Alf Prøysen
| Alf Prøysen | |||
|---|---|---|---|
Alf Prøysen ca. 1949
|
|||
| Født | 23. juli 1914 Rudshøgda i Ringsaker |
||
| Død | 23. november 1970 (56 år) Oslo |
||
| Yrke | Forfatter, visedikter | ||
| Nasjonalitet |  Norsk |
||
| Sjanger | Noveller, dikt, viser, dramatikk, barnebøker | ||
| Debut | Novellesamlinga Dørstokken heme (1945) | ||
| Nettside | http://www.proysen.no | ||
Alf Prøysen (født 23. juli 1914 på Rudshøgda i Ringsaker, død 23. november 1970 i Oslo) var en av Norges fremste kulturarbeidere, visesangere og forfattere.
Prøysen ble født inn i en husmannsfamilie på husmannsplassen Prøysen (oppkalt etter landet Preussen) på Rudshøgda i Ringsaker kommune i Hedmark fylke. Vekslingen mellom storgården og husmannsplassen ble det litterære miljø hvor de aller fleste av hans sanger, stubber og noveller utspiller seg. Hans opprinnelige navn var Alf Olafsen, men tok navnet Prøysen etter husmannsplassen som han og hans familie bodde på. Det meste av sitt voksne liv bodde han i Nittedal med kone og to barn.
I 2011 ble Prøysen innvalgt i Rockheim Hall of Fame sammen med a-ha, Åge Aleksandersen, Jokke & Valentinerne og Wenche Myhre.
Innhold |
Forfatterskapet [rediger]
Allerede fra debuten med novellesamlinga Dørstokken heme i 1945, og dernest med Drengstu'viser i 1948 har Alf Prøysen hatt en særskilt publikumsappell; Drengstu'viser solgte i 120 000 eksemplarer bare i utgivelsesåret. Romanen Trost i taklampa solgte 60 000 det året den kom ut. Han nådde også ut til mange med sine tekster i «Lørdagskroken» i Arbeiderbladet og i Magasinet for alle.
Barnebøkene er blitt lest av hele generasjoner av barn, og bøkene om Teskjekjerringa ble også en nordisk suksess.
1950-tallets store massemedium var radioen. Sammen med Anne-Cath. Vestly og Thorbjørn Egner bidro Prøysen til å løfte barnekulturen gjennom sitt arbeid med Barnetimen for de minste. Hans regelmessige bidrag til den populære Søndagsposten var også med på å gjøre ham til en av tidens «mediekjendiser» . Sammen med Anne-Cath. Vestly var han også skuespiller i en serie for barn i fjernsynets barndom, Kanutten og Romeo Clive (1963).
Prøysen sang sjøl visene sine til eget gitarakkompagnement. Han var vel kjent med den folkelige visetradisjonen, og han bruker virkemidler fra skillingsvisene i mange av sine egne viser. Men han anvender alltid klisjéene på en kunstnerisk original måte, og virkningen er ofte ironisk og sarkastisk.
I april 1947 spilte han inn sin første 78-plate: «Bare Pappa hadde tid» (A.M.)/«Frøken gi meg himlens nummer» (Charles K. Harris) med Columbia Salongorkester (Columbia GN 995).
Alf Prøysen hadde ikke til hensikt bare å underholde. Særlig i de tidlige tekstene, som i novellesamlinga Dørstokken heme, viser han fram standssamfunnet på flatbygdene i grell belysning. Like mye som de faktiske klasseforskjellene mellom storbønder og husmenn, handler det om sjøljustisen blant husmanns- og tjenestefolk. Det er en streng jantelov som møter dem som prøver å bryte med innarbeidede mønster. I de senere novellesamlingene møter vi en mer forsonlig Prøysen.
Hans eneste roman, Trost i taklampa, tematiserer sosial og psykologisk undertrykkelse. Her går Prøysen imot de fleste som skrev om bygda på denne tida, og framstiller flukten fra landsbygda som et frigjøringsprosjekt. Det ironiseres over bygderomantikeren som prøver å framstille utflytterne som svikere, og det er utflytteren Gunvor Smikkstugun som er helten. Trost i taklampa ble også dramatisert av Prøysen og Asbjørn Toms. Fortellinga ble filmatisert i 1955, og er i tillegg oppført som hørespill og musikal.
Mange har beklaget at Prøysen aldri rakk å skrive flere romaner. Samtidig foredlet han sjangeren «lørdagsstubb», et ukentlig kortprosabidrag i Arbeiderbladet, til en egen litterær sjanger som han behersket og gjorde til en fullverdig litterær form. Fire tematiske utvalg utkom på 1970-tallet, og med en ny innsats i 1998 finnes nå alle lørdagsstubbene i bokform.
