Øystein Sunde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Øystein Sunde

Bakgrunnsinformasjon
Fødselsnavn Øystein Olaf Sunde
Født 24. januar 1947 (61 år)
i Oslo
Sjanger Viser
Yrke Artist, låtskriver, musiker
Instrument Gitar, sang, banjo
Plateselskap Spinner
Nettsted spinner.no

Øystein Olaf Sunde (født 24. januar 1947 i Oslo) er en norsk artist kjent for sitt raske gitarspill og sine morsomme tekster. Gift med Gudrun Grydeland i 1975. To barn: Turid (født 1982) og Torbjørn (født 1983).

Innhold

[rediger] Biografi

Familien Sunde flyttet tidlig til Skarnes, men flyttet tilbake til Lambertseter i Oslo i 1955. Etter hvert ble Øystein Sunde en del av musikkmiljøet i hovedstaden, og frekventerte Viseklubben Dolphin sammen med talenter som Kari Svendsen, Lillebjørn Nilsen, Ole Paus, Finn Kalvik og Hege Tunaal. Han har spilt i band som Hitch-Hikers, Hi-Five, Christiania Fusel & Blaagress og Gitarkameratene, og han har deltatt i revyer, men er mest kjent som soloartist. Mange av tekstene omhandler hverdagslige ting fra hans eget liv som bleieskift og modellfly. Han har selv uttalt at han ikke klarer å lage sanger uten komisk innslag. Uttrykk som «kjekt å ha», «gåsemor», «mor'n du!», «folk til slikt» og «du må'kke komme her og komme her» har gått inn i norsk dagligtale, og en Aftenposten-journalist fikk en gang påpakning for å ha brukt «smi mens liket er varmt» uten hermetegn.

Som «En mester med ord og musikalsk til tusen», har Andreas Diesen beskrevet Sunde. «Når man skal beskrive Øystein Sunde, kan vel jeg sitere André Bjerke som en gang sa om seg selv at han ‘bedrev ord’. Sunde raljerer like gjerne om den tyske bobilen på norske veier, som håndverkere på sitt aller verste - alt med like innful ironi.»

Øystein Sunde er den eneste som har fått utmerkelsen Årets spellemann to ganger: under Spellemannprisen 1989 og Spellemannprisen 1994. I tillegg fikk Gitarkameratene samme prisen under Spellemannprisen 1990. Under 1989-utdelingen vant han i tillegg klassen underholdning for albumet Kjekt å ha.

Under et intervju med Mark Knopfler fra gruppa Dire Straits, skal Knopfler ha blitt spurt om hvilken gitarist han så på som verdens beste. Han skal da ha sagt at Øystein Sunde var hans favoritt. Mark Knopfler, rangert som #27 av verdens beste fingerspillgitarister i det verdenskjente magasinet Rolling Stone, hadde visstnok aldri hørt en gitarist spille så fort, samtidig som han sang.[trenger referanse]

I 1976 flyttet Øystein Sunde tilbake til Skarnes sammen med sin kone, hvor han kan holde på med sine hobbyprosjekter, som modellfly, bilbane og hagegolf.

[rediger] Priser og utmerkelser

[rediger] Utgivelser

[rediger] Under eget navn

  • 1001 fnatt (1970)
  • Det året det var så bratt (1971)
  • Sunderfundigheter (1973) (svenskspråklig)
  • Ikke bare tyll (1974)
  • Klå (1974) (instrumental-LP)
  • Hurtbuller i hvit saus (1975) (norskspråklig, men beregnet på det svenske markedet)
  • På sangens vinger (1976)
  • Øystein Sundes beste (1977) (samlealbum)
  • Hærtata hørt (1979)
  • Barkebille boogie (1981)
  • I husbukkens tegn (1984)
  • Øystein Sunde i boks (1985) (samlealbum)
  • Overbuljongterningpakkmesterassistent (1986)
  • Kjekt å ha (1989)
  • Øystein Sundes 40 beste (1990) (samlealbum)
  • Du må'kke komme her og komme her (1994)
  • Nå er begeret nådd (1999)
  • Sånn er'e bare (2005)
  • Sundes verden (2006) (samlealbum)

[rediger] Kommende

  • Nytt album i september 2008. Promosingel: Han hadde båt utgitt til alle Norges radiostasjoner i slutten av mai 2008.

[rediger] Sammen med andre

  • Viser i trengsel (Med diverse artister) (Prod. 1968, utgitt: 1972. Reutgivelse på CD: 2008)
  • Som varmt hvetebrød i tørt gress (med Christiania Fusel & Blaagress) (1972. Reutgivelse på CD: 1993)
  • Gitarkameratene (1989)
  • Typisk norsk (med Gitarkameratene) (1990)
  • Gull i fra grønne skoger - Vidar Sandbeck i ord og toner (med Gitarkameratene/Solo) (2004)

[rediger] Bøker med tekst og noter til egne sanger

  • Viser uten slips (1972)
  • Kjekt å ha–1 (1990)
  • Kjekkere å ha–2 (1992)
  • Du må'kke komme her og komme her (1997)
  • Sånn er'e bare (2005)

[rediger] Litteratur

  • Terje Mosnes: Visehumoristen Øystein Sunde. Fasiten 72. Ungdommens egen bok. P.F. Steensballes Boghandels Eftg. Bj. Reenskaug. Oslo 1972.

[rediger] Eksterne lenker


Forrige mottager:
 Det Norske Kammerorkester 		 Årets spellemann
 Neste mottager:
 Gitarkameratene 
Forrige mottager:
 The September When 		 Årets spellemann
 Neste mottager:
 Morten Harket 
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98ystein_Sunde»
Personlige verktøy