a-ha

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk


a-ha
a-ha
Opphav Norge Oslo, Norge
Periode 19821994, 1998
Sjanger Synthpop
New Wave
Poprock
Plateselskap WEA, Universal
Nettsted www.a-ha.com
Medlemmer
Morten Harket
Magne Furuholmen
Paul Waaktaar-Savoy

a-ha er en norsk popgruppe som ble dannet i 1982 med medlemmene Magne Furuholmen (keyboard, gitar, sang), Paul Waaktaar-Savoy (gitar, sang) og Morten Harket (sang). De har mottatt Spellemannprisen hele åtte ganger, og blant annet blitt kåret til Årets spellemann i 1985 og fått juryens hederspris to ganger.

Innhold

[rediger] Historikk

Bandet slo gjennom med sangen og singelen «Take On Me». En tidlig versjon av sangen ble fremført i det norske tv-programmet Lørdagssirkus i 1984, men det var med en nyere versjon bandet fikk det store gjennombruddet i Europa og i USA i 1985. Sangens animerte og nyskapende video var medvirkende årsak til gjennombruddet. Den kom i september 2008 på en tredje plass i MTV-seernes avstemning om tidenes beste musikkvideo. a-ha er det eneste norske bandet som har gått til topps på den amerikanske offisielle singellisten (Billboard). Dette skjedde i oktober 1985.

Låta «Hunting High and Low» ble ikke spilt av BBC under gulfkrigen i 1990 da den ble «deemed unsuitable».[1][trenger referanse]

Blant gruppens senere hits er «The Sun Always Shines on TV», «Manhattan Skyline», «The Living Daylights» (fra James Bond-filmen Living Daylights), og «Stay on These Roads».

a-ha under en konsert på Irving Plaza i New York

I 1990 hadde de en hit med en nyinnspilling av Everly Brothers-låten «Crying in the Rain» fra 1961.

Under «Rock in Rio II» festivalen i 1991 samlet a-ha 198 000 tilskuere på Maracanã-stadion i Rio de Janeiro.[trenger referanse] Dette er verdensrekord for antall betalende på en konsert.[trenger referanse] Til sammenligning samlet George Michael 60 000 og Guns N' Roses 32 000, men over to konserter.[trenger referanse]

På grunn av sterke personlige motsetninger i bandet, ble a-ha oppløst i 1993. De kom imidlertid sammen i 1994 for å opptre under OL på Lillehammer, blant annet med en melodi de hadde skrevet for Paralympics-lekene, «Shapes That Go Together». De kom også sammen for å spille under konserten i forbindelse med utdelingen av Nobels fredspris i 1998. Etter dette gikk gruppen i studio og spilte inn albumet Minor Earth Major Sky, som resulterte i en ny turne. I 2002 utgav de albumet Lifelines, og solgte fremdeles godt, spesielt i Sentral-Europa og Skandinavia.

I 2004 signerte a-ha en kontrakt med Universal Music som innebar at bandet forpliktet seg til å produsere tre nye album. I slutten av 2005 kom singlen «Celice» ut og ble en hit i Skandinavia og mellom-Europa, tett fulgt av albumet Analogue. I begynnelsen av 2006 kom singlen «Analogue (All I Want)» ut og markerte et enormt comeback for a-ha. Singlen gikk til 10. plass på den britiske singlelista, den beste plasseringen siden slutten av 80-tallet.

I 2007 brøt de med manageren Brian Lane og John Ratcliff gir en ut en video dagbok om a-ha på youtube.

4. mai 2009 ga ut singelen «Foot of the Mountain» som en forsmak på gruppas seneste album med samme tittel. Albumet er i salg i Norge 15. juni 2009.

[rediger] Diskografi

a-ha deltok på Live 8-konserten i Berlin.

Utdypende artikkel: a-has diskografi

[rediger] Studioalbum

[rediger] Samlealbum

  • Headlines and Deadlines: The Hits of a-ha (1991)
  • The Singles 1984–2004 (2004)

[rediger] Livealbum

  • How Can I Sleep With Your Voice in My Head (2003)

[rediger] Priser og utmerkelser

[rediger] Eksterne lenker


Forrige mottager:
 Åge Aleksandersen 
Årets spellemann
Neste mottager:
 Sissel Kyrkjebø 
Personlige verktøy
Opprett en bok