Oda Krohg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oda Krohg
Født11. juni 1860[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Åsgårdstrand
Død19. okt. 1935[2][3]Rediger på Wikidata (75 år)
Oslo
BeskjeftigelseKunstmaler Rediger på Wikidata
EktefelleChristian Krohg (1888–ukjent)[5]
Jørgen Engelhart (1881–1885)[6]
FarChristian Lasson
MorAlexandra von Munthe af Morgenstierne
SøskenPer Lasson
Bokken Lasson
Alexandra Thaulow
Anastasia Lasson
Soffi Drachmann
BarnNana Krohg Schweigaard[7]
Per Krohg
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund
Signatur
Oda Krohgs signatur
Oda Krohg på Commons
Det kjente bildet av Oda Krohg, malt i 1888 av den blivende ektemannen Christian Krohg, er et utypisk portrett, preget av beundring, kjærlighet og intimitet. Eies av Nasjonalgalleriet.

Oda Lasson Krohg (født Othilia Pauline Christine Lasson 11. juni 1860 i Åsgårdstrand, død 19. oktober 1935 i Oslo) var en norsk maler. Hun fikk lite formell kunstutdannelse, men absorberte raskt kunnskap fra kunstnermiljøet hun ble en del av. Hun debuterte på Høstutstillingen i 1886 med «Ved Christianiafjorden (Japansk lykt)». Hennes første år som kunstner regnes som en foregripen av nyromantikkens stemningsmaleri. De senere portrettene fikk et annet og mer robust uttrykk.

Oda Krohg med vennen Jappe Nilssen. Foto fra 1891

Familie[rediger | rediger kilde]

Oda Krohg var datter av regjeringsadvokat Christian Lasson, en fetter av Halfdan Kjerulf, og Alexandra von Munthe af Morgenstierne som var datter av prinsesse Anastasia Soltikoff (Saltykov), av russisk bojar- og fyrsteslekt og tidligere hoffdame hos tsarinaen som etterkommer av en bror av Katarina den stores favoritt Sergej Saltykov.[8] Oda var nr tre i en søskenflokk på ti.[9] Blant disse var broren Per Lasson og søstrene Bokken og Alexandra Lasson (sistnevnte gift med maleren Fritz Thaulow) de mest sentrale i hennes liv. Søsteren Soffi forlot sin første mann for å gifte seg med Holger Drachmann da han turnerte med Bokken i USA i 1899/1900.[10] Familien Lasson bodde på syv rom i første etasje av huset i Grønnegata 19. I andre etasje bodde barnas farmor og en ugift tante. Oda ville bli maler, men da hennes far fikk vite det, sa han: «Ja, du kan jo begynne, men har du talent, så får du ikke lov.»[11]

Oda giftet seg i 1881 med forretningsmannen Jørgen Marianus Flood Engelhart (1852–1921) og fikk to barn med ham, Sascha og Ba. Engelhart handlet med trelast og is. Da han gikk konkurs, tok Oda med seg barna i 1883, bosatte seg i Sporveisgata, og ble formelt skilt fra ham i 1888. Det hun reagerte på, var at han ikke hadde fortalt henne om situasjonen.[12]

I 1885 ble hun elev av Erik Werenskiold og Christian Krohg. I 1885 fikk hun og Christian Krohg datteren Nana. Oda var formelt fortsatt gift med Engelhart, og reiste til Belgia der barnet ble født og plassert hos en fosterfamilie. Paret giftet seg i oktober 1888 etter skilsmissen fra Engelhart var klar, og Nana ble hentet hjem. Odas maleri «Stakkars liten» viser Nana med sin far.[13] I 1889 ble sønnen Per født i Åsgårdstrand, og døpt der med Edvard Munch som fadder.[14] Også Per Krohg ble en kjent maler.

3. juli 1893 feiret Odas far sin 60-årsdag på «Løkken»; 7. juli døde han. Oda flyttet da tilbake til barndomshjemmet på Lassonløkken. Våren 1895 flyttet Gunnar Heiberg hjem til sin mor som også bodde i Grønnegata. Slik kom han til å se en del til Oda Krohg. Sommeren 1897 tilbrakte Oda, mannen og sønnen Per i Dieppe hos Alexandra og Frits Thaulow. Per gikk på skole i Dieppe utover høsten og lærte fransk. I Thaulows hus bodde også Oscar Wilde etter sitt fengselsopphold i England, noe som ødela Thaulow-familiens ellers gode forhold til lokalbefolkningen. Oda Krohg reiste videre til Paris, der hun og sønnen Per flyttet sammen med Gunnar Heiberg. Stanisław Przybyszewski skrev i et brev at Oda hadde ødelagt fem gifte menn som angivelig hadde skrevet romaner og noveller om henne, og Edvard Munch hadde angivelig malt henne som en griff. Ragna Nielsen advarte unge slektninger mot Krohg-paret, og Oda Krohgs barn Sascha og Ba ble med sin far Jørgen Engelhart da han emigrerte til Brasil.[15] I perioden 1901-09 bodde familien i Paris.

