Harald Heide-Steen jr.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Harald Heide-Steen jr. | |
|---|---|
| Født | Harald Heide-Steen jr. 18. august 1939 (68 år) |
| Ektefelle | Gullen |
| Yrke | Skuespiller og komiker |
Harald Heide-Steen jr. (født 18. august 1939 i Oslo) er en norsk skuespiller som blant annet er kjent fra rollen som «Dynamitt-Harry» i Olsenbanden-filmene. Han er også kjent som improviserende komiker, gjerne i tospann med Rolv Wesenlund under navnet Wesensteen på slutten av sekstitallet. Han er erfaren innen revy- og teatermiljøet, og i tillegg har han hatt flere soloopptredener hvor han er kjent for sine mange figurer, bl.a. «Rikstyristsjef Ottmar Johansen», «Sylfest Strutle», «Russisk ubåtkaptein» og «Flykaptein» for flyselskapet Spantax.
Han er sønn av Harald Heide Steen.
Innhold |
[rediger] Biografi
Harald Heide Steen jr. filmdebuterte allerede som tolvåring i filmen Storfolk og småfolk regissert av Tancred Ibsen. Året før hadde han teaterdebutert i oppsetningen Let's Make an Opera av Benjamin Britten. Heide Steen er sangutdannet ved Musikkonservatoriet i 1957, og fullførte Examen Artium ved Oslo Katedralskole i 1958. Han deltok i russerevyen både i 1956 og i 1958, og fikk deltok i sin første profesjonelle revy i Ferske fjes av Einar Schanke og Bjørn Sand i 1957. Han arbeidet en del i film og TV i perioden 1959-1960, og var innom bl.a. NRK, BBC og RTF. Han arbeidet som inspillingsleder i NRK Fjernsynet fra 1959, og som produsent fra 1961-1965. Han var ansatt nummer 37 i NRK.[1] I denne perioden produserte han over 100 programmer av forskjellige størrelse, hvorav det siste Kunden har alltid rett hvor Rolv Wesenlund ble introdusert ble lansert med hell.
[rediger] Revy og teater
I 1965 medvirket han med tekster og regi i revyen Lysthuset i samarbeid med bl.a. Rolv Wesenlund, Karin Krog, Svein Byhring og Elsa Lystad. Etter dette fulgte en rekke revyer på Chat Noir, ABC Teateret og Oslo Cabaret. Han medvirket i en rekke sommerrevyer, og var med på å gjeninnføre sommerrevytradisjonen i Vestfold med to sommerevyer i Tønsberg i 1968-1969. I 1960-årene var han, sammen med Rolv Wesenlund, med på å innføre en ny revyform med vekt på improvisasjon. Dette var med på å skape Heide Steens velkjente karikaturkunst hvor han bl.a. gir lydhøre imitasjoner av fremmede språk og oppdiktede øverighetspersoner. Han medvirket i sin hittil siste Chat Noir-revy i 1990-1991, da han var med i Einar Schankes 40-års jubileumsrevy.
I tillegg til revy har Heide Steen også medvirket i en hel rekke teateroppsetninger. Han har vært skuespiller ved Oslo Nye Teater Trøndelag Teater og Det Norske Teateret, hvor han har hatt en rekke store roller i bl.a. Knutsen og Ludvigsen, To muntre herrer fra Verona, West Land Story, Charleys Tante og Brødrene Østermanns huskors. Han har også medvirket musikalsk i oppsetningene Oliver og Den stundesløse. Han gjestet også Riksteateret i jubileumssesongen 1988/1989 som Falstaff i De Lystige Koner i Windsor av William Shakespeare. Han har vært fast ansatt på Det Norske Teateret siden 1992.
[rediger] TV og film
Fra debuten i TV medvirket Heide Steen i en rekke TV-produksjoner. Mest kjent er det populære fjernsynsprogrammet [[Og takk for det]] sammen med Rolv Wesenlund og Kirsti Sparboe og NRK-dramatiseringen av Alexander Kiellands roman Fortuna. Nyeste kjente TV-opptreden er antakeligvis rollen som vaktmester Daniel Gasmann Smestad i Tore Ryens situasjonskomedie Karl & co på Tv2.
