Regjeringsadvokaten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Regjeringsadvokat»)
Regjeringsadvokaten
TypeForvaltningsorgan
VirkeområdeNorge
Etablert1816[1]
Org.nummer974761378
RegjeringsadvokatFredrik Sejersted
HovedkontorPilestredet 19, Oslo
UnderlagtStatsministerens kontor[2]
Ansatte 59 (2015)[3]
Nettstedwww.regjeringsadvokaten.no (no)
www.regjeringsadvokaten.no (en)

Regjeringsadvokaten er den norske statens advokatkontor i sivile saker. Embetet er prosessfullmektig for staten i rettssaker og bistår regjeringen og departementene i rettslige spørsmål.

Regjeringsadvokaten er organisert som én sentral instans med kontor i Oslo under ledelse av en regjeringsadvokat. Fra 2015 Fredrik Sejersted [4]. Embetet er administrativt underlagt Statsministerens kontor.

Regjeringsadvokatens saksfelt omfatter alle områder av statens virksomhet med unntak av straffesaker. Eksempler på saker som omfattes av Regjeringsadvokatens kompetanse er domstolskontroll ved utøvelse av offentlig myndighet (skatt, trygd, konsesjoner, ekspropriasjon mv.), erstatningssaker, eiendomssaker, saker vedrørende arbeids- og tjenesteforhold med videre (sivile saker).

Hoveddelen av advokatenes tid går med til å forberede og føre rettssaker for domstolene. Regjeringsadvokatens advokater opptrer på alle nivåer i norske domstoler, og i internasjonale domstoler som Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg og EFTA-domstolen i Luxembourg.

Regjeringsadvokatembetet ble opprettet like etter at Norge fikk egen grunnlov i 1814. Den første regjeringsadvokat tiltrådte i 1816. Han fikk sin instruks 9. april 1816 og samlet under seg de oppgavene som tidligere hadde vært fordelt på fire instanser, nemlig kammeradvokaten, generalfiskalen, sjøkrigsprokurøren og tollprokurøren. Regjeringsadvokaten skulle føre saker på regjeringens eller departementenes vegne, innberette dommene til de respektive departementene og avgi sin vurdering med hensyn til eventuell appell, og endelig levere juridiske uttalelser til regjering eller departement. Man forutsatte at Regjeringsadvokaten ved siden av sine embetsplikter drev egen privat sakførervirksomhet.

Selv om Regjeringsadvokaten således var prosessfullmektig for de norske statsmyndigheter, var likevel hans embetsdistrikt fra starten av begrenset til de landsdeler som tidens kommunikasjonsmidler gjorde praktisk mulig. Utenfor de områdene der han var forpliktet til å møte personlig, kunne han opptre via «kommisjonærer». Distriktet ble gradvis større, men ennå så sent som ved embetsinstruksen av 1939 ble Regjeringsadvokaten fritatt for å føre saker ved Hålogaland lagmannsrett og ved by- og herredsrettene i Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Først ved den nye instruksen i 1962 ble denne ordningen fjernet. Regjeringsadvokaten ble embetsmann og mistet retten til å drive egen sakførerpraksis. Det ble nå også slått fast at han ikke måtte utføre arbeid for Stortinget eller institusjoner under dette. [trenger referanse]

I begynnelsen av 1962 var det en regjeringsadvokat og fire-fem ansatte advokater. Embetet har vokst jevnt og trutt, og det er nå ca. 35 advokater ved embetet, men dette tallet skal økes noe de neste årene. Siden 1962 har totalt ca. 170 advokater vært ansatt en lengre eller kortere periode hos Regjeringsadvokaten. Ansettelse hos Regjeringsadvokaten - "RA" - anses som karrierefremmende; av de nevnte 170 advokatene er ca. 20 senere blitt høyesterettsdommere.[trenger referanse]

Listen over regjeringsadvokater[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Historikk om Regjeringsadvokaten[død lenke]
  2. ^ https://www.regjeringsadvokaten.no/; besøksdato: 19. februar 2021.
  3. ^ Antall ansatte ifølge Forvaltningsdatabasen.
  4. ^ «Hvem er Regjeringsadvokaten». Arkivert fra originalen 7. april 2015. Besøkt 3. april 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]