André Bjerke

André Bjerke
André Bjerke Bjerke i sin stue i Schøningsgate rundt 1980 Foto: André Savik
Født		Jarl André Bjerke 30. januar 1918 Kristiania, Norge
Død		10. januar 1985 (66 år) Oslo, Norge
Yrke		Forfatter, lyriker og oversetter

Jarl André Bjerke (født 30. januar 1918 på Grefsen i Oslo, død 10. januar 1985) var en norsk forfatter, gjendikter, lyriker og sjakkspiller som ble toneangivende i etterkrigstidens norske litteratur- og språkdebatt, henholdsvis som forkjemper for tradisjonell verseform og riksmålssaken. Han var sønn av forfatteren Ejlert Bjerke og Karin Bjerke, født Svensson, og fetter av forfatteren Jens Bjørneboe.

Biografi

Bjerke debuterte i 1940 med diktsamlingen Syngende jord. Han var meget produktiv og allsidig og har skrevet dikt både for barn og voksne, kriminalromaner under pseudonymet «Bernhard Borge», essays og sakprosa, blant annet om språk. Bjerke var ivrig riksmålstilhenger, og var aktiv i Riksmålsbevegelsen i en årrekke, blant annet som redaktør av bevegelsens tidsskrift Ordet. Han har også oversatt og gjendiktet både dramatikk (av Shakespeare, Molière, Goethe og Racine, musikalen My Fair Lady), lyrikk (av Rudyard Kipling, Dorothy Parker og Edgar Allan Poe) og prosa (av Hermann Hesse, Heinrich Heine og Karen Blixen).

Viktige tema i Bjerkes produksjon

Et viktig tema i Bjerkes produksjon, som er spesielt fremtredende i hans diktsamlinger, er hans evige lengsel etter barndommen. Dette ser man tydelig blant annet i diktet Tapt paradis (i diktsamlingen Syngende jord (1940)), som handler om hans voksne møte med sin barndoms hage.

André Bjerke utga ni essaysamlinger. Forfatteren Henning Hagerup skrev i tidsskriftet Vagant (2007) om Bjerkes essayistikk. Hagerup kaller Bjerkes analytiske ståsted, hans etos, for radikal antroposofi. Hagerup finner at et gjennomgående tema i Bjerkes essays er kampen mot inhumaniseringen og mener at han på 1950-tallet var en av de norske skribentene som mest resolutt forfektet et humanistisk syn på samfunn, etikk og naturvitenskapelig forskning. (Hagerup, s. 75). Hagerup mener videre at Bjerke skriver i spennet mellom et dypt seriøst etisk engasjement og en munter, lekende holdning til verden. (Hagerup, s. 78).

Et annet tema er humorens stilling i Norge. Hvis man brukte humor, ble man ofte sett på som mindre seriøs. Bjerkes kritikk av denne holdningen ser man bl. a. i novellen Dikteren, rusen og alvoret (utgitt som hørespillmanus i tidsskriftet Ordet nr. 10, 1953, omarbeidet til novelle i boken Tryllestaven, 1961).

Kriminalforfatter med interesse for psykoanalyse

Bjerke er en av Norges mest fremtredende kriminalforfattere gjennom tidene. Han skrev sine kriminalromaner under psevdonymet Bernhard Borge. Hans debutroman Nattmennesket kom i 1941 og var inspirert av psykoanalysen. Psykoanalysen var meget aktuell i Norge på 1930-tallet. Året etter (1942) kom hans mest kjente roman: De dødes tjern. Denne ble filmatisert i 1958 under regi av Kåre Bergstrøm, og Bjerke spilte selv en av rollene i filmen. Bjerke selv ble imidlertid mer opptatt av såkalt irrasjonelle og okkulte fenomener, noe som blant annet avspeiler seg i at han i filmversjonen spiller en talsmann for overnaturlige fenomener. Døde menn går i land (1947) er en meget spennende kriminalgrøsser. Skjult mønster (1950) er en psykoanalytisk kriminalroman av høy klasse.

Arbeidsliv

Han skrev også hørespill. (Bl.a. novellen Tryllestaven ble tilrettelagt for radio på 1960-tallet.) Bjerke har sammen med Odd Eidem skrevet komedier, hvorav Tror du jeg spøker ble oppført i København og Ålborg 1953.

Bjerke var en ivrig foregangsmann for fjernsynet. Han var med i prøvesendinger på slutten av 1950-tallet og dukket stadig opp i fjernsynsruten i løpet av 1960- og 1970-tallet. TV-serien Streiftog i Grenseland (1971–72), som han lagde sammen med Harald Tusberg ble planlagt som 7 programmer, det ble til slutt 6. Serien omhandlet bl. a. parapsykologiske fenomener og alternative behandlingsmetoder av sykdom. Et program var om sjøormen i Loch Ness. Serien vakte stor oppsikt og Tusberg mener i sin bok Litt av et liv! at det var første gang et fjernsynsselskap noe sted tok for seg hele den gjenværende rekken med okkulte fenomener. (Tusberg, s. 218)

Han var en av initiativtakerne til Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur, formann i Forfatterforeningen av 1952 fra 1961 til gjenforeningen med Den Norske Forfatterforening i 1966. Bjerke overtok redaksjonen av Riksmålsordlisten efter Arnulf Øverland. I tillegg var han redaktør for tidsskriftet «Ordet» 1950–66.

Han var en dreven sjakkspiller og hadde sjakkprogrammer i både radio og fjernsyn. Bjerke deltok selv i flere sjakkturneringer på 1950-tallet.

