Knut Wigert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Knut Kirsebom Wigert (født 3. oktober 1916 i Skien, død 14. juni 2006) var en norsk skuespiller. Han ble ansett som en av landets fremste tolkere av Ibsens og Shakespeares dramaer. Han var også sentral i den norske riksmålsbevegelsen, og var formann for Riksmålsforbundet (1974–1983).

Bakgrunn og familie[rediger | rediger kilde]

Hans foreldre var major Sigvald Hansen (1881–1954) og Carmen Fransciska Christina Kirsebom (1887–1951) og han var bror av Sonja Wigert og av ingeniør Erik Wigert.

Han var gift med skipsrederen og riksmålsaktivisten Sofie Helene Wigert. Etter han ble enkemann i 1989, giftet han seg i 1993 med Vera Dietrichson.

Skuespillerkarrière[rediger | rediger kilde]

Wigert begynte på Centralteatret i 1937 som «Bassanio» i Kjøpmannen i Venedig, og fikk fast engasjement ved Nationaltheatret i 1938, hvor han debuterte i Finn Halvorsens Abrahams offer og fikk svært gode kritikker. Han spilte «Leander» i Ludvig Holbergs Henrik og Pernille og «Tom» i Glassmenasjeriet. Videre spilte han i Molières Tartuffe og Alexander Kiellands Tre par. Sin første Ibsen-rolle hadde han som «dr. Fjeldbo» i De unges forbund, så fulgte Jean-Paul Sartres Skitne hender, Candide, Romeo, «Mortimer» i Maria Stuart, keiser Julian i Kejser og Galilæer (kritikerprisen). Han spilte i Finn Havrevolds Uretten, og videre i Katt på hett blikktak, Spansk trekant, Somerset Maughams Cirkelen, «Rosmer» i Rosmersholm, Dødsdansen av August Strindberg, «Leicester» i Maria Stuart, Hamlet, «assessor Brack» i Hedda Gabler, «Helmer» i Et dukkehjem, Peer Gynt, «Daniel Hejre» i De unges forbund, Seks personer søker en forfatter av Luigi Pirandello (i Ingmar Bergmans regi), «kong Filip» i Don Carlos, John Gabriel Borkman, «Big Daddy» i Katt på hett blikktak, Agilulf den vise i Hans E. Kincks drama med samme tittel, og «sir Milne» i Underskriften, for å nevne noen av hans mer fremtredende roller. Han gikk av med pensjon på Nationalheatret i 1986.

Knut Wigert var også engasjert ved NRK Fjernsynsteatret, hvor han spilte Kong Lear, John Gabriel Borkman, billedhugger Rubek i Når vi døde vågner, assessor Brack i Hedda Gabler, Bygmester Solness og Frithjof Nansen. Han spilte også Rosmer i Rosmersholm i London for BBC sammen med Peggy Ashcroft.

Wigert har også hatt roller i norske filmer som Tante Pose, Tørres Snørtevold (1940), Englandsfarerne, The Terrorists (1975) og Höstsonaten (1978).

Virke under krigen[rediger | rediger kilde]

Da tyskerne okkuperte Norge 9. april 1940, spilte Knut Wigert i Moren sammen med Johanne Dybwad. Like etter dro han til Trondhjem hvor han var en kort periode med Trøndelag teater, før han rømte til Sverige i 1941. Derfra dro han gjennom Russland, Palestina, Suez-kanalen, rundt Afrika og kom til London 3 måneder senere.

Der kom han med i Kompani Linge som var representert med 16 mann under britisk kommando under angrepet på tyske styrker i Måløy 3. juledag 1941. I en fjernsynsfilm fra 1987 fortalte han om Måløyraidet, fra forberedelsene i Skottland til selve raidet og følgene det fikk for Adolf Hitlers disposisjoner. Han ble senere utdannet til kommandosoldat ved Sandhurst Military Accademy. Han gikk inn på repertoar på Nationaltheatret da han kom hjem i 1945.

Engasjement for riksmålet[rediger | rediger kilde]

Knut Wigert var formann for Riksmålsforbundet fra 1974 til 1983. Han var medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur. Han stilte seg i spissen for en landsomfattende nei-kampanje mot innføring av samnorskForeldreaksjonen mot samnorsk – noe som resulterte i at Stortinget gav opp denne politikken.

Ibsenmuseet[rediger | rediger kilde]

Knut Wigert var initiativtageren til opprettelsen av Ibsenmuseet. I 1989 gikk han opp i Arbiensgate hvor det den gang var kontorer og leiet et par rom der. Men senere fikk han leiet hele leiligheten til kr. 15 000 i måneden. Sammen med sin andre kone Vera Dietrichson gikk han i gang og skaffet midler til restaurering av leiligheten. For å skaffe penger, laget de en intimscene hvor de spilte Byggmester Solness, Hedda Gabler og 5. akt av Peer Gynt til stor publikumsoppslutning. Leiligheten ble delvis tilbakeført slik den var på Ibsens tid, og i 1994 ble den formelt overlevert til Norsk Folkemuseum som ivaretok den daglige driften.

I Ibsenåret 2006 ble det bevilget 23 millioner kroner til fullstendig renovering av leiligheten, som i tillegg har fått en interessant utstilling. Samtlige av Ibsens møbler er også på plass. Dette skjedde samme året Wigert døde.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I 1988 ble Knut Kirsebom Wigert utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, for fortjenester for norsk scenekunst.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Vera Dietrichson: Knut, du lyver! – En skuespiller i Krig og Fred. Knut Wigert om sitt liv. Aschehoug, 1998.
  • Vera D. Wigert: Teater – Hva du ga mitt liv. Knut Wigert om sitt liv. Orfeus, 1998.

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]