Mye av Prøysens diktning både på vers og i prosa er skrevet på hedmarksdialekt. Det har vært diktet på dialekt i lang tid, både i Norge og andre land, men Prøysens talent og popularitet hadde betydning for den aksepten vi i dag har for bruk av dialekt.
Alf Prøysens mor ble engang spurt om hun mente sønnen hennes skrev om bestemte personer. Hennes svar var dekkende og treffende nok: «Hæin har skrivi om oss æille, akkurat som vi er...».[1]
Prøysens forfatterskap er blitt ulikt oppfattet. Noen oppfatter ham som en ren idylliker og solskinnsforfatter, mens andre ser ham som en melankoliker som med dempede virkemidler framstiller angst og usagte bindinger i og mellom mennesker. Ulike tolkninger av sangen Hæin Lars æ på Hamar kan illustrere dette. Tilsynelatende enkle barneviser som kan være meget raffinerte og ha dyp mening. De har potensial til å vokse med barnet – det fremste kjennetegnet på god diktning for barn. Eksempler er «Teddybjørnens vise» og «Kveldssang for Laffen».
I 1970 mottok Prøysen Norsk kulturråds ærespris og Kultur- og kirkedepartementets hederspris for barne- og ungdomslitteratur. Departementets hederspris ble tildelt posthumt og er (2006) bare utdelt denne ene gangen.
Verk [rediger]
Oversikten viser til førsteutgivelser. Prøysens tekster har vært gjenutgitt på mange måter: Enkeltsanger, kapitler fra Teskjekjerringbøkene og andre bøker har blitt billedbøker, og egne utvalg er laget med Jul med Prøysen osv. I tillegg kommer noen kompliserende faktorer som at en rekke tekster ble førstegangsutgitt i Sverige, og nå bitvis «hentes hjem».
Lista over gjendiktninger kan gjøres lang; Alf Prøysen står som oversetter av en lang rekke eventyr og barnebøker fra mange språk: russisk, svensk, dansk, engelsk og tysk.
Dikt og viser [rediger]
- Drengstu'viser, 1948
- Musevisa, 1949
- Vårvise", 1950
- Viser i tusmørke, 1951
- 12 viser på villstrå, 1964
- Så seiler vi på Mjøsa og andre viser, 1969
- Lørdagskveldsviser, 1971
- De gamle visene - bind 1-5 1972-1983 Forlaget For Alle
Romaner [rediger]
Noveller og kortprosa [rediger]
- Dørstokken heme. Hedmarksfortellinger, 1945
- Utpå livets vei, 1952
- Matja Madonna, 1955
- Kjærlighet på rundpinne, 1958
- Muntre minner fra Hedemarken, 1959
- Jinter je har møtt, 1972 (lørdagsstubber)
- Onger er rare, 1973 (lørdagsstubber)
- Kjærtegn, 1974 (lørdagsstubber)
- Livets sekund, 1975 (lørdagsstubber)
- Tia og timen, 1998 (lørdagsstubber)
- Spaserveger i granskog, 1998 (lørdagsstubber)
Skuespill [rediger]
- To pinner i kors, 1954
Hørespill [rediger]
- Da kalven Filiokus fikk se sola for første gang, 1948
- Trost i taklampa, 1952
Musikaler [rediger]
- Sirkus Mikkelikski (Barnemusikal. Musikk: Johan Øian)
- Tingel Tangel i natt (Musikk: Ulf Peder Olrog og Bjarne Amdahl, 1959)
- Trost i taklampa (Musikk: Finn Ludt, 1959)
- Hu Dagmar (Musikk: Bjarne Amdahl, 1964)
Barnebøker [rediger]
- Musevisa, 1949
- Lillebrors viser, 1949
- Teddybjørnen og andre viser, 1950
- Rim og regler fra Barnetimen, 1954
- Kjerringa som ble så lita som ei teskje, 1957
- Alle tiders gullhøne, 1959 (Inneholder flere noveller som senere har blitt kjent som billedbøker: Skomaker-dokka, Den vesle gutten og julenissetoget, Snekker Andersen og julenissen, Jenta som lærte kongen å spise havregrøt)
- Teskjekjerringa på nye eventyr, 1960
- Sirkus Mikkelikski, 1963
- Den grønne votten, 1964
- Teskjekjerringa i eventyrskauen, 1965
- Den vesle bygda som glømte at det var jul (på svensk 1966, på norsk 1976)
- Teskjekjerringa på camping, 1967
