erik: «Bygg for regjeringskontorer». Byggekunst 1-1959, s. 8.
- ^ Solbakken, Bente Aass: «Erling Viksjø og regjeringsbygningen». Innledning til nettutstilling fra Nasjonalmuseet, 2010. http://harriet.nasjonalmuseet.no/regjeringsbygningen/, avlest 13.11.2011
- ^ Viksjø, Erling: «Det nye regjeringsbygget». Byggekunst 1-1959, s. 4-5
- ^ Solbakken, Bente Aass: «Erling Viksjø og regjeringsbygningen». Innledning til nettutstilling fra Nasjonalmuseet, 2010. http://harriet.nasjonalmuseet.no/regjeringsbygningen/, avlest 13.11.2011
Litteratur [rediger]
- Biografi «Erling Viksjø »(2011-11-13) I Store norske leksikon. Hentet fra http://snl.no/.nbl_biografi/Erling_Viksjø/utdypning
- Henjum, Berit Johanne: «’Det beste jeg noen gang har laget’ – Erling Viksjøs rådhusutkast i Bergen (1951–53)». I: Johnsen, Espen (red.): Brytninger i norsk arkitektur 1945-65. Nasjonalmueet – Arkitektur, Oslo 1910, s. 106-115. ISBN 978-82-8154-054-5
- Pedersen, Bjørn Sverre: «Gatens arkitekturhistorie».I: Juul Møller, Trygve (red.) Akersgaten, Oslo 1967, s. 15-192.