Heide Steen har medvirket i 24 norske spillefilmer. Innen film og TV er han antakeligvis mest kjent som Dynamitt-Harry i Olsenbanden-filmene. Etter filmdebuten i Storfolk og småfolk medvirket han bl.a. i Til en ukjent, Hermann og Bryllupsfesten. I tillegg både skrev og medvirket han i den norske spillefilmen Mannen som ikke kunne le sammen med Rolv Wesenlund.
I dag tar Heide Steen kun diverse gjesteopptredener, i tillegg til å reise rundt med sitt en-mannsshow hvor har henter frem gamle figurer og imitasjoner etter publikums ønske. I tillegg har han medvirket som stemmeskuespiller i noen animasjons- og tegnefilmer for barn.
[rediger] Personlige forhold
Steen er gift med Gullen og bor i Bærum. De har tre barn.
[rediger] Helse
I slutten av oktober 2007 fikk Heide-Steen jr. beskjed om at han hadde uhelbredelig lungekreft. Legene ga ham en prognose på to måneder, dersom han ikke fikk noen form for behandling.[2].
[rediger] Priser og utmerkelser
- Spellemannprisen 1978 i åpen klasse (verbal) for Harald Heide-Steen jr.
- Leonardstatuetten 1984
- Leif Justers ærespris 1991
- Hedersprisen under Komiprisen 2005
- Oslo bys kulturpris 2007
[rediger] Filmografi
- 2006 Wesensteen (Opptredener fra Wesensteen sammen med Rolv Wesenlund)
- 2004 De utrolige (orig. The Incredibles)
- 2003 Katteprinsen (orig. Neko no Ongaeshi / The Cat Returns)
- 2001 Atlantis - en forsvunnet verden (orig. Atlantis, the Lost Empire)
- 2001 Propp & Berta (orig. Prop og Berta) (stemme)
- 2000 Dinosaur
- 2000 Hundehotellet (orig. Hundhotellet)
- 1999 Olsenbandens siste stikk, «Dynamitt-Harry»
- 1997 Mot i brøstet, «Pierre/Ernst»(Bare krøll)
- 1997 Og takk for det - Wesensteen
- 1995 Amalies jul Nisse pappa
- 1994 Fredrikssons fabrikk - The Movie, «Olaf»
- 1994 Svaneprinsessen (orig. The Swan Princess)
- 1992 Gulasj med Harald Heide-Steen jr.
- 1990 Herman, «Tjukken», frisøren
- 1990 Til en ukjent, «Sjåføren»
- 1989 Bryllupsfesten, «Sverre Pedersen»
- 1985 Deilig er fjorden
- 1984 Men Olsenbanden var ikke død!
- 1983 Kamera går - Norsk filmproduksjon gjennom 75 år
- 1982 Olsenbandens aller siste kupp, «Fremmedarbeider som taxisjåfør»
- 1979 Olsenbanden og Dynamitt-Harry mot nye høyder, «Dynamitt-Harry»
- 1978 Olsenbanden + Data Harry sprenger verdensbanken, «Data-Harry»
- 1977 Olsenbanden & Dynamitt-Harry på sporet, «Dynamitt-Harry»
- 1976 Reisen til Julestjernen, «Narren»
- 1975 Flåklypa Grand Prix (stemmen til Emanuel Desperados)
- 1975 Tut og kjør, «politimesteren»
- 1974 Bør Børson jr., «fotografen»
- 1974 Knutsen & Ludvigsen, «Knutsen»
- 1973 Fem døgn i august
- 1973 Olsenbanden og Dynamitt-Harry går amokk, «Harry»
- 1972 Olsenbanden tar gull, «Lillegutt»
- 1971 Lucky Luke (stemme)
- 1970 Balladen om mestertyven Ole Høiland, «Jacob Tengsereid»
- 1970 Olsenbanden og Dynamitt-Harry, «Dynamitt-Harry»
- 1968 Mannen som ikke kunne le
- 1951 Storfolk og småfolk, «Ola», sønnen
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Referanser
- ^ Sagt i intervju på P4, 2. juni 2007
- ^ Side2: Kun få måneder igjen, 9. februar 2008