Våren 1981 havnet Bjerke i rullestol etter et hjerneslag. (Parmann, s. 9).

Vilde Bjerke, André Bjerkes datter (som flere av hans mest kjente barnevers er skrevet til), utgav i 2002 erindringsboken Du visste om et land. Om min far André Bjerke.

Bibliografi

Lyrikk

• Syngende jord, 1940
• Regnbuen, 1946
• Fakkeltog, 1942
• Fremmede toner. Et utvalg av verdenslyrikken i norsk gjendiktning., 1947
• Eskapader, 1948
• Dikt om vin og kjærlighet, 1950
• Den hemmelige sommer, 1951
• Prinsessen spinner i berget, 1953
• Slik frøet bærer skissen til et tre, 1954
• En kylling under stjernene, 1960
• Med alle mine fugler (hundre dikt) 1965
• En skrift er rundt oss, 1966
• Skyros, Egeerhavet, 1967
• Det finnes ennu seil, 1968
• En helt almindelig lek (dikt i utvalg) 1973
• Et strå i vind, 1974
• Sol, måne og elleve stjerner (utvalgte dikt), 1975
• Samlede dikt, 1977 (To bind)
• Samlede dikt, 2003 (samlede lyriske diktning, for første gang komplett)
• I byen min, 1979
• Hverdagsmirakel og andre efterlatte dikt, 2001

Kriminallitteratur

• Nattmennesket, 1941
• De dødes tjern, 1942 (ble filmatisert (1958))
• Døde menn går i land, 1947
• Skjult mønster, 1950
• Enhjørningen, 1963 (ble filmatisert med tittelen "Klokker i måneskinn" (1964))
• Onkel Oscar starter opp, 1970 (kriminalnoveller, sammen med Harald Tusberg)
• Onkel Oscar kjører videre, 1970 (kriminalnoveller, sammen med Harald Tusberg)
• Hobbydetektiven: historiene om Klaus Vangli, 1971 (kriminalnoveller)

Sakprosa

• Hva er god stil? 1955
• Rim og rytme: en liten verselære, 1956, i senere revidert utgave som Rytme og rim
• Nye bidrag til Goethes farvelære, Kosmös Forlag, Stockholm 1961
• Hva er godt riksmål? Spørsmål og svar, 1962
• Arnulf Øverland – vårt sprogs konservator og fornyer, 1965 (om Arnulf Øverland)
• Dannet talesprog, 1966
• Hva er godt riksmål? Spørsmål og svar, 1967
• Spillet i mitt liv: en amatør ved sjakkbrettet, 1968
• Grenseland – fem år efter, 1977 (m/ Harald Tusberg)
• Versekunsten: rytme og rim, 1980, 2000 (omarbeidet utgave av Rim og rytme fra 1956)

Novellesamlinger

• Tryllestaven – Syv historier om noe bortenfor, 1961
• Fortellinger ved peisen, 1981 (noveller i utvalg)

Essaysamlinger

• Fuglen i fikserbildet: fragmenter av en livsanskuelse, 1955
• Vitenskapen og livet, 1958
• Babels tårn, 1959
• Sproget som ikke vil dø – Rapporter fra riksmålets krigshistorie, 1964
• Reiser gjennom århundrene – I syv stilepoker, 1967
• Hårdt mot hårdt, 1968
• I syklonens sentrum, 1970
• Å kunne eller ikke kunne – Strøtanker om fag, 1970
• Med kritiske øyne, 1971 (Nyttårshilsen fra Aas & Wahls boktrykkeri. Ikke i bokhandelen)
• Djevelens omgangsfelle, 1974
• I kampens glede, 1982 (et utvalg essays fra tidligere samlinger)

Humoristiske publikasjoner

• Den bakvendte boken, 1949 (m/Odd Eidem og Carl Keilhau)
• Den bakvendte familieboken – ved tre av dem 1951 (m/Odd Eidem og Carl Keilhau)
• Den bakvendte familieboken – ved to av dem 1955 (m/ Carl Keilhau)

Barnebøker

• Fabelen om Gry og Gruble, 1948 – illustrert av Knut Yran
• For moro skyld 1956 – barnerim med tegninger av Mette Borchgrevink
• Mere moro 1957 – barnerim med tegninger av Mette Borchgrevink
• André Bjerkes ABC – utgitt av Riksmålsforbundet 1959
• Fru Nitters datter 1966 – barnerim med tegninger av Mette Borchgrevink
• Moro-vers 1980 – samlede barnedikt med illustrasjoner av Rune Johan Andersson, senere utgaver 1995 og 2000 kun med et mindre utvalg og illustrasjoner av Fam Ekman og Svein Nyhus

Samlinger

• For anledningen (prologer gjennom 15 år), 1963
• Før teppet går opp (prologer gjennom 25 år), 1973

Hørespill

• Stokken (produsert 1953, reprise 1953)
• Dikteren, rusen og alvoret (produsert 1953)
• Døde menn går i land (kriminalroman av Bjerke under psevdoymet Bernhard Borge, dramatisert av Bjørn Carling, fem deler, produsert 1988, reprise 1996)
• Gjengangernatt (episode tre av Fredløs blant de døde, produsert 1987, produsert 1987, reprise 1988 og 2001)
• Troll i ord (episode seks av Fredløs blant de døde, produsert 1987, reprise 1988)
• De dødes tjern (kriminalroman av Bjerke under psevdoymet Bernhard Borge, dramatisert av NRK Radioteateret ved Jan Faller, fire deler, produsert 2007)

Oversettelser og