Otto Ruge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Otto Ruge
Otto Ruge
Oberst Otto Ruge på 1930-tallet.
Født 9. januar 1882
Norge Kristiania i Norge
Død 15. august 1961 (79 år)
Kommandantboligen på Høytorp fort
Troskap Norge Norge
Tjenestetid 19001946
Rang Generalløytnant
Enhet Hæren
Kommandoer Forsvarssjef
Militære slag Angrepet på Norge
Utmerkelser St. Olavs Orden

Otto Ruge (født 9. januar 1882 i Kristiania, død 15. august 1961) var en norsk offiser, mest kjent for å ha innehatt stillingen som forsvarssjef under krigen i Norge i 1940. Han var bror til pedagog Herman Ruge.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Otto Ruge ble født i Kristiania 9. januar 1882. Allerede 20 år gammel ble han offiser, og i 1905 tok han den militære høyskolen. I 1915 tok han generalstabseksamen. Fra 1906 tjenestegjorde Ruge i alle grader i generalstaben, og han ble formet under inntrykkene av tre store nasjonale kriser: Unionsoppløsningen med Sverige i 1905, første verdenskrig og den tiltagende internasjonale spenning utover i 30-årene. Oberst Otto Ruge ble sjef for Generalstaben i 1933, i 1938 trakk han seg fra stillingen og ble tilsatt som generalinspektør for infanteriet.

Angrepet på Norge i 1940[rediger | rediger kilde]

Etter at general Kristian Laake gikk av etter uenighet om hva som skulle gjøres den 9. april, ble oberst Ruge forfremmet til generalmajor og utnevnt til kommanderende general 10. april 1940 og forsvarssjef 18. mai 1940.

Ruge ble en av de sentrale norske militærpersonlighet under felttoget i 1940. Han tok tak i situasjonen og sendte ut yngre offiserer med vide fullmakter og direktiver om taktikk og strategi til de forskjellige avdelingene. Om nødvendig skulle lite kampvillige offiserer fjernes. Ruge fikk også gjennomført endringer i den militære toppledelsen.

Generalmajor Otto Ruge sommeren 1945.

Ruge ga i sine direktiver ordre om å gi invasjonsstyrkene motstand der det var mulig. Improviserte motstandsgrupper skulle hindre tysk framrykking, og gi tid og rom for å ta i mot hjelp fra de allierte. Strategien mislyktes i og med at mange styrker kapitulerte, samtidig som hjelpen fra de allierte viste seg for svak. Etter at de norske styrkene kapitulerte den 10. juni 1940, ble Ruge sendt i krigsfangenskap i Tyskland. Den mest umiddelbare grunnen til dette var at Ruge nektet å gi sitt æresord om ikke å gripe til våpen mot Tyskland igjen. Men han hadde på forhånd avslått å bli med regjeringen Nygaardsvold til Storbritannia. Dette fordi han gjennom sitt fangenskap ønsket å representere de av hans underordnede som dro over til Storbritannia. I tillegg ønsket Ruge å tjene som et eksempel for den norske befolkningen i holdningskampen mot okkupasjonsmakten. Han la vekt på at krigstilstanden mellom Norge og Tyskland bestod.

Karriere etter krigen[rediger | rediger kilde]

Ruge gjeninntrådte som generalløytnant og forsvarssjef den 16. juli 1945, men tok avskjed allerede 1. januar 1946. Dette var en konsekvens av Ruges samarbeidsproblemer og uenighet med forsvarsminister Jens Christian Hauge. Ruge ønsket å reise et kvantitativt sterkt forsvar på kort sikt, mens Hauge ønsket å bygge opp et forsvar sterkt basert på våpentyper som var på høyde med samtidens teknologi. Ruge fikk æresbolig på Høytorp fort, kommandantboligen, som han bodde i frem til sin død i 1961.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Ruge ble for sin innsats som kommanderende general hederet med storkors med kjede av St. Olavs Orden.[1] Han var også kommandør av Dannebrogordenen, kommandør av Svärdsorden, innehaver av Bronze Star og storoffiser av Æreslegionen.[2]

Til minne om Otto Ruge[rediger | rediger kilde]

Ruge har flere veier oppkalt etter seg. I Mysen går General Ruges vei i Høytorpåsen, umiddelbart nedenfor Ruges æresbolig. I Oslo går General Ruges vei mellom Ulsrud og Skullerud. Det er også en vei i Elverum, med samme navn. I Bærum kommune er en vei kalt Otto Ruges vei på Østerås/Eiksmarka, og i Sandnes ligger General Ruges vei ved Vatneleiren (tidligere HTKSØ) i Hana bydel.

En statue av general Ruge ble avduket av kong OlavTerningmoen i 1981.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norges Statskalender 1948 s. 1091.
  2. ^ Otto Ruge. Store Norske Leksikon. Besøkt 8. juni 2012.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Kristian Laake 
Kommanderende General
Etterfølger:
 Ingen