Spellemannprisen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For en oversikt over prismottagere det enkelte år, se årstallslenkene nederst på siden

Spellemannprisen er en prisutdeling til norske musikkartister som har utmerket seg på en positiv måte det foregående året. Prisen ble etablert på initiativ fra det norske IFPI (internasjonal organisasjon for platebransjen) og delt ut første gang i 1973 for plateåret 1972 og har blitt delt ut hvert år siden. Utdelingen arrangeres av Spellemannskomiteen, som er oppnevnt av IFPI Norge og FONO.

Antall priser som deles ut varierer noe fra år til år. I henhold til reglementet for 2013-utdelingen deles det ut priser i 17 sjangerbestemte klasser, to priser til opphavsmenn (årets komponist og tekstforfatter) og tre tilleggsklasser (Årets spellemann, årets nykommer og årets hit). I tillegg tar komiteen stilling til om det skal deles ut hederspris, fagpris og produsentpris. For hver av de sjangerbestemte klassene utnevnes det en fagjury hvor sammensetningen holdes hemmelig for hverandre og utenforstående. Fagjuryene bestemmer ved hjelp av poenggivning hvilke av de påmeldte artistene og platene som skal nomineres i de ulike klassene. Det nomineres mellom tre og fem artister i hver klasse. Fagjuryen stemmer deretter fram en vinner som mottar en bronsestatuett og diplom.

Det blir på forhånd ikke offentliggjort noen nominasjoner for Årets spellemann. En spesialjury nominerer og kårer her vinneren. I klasser som årets hit og den tidligere musikkvideo-klassen er det noen ganger blitt benyttet publikumsavstemning for å kåre vinneren.

Klasser og priser[rediger | rediger kilde]

Nåværende sjangerbestemte klasser[rediger | rediger kilde]

Ved utdelingen av 1972-prisen, ble det delt ut pris i syv sjangerbestemte klasser og tre heders- / bransjepriser. Siden den gang har det vært en del endringer i hvilke priser som deles ut og navn og til dels innhold i de ulike klassene. De to eneste klassene som har vært totalt uforandret gjennom historien, er barneplate og åpen klasse. Begge har imidlertid vært fraværende ved to utdelinger hver. Alle klasser fra det første året deles fortsatt ut i en eller annen form.

Klasser som har vært med siden første utdeling (1972)

Dagens navn Ikke utdelt Andre navn på klasse Merknad
Barneplate 1978, 1979
Åpen klasse 1990, 1994 To priser i 1978 og 1979
Viser 1994, 1995 Visesang: 1972–1996
Viser og viserock: 1997–2000
Popgruppe 1978 Gruppe: 1972–1974, 1994–1996
Pop-rock: 1975-1976
Pop: 1977-1993, 2012
Klassen pop splittet i popgruppe og popsolist fra 2013
Klassisk musikk 1991–93, 1995, 1996 Felles med samtidsmusikk frem til 1994 (2 priser i 1975)
Samtidsmusikk 1991–93, 1995, 1996 Felles med klassisk musikk frem til 1994 (2 priser i 1975)
Felles pris med elektronika i 2004

Klasser som har blitt opprettet etter første utdeling

Dagens navn Første
utdeling
Ikke utdelt Andre navn på klasse Merknad
Jazz 1973
Folkemusikk/
tradisjonsmusikk
1973 Folkemusikk/
gammaldans: 1973–2010
Folkemusikk: 1997, 1998, 2001
Gammeldans slått sammen med danseorkester i 1997 og 1998.
Gammeldans ikke utdelt i 2001. Endret navn til tradisjonsmusikk i 2011.
Popsolist 1975 1978–1996,
2003–2012
Vokalist: 1975-1977 Erstattet av klassene kvinnelige og mannlige artist i perioder.
Klassen pop delt i popgruppe og popsolist i 2013.
Rock 1976 1977, 1978, 1994 2 priser i 1980 og 1981
Danseband 1996 Danserokester/
gammeldans: 1997, 1998
Danseorkester: 1996, 1999–2011
Felles med gammeldans i 1997 og 1998
Urban 1996 2012 Dance/techno: 1996–1997
Dance: 1998–1999
Dance/hip-hop: 2000
Hip-hop/RnB: 2004–2006
Hip-hop 2001-2003, 2007-2012
Metal 1997 Hardrock: 1997–2000
Elektronisk musikk 2000 Elektronika/
samtidsmusikk: 2004
Elektronika: 2000–2003, 2005–2011
Felles med samtidsmusikk i 2004
Blues 2001 Blues/country: 2003, 2004 Felles med country i 2003 og 2004
Country 2003 Blues/country: 2003, 2004 Felles med blues i 2003 og 2004
Kalt roots & country 1984–1993
Indie 2013