Oda Krohg ble farmor til malerne Guy Krohg, Morten Krohg og Veronica Krohg Plur.[16]

Odas bro over Akerselva ved Munchmuseet, åpnet 2020. Operaen i bakgrunnen.
Foto: Helge Høifødt

Karriere[rediger | rediger kilde]

Oda Krohg er kjent for landskapsbilder som «Ved Christianiafjorden (Japansk lykt)» (1886) og «Ved engen (Kinesisk lykt)» (1889), og andre arbeider som «En abonnent på Aftenposten» (1887), «Fra festen» (1892), «Rouge et Noir» (1912) og det muntre «Christian Krohg på Karl Johan» (1912). Hun malte også portretter av blant andre Aasta Hansteen, Ivar Arosenius, Gunnar Heiberg, Johanne Dybwad og Christian Krohg.

Aasta Hansteen sa: «Fru Oda Krohg har fullendt mitt portrett. Det er utmerket. Hun er en mester.»[17]

Oda var en sentral skikkelse i den motkulturelle bevegelsen Kristiania-bohemen på 1880-90-tallet. Bildet av «bohem-prinsessen» har imidlertid til tider overskygget inntrykket av en kompetent kunstner. På Edvard Munchs etsning «Kafeinteriør» (1893) er Oda omgitt av bohemene og tilknyttede menn: Munch, Christian Krohg, Jappe Nilssen, Hans Jæger, Gunnar Heiberg og Jørgen Engelhart. Oda skal ha hatt et forhold til i alt fire av disse mennene: Sin første ektefelle Engelhart, Jæger, Heiberg og Krohg. I boka Syk Kjærlighet (1893) skildret Hans Jæger et trekant-forhold der Jæger hadde sterk kjærlighet til en kvinne som skulle gifte seg med en maler. Oda skal ha vært modell for kvinnen, og boka skildrer trekantforholdet mellom Jæger, Oda og Christian sommeren og høsten 1888.

Oda Krohg skrev også, men publiserte svært lite. I 1890 fikk hun trykt et utdrag fra sin selvbiografiske roman om forholdet til Jæger og Christian Krohg i Af Dagens Krønike i København.[18] Teksten het «Maaneskind – (et fragment)», og mye stemmer overens med Odas eget liv. I Jægers selvbiografiske bøker nevnes at «Vera» (som Oda Krohg trolig var modell for) hadde sitt eget selvbiografiske prosjekt. «Maaneskind» handler om en fin sommerkveld ved Kristianiafjorden og den 18 år gamle Olgas romantiske drømmer. Hun er forlovet med Ludvig, en tykkfallen kar med blank skalle; men følelsene hennes er i stedet hos en pasient på Gaustad asyl. Oda Kroghs manuskripter ble imidlertid brent etter hennes død, etter hennes egne ønske.[19] Men om det hun fikk trykt, skrev Amalie Skram til sin mann: «Det var intresant hvad Du skrev om Kroghs. Nej hun er storartet; hvis nogen har frækhedens nådegave, så er det hende.»[20]

Oda Krohg er gravlagt sammen med ektemannen på Æreslunden i Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Om Oda Krohg[rediger | rediger kilde]

Multikunstneren Ketil Bjørnstad utga i 1978 det store musikkverket Leve Patagonia om Kristiania-bohemen, med Oda Krohg som en av hovedpersonene. De ulike personene i Leve Patagonia er viet ulike sanger. Sangen Sommernatt ved fjorden handler om Hans Jæger og Oda som sitter i en pram ute på fjorden en sommernatt. Det er søsteren til Oda som betrakter paret ute på fjorden fra sitt vindu ved feriehuset på Hvitsten, og sangen handler om det hun ser ute på fjorden. Denne sangen er blant de mest kjente fra Leve Patagonia, og har blitt innspilt på plate av mange artister. Odas sang er en annen sang fra samme album. Den forteller historien om Oda og hennes forhold til menn - fra hennes egen synsvinkel.

Oda Krohgs liv er senere beskrevet mer inngående i Ketil Bjørnstads roman Oda! (1983).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Benezit Dictionary of Artists, «Oda Krohg», Benezit-ID B00101421[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som eg. Othilia Pauline Christine Krohg, Norsk biografisk leksikon ID Oda_Krohg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID f8064720-604a-4765-81e9-9b9fed9f70c2, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ RKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ tidsaand.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Norsk kunstnerleksikon, nkl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Halvor Fosli: Oda Krohg: den deklasserte adelskvinne. I Kristianiabohemen: byen, miljøet, menneska, s. 392-393 (Samlaget, 1994)
  9. ^ «Oda Krohg»
  10. ^ «Soffi Lasson»
  11. ^ Wenche Lie Giæver: «Lassonløkken», Kavring 74 (s. 15)
  12. ^ Kristi Kinsarvik: «Oda Krogh, bohemens prinsesse»
  13. ^ Maleriet «Stakkars liten», 1891
  14. ^ Ellen Øyen: «Oda Krohg»
  15. ^ «Oda Krohg»
  16. ^ Alfsen, Glenny: «Veronica Krohg Plur» i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 16. januar 2023 fra [1]
  17. ^ «Oda Krohg»
  18. ^ Utdrag fra hennes selvbiografi
  19. ^ Andrea Regine Meyer: «Bohemprinsessen Oda Krohg»
  20. ^ Amalie Skram til Erik Skram, 7. juli 1893

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Oda_Krohg&oldid=23240854»