- Halvmeter'n, 1968
- Teskjekjerringa på julehandel, 1970
- Teskjekjerringa ordner opp (først trykt i svensk ukeblad på 60-tallet; norsk oversettelse 2004)
Erindringer [rediger]
- Det var da og itte nå, 1971 (posthumt, etter radiomanuskript)
Diskografi [rediger]
- Alf Prøysen og Torhild Lindal (1957) (EP) med Torhild Lindal
- Alf Prøysen (EP) (1958)
- O jul med din glede (1959)
- Viseregle (1959)
- Barnas julemoro (1964) med Rolf Just Nilsen, Arne Bendiksen og Berg-jentene
- Alf Prøysen (EP) (1966)
- Alf Pröysen sjunger Teskedsgumman och andra barnvisor (1968)
- Pirion, Alf Prøysen synger for barna (1968)
- Pirion (1968)
- Alf Prøysen (1969)
- Hver sin vise (1969)
- Barnas trafikkplate (1970)
- Alf Prøysens beste barneviser (1970)
- En kveld med visens venner (1970)
- Alf Prøysen leser egne dikt (1970)
- Du ska få en dag i mårå (1971)
- Alf Prøysen (1971)
- Den ukjente Prøysen (1973)
- Å, du gode sparegrisen min (1975)
- Graset er grønt for æille (1980)
- Alf Prøysen fra Barnetimen for de minste (1984)
- Prøysens jul (1990)
- Original Prøysen (1993)
- På grammofon: Komplette plateinnspillinger (1993)
- Prøysens sommer (1994)
- Velvalgte viser (1998)
- Velvalgte barneviser (2000)
- Diamanter (2006)
- Skipper'n synger (2007)
- De kjente og kjære sangene (2009)
- De tre store (2009)
- Hyllestalbum
- Med blanke ark (1994)
- Nå har vi vaske golvet (2003)
Gjendiktning [rediger]
- Ulf Peder Olrog: Tingeltangel i natt
Filmografi (som forfatter) [rediger]
- Trost i taklampa (1955)
- "Gumman som blev liten som en tesked" (Julkalendern 1967) (Svensk TV-serie) (1967)
- "Jackanory" (Britisk TV-serie, 15 episoder, med Mrs Pepperpot, som er navnet på Teskjekjerringa i de engelskspråklige landene) (1966–1970)
- "Teskedsgumman" (Svensk TV-serie) (1973)
- "Spoon Obaasan" (Japansk TV-serie om Teskjekjerringa) (1983)
- Den blå koppen (TV) (1990)
- Blommer på bar mark (TV) (1990)
Filmografi (som tekstforfatter til sanger) [rediger]
- Trost i taklampa (1955)
- Ung flukt (1959)
- Bussen (1961)
Filmografi (som skuespiller og som seg selv) [rediger]
- Trost i taklampa (1955) Prøysen som seg selv
- Kanutten og Romeo Clive (TV-serie) (1963) Romeo Clive
- Mannen som ikke kunne le (1968) Tilskuer på låven
Sitater [rediger]
Da han lå for døden sa han til sin venn Anne Cath Vestly: «Det siste stykkje lyt vi æille gå åleine.»[2]
Se også [rediger]
Referanser [rediger]
- ^ Refleks leksikon L–R J. W. Cappelens Forlag
- ^ Julenatt i Oslo sentrum
Litteratur [rediger]
- Knut Imerslund (red.): Alf Prøysen idylliker eller opprører? (1995)
- Knut Imerslund (red.): Graset er grønt før æille. Ei bok om Alf Prøysen (2002)
- Knut Imerslund: Det er så vemodig mange viser. Samtaler om Alf Prøysen (2004)
- Knut Imerslund: Rau skulle kjolen vara. Artikler om Alf Prøysen og hans forfatterskap (2005)
- Nils-Petter Enstad: I milla seg og himlen. En vandring i Alf Prøysens religiøse landskap (2010)
Eksterne lenker [rediger]
 |
Wikiquote: Alf Prøysen – sitater |
- Elin Prøysens side om farens liv og produksjon
- NRK: Lydfiler med Alf Prøysen
- Prøysenhuset
- Alf Prøysen i NRK Forfatter
- Alf Prøysen i Dagbladet Forfatter
- Digitaliserte bøker av Alf Prøysen og om Alf Prøysen i Nasjonalbiblioteket.
- 78-rpm diskografi (utvalg)
- DigitaltMuseum: Søk: 'Alf Prøysen'. DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012.
| Forrige mottaker: Hans Peter L'Orange |
Norsk kulturråds ærespris (1970)
|
Neste mottaker: Alf Rolfsen |
|
||||||||||||||||||||||||||||||