Nåværende tilleggsklasser og priser til opphavsmenn[rediger | rediger kilde]

I 1983 ble Årets spellemann innført som den første tilleggsklassen, og det er per 2013-utdelingen totalt tre tilleggsklasser. Fra Spellemannprisen 2007 ble prisen årets nykommer utvidet til også å inneholde et arbeidsstipend på 200 000 kroner. Stipendet blir delt ut av bransjens vederlagsbyrå Gramo for å gi vinneren «et utgangspunkt for å arbeide videre med musikken sin, slik at de kan glede oss mer i fremtiden». Stipendet ble oppjustert til 250 000 for 2011.

I samarbeid med TONO ble det ved Spellemannprisen 2008 innført tre klasser for opphavsmenn som senere ble slått sammen til to klasser. I tillegg til tilleggs- og opphavsmennklassene kommer fagprisen, produsentprisen og hedersprisen som ikke deles ut fast. Hedersprisen og den tidligere bransjeprisen ble begge delt ut ved første utdeling.

Dagens navn Første
utdeling
Ikke utdelt Andre navn på klasse Merknad
Årets spellemann 1983
Årets nykommer 1989 1991, 1992
Årets hit 1994 Låt 1994–2003
Komponist 2008 Årets samtidskomponist og
Årets populærkomponist 2008–2010
Slått sammen til en pris i 2011
Tekstforfatter 2008

Utgåtte klasser[rediger | rediger kilde]

Klasser som har kommet og forsvunnet igjen.

Navn Periode Ikke utdelt Merknad
Kor-plate 1979
Roots & country 1984–1993 1986 Blues/country og senere country ble innført i 2003
Beste plateomslag 1989, 1994–1995
Kammermusikk 1991–1996 1994 Ingen utdeling i klassisk musikk og samtidsmusikk i denne perioden
Orkestermusikk 1992–1995 1994 Ingen utdeling i klassisk musikk og samtidsmusikk i denne perioden
Orkester- og kormusikk 1991 Ingen utdeling i klassisk musikk og samtidsmusikk i denne perioden
Album 1994–1996
Artist 1997–2000
Underholdning 1989–1993
Tidenes norske hit 2001 I forbindelse med 30 års jubileum
Tidenes VG-listelåt 2008
Årets eksport-pris 2008
Årets fan 2010
Regissør musikkvideo 2010
Kvinnelige artist 1972–2011 1975–1977, 1997–2002 Erstattet av popsolist/vokalist i perioder.
Kvinnelig popsolist: 2003
Mannlige artist 1972–2011 1975–1977, 1997–2002 Erstattet av popsolist/vokalist i perioder.
Mannlig popsolist: 2003
Årets innovatør 2010–2011 Prisen videreføres av Spotify
Årets musikkvideo 1986-2012 1987–1998 Videoprisen 1999, 2000

Mestvinnende artister[rediger | rediger kilde]

Morten Harket har vunnet tretten priser
Madrugada har vunnet fem priser, her Sivert Høyem
Vamp har vunnet fem priser

Seksten artister står som vinner av fem eller flere Spellemannpriser. To av de som har vunnet flest priser, Oslo-Filharmonien og Leif Ove Andsnes med henholdsvis ni og ti priser hver, har aldri mottatt mer enn en pris samme år. Enkelte artister har vunnet flere priser både som soloartist og med band, som Morten Harket som totalt har vært med å vinne hele tretten priser, og Gustav Lorentzen som har vunnet prisen for seks forskjellige plater, to av dem med Knutsen & Ludvigsen.

10 priser

9 priser

  • Oslo-Filharmonien: 1972, 1981, 1984, 1987, 1990, 1992, 1998, 1999, 2009 (har også vunnet under navnene Filharmoniske Selskaps Orkester og Oslo Filharmoniske Orkester)
  • a-ha: 1985 (2 stk), 1986 (3 stk), 2000 (2 stk), 2008, 2010

8 priser

  • Ole Ivars: 1996, 1999 (2 stk), 2000, 2003, 2004, 2005, 2010

7 priser

6 priser

5 priser

Etterhvert som det er blitt innført flere tilleggsklasser, har det blitt mulig å vinne mer enn en pris samme år. The Monroes var de første til å vinne to priser samme år under utdelingen i 1983. I nyere tid er det ikke uvanlig at samme artist vinner både tre og fire priser.

Artister som har vunnet fire priser samme år

Artister som har vunnet tre priser samme år

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]