Morgenposten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Morgenpostens avisbygning i Nedre Vollgate rundt 1900 til venstre i bildet. Reklame på husgavlen til avisens kontor. En mann står og leser i en av avisene som henger på utsiden. I bygningen nr. 6 til høyre henger skilt for Sadelmager & Tapetserer E. Guldbrandsen og T. Thoresen Snedker.

Morgenposten var en dagsavis som utkom i Oslo fra 1861 til 1971. Opprinnelig navn var Christiania Nyheds- og Avertissements-Blad, i 1866 kom Morgenposten inn som undertittel, de neste 70 årene vekslet avisen mellom å ha Morgenposten som over og undertittel før den fra 1936 permanent kun ble hetende Morgenposten[1]. Avisen ble som oftest bare referert til som «Sværta». Dette hadde imidlertid ikke noe med trykksverte å gjøre, men skyldtes at avisens grunnlegger eide en skosvertefabrikk, og i den første tiden holdt avisen til i de samme lokalene som fabrikken.[2]

Morgenposten var en av de store dagsavisene som ikke var knyttet til et bestemt politisk parti eller ideologi. Den var tidlig på 1900-tallet Norges største, blant annet fordi den fikk fotfeste blant arbeiderklassen. Morgenposten fikk som en av fire aviser i Oslo komme ut uavbrutt gjennom andre verdenskrig. Den var kjent for å holde en høy kvalitet på kristenlivsjournalistikken, og ble av mange kristne oppfattet som en langt mer interessant avis enn Vårt Land, blant annet ved at den favnet bredere. Særlig blant folk innen Frelsesarmeen hadde den høy status, og var nesten betraktet som et supplement til Krigsropet.

Morgenposten ble sentral i avisoppgjøret etter andre verdenskrig og ble valgt ut av Erstatningsdirektoratet som en prøvesak for å få avklart om det var rettslig grunnlag for tilsvarende saker mot andre aviser. Høyesterett slo tre år senere fast at det kunne foretas inndragning av inntekter så lenge en hadde hatt NS-innsatt redaktør og brakte videre propagandameldinger, kommentarer og bilder fra den tyske okkupasjonsmakten. Morgenposten ble til slutt dømt til å få inndratt 170 000 kroner, fastsatt av Høyesterett. Beløpet var et av de høyeste i landet, for eksempel betalte Aftenposten bare inn 100 000 kr, selv om den avisen tjente mer på at den fikk komme ut under hele krigen, enn det Morgenposten gjorde.

Morgenposten tjente på krigen på den måten at mange av abonnentene fra Arbeiderbladet, som ble stanset, fant veien til den avisen som kom ut. Etter krigen opplevde Morgenposten en jevn nedgang fram mot nedleggelsen i 1971. Redaktør ved nedleggelsen var Leif Husebye.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Morgenposten». Store norske leksikon. 
  2. ^ Sværta: Morgenposten - en gang Norges største avis. [Oslo]: Orion. 1999. s. 13-14. ISBN 8245804061. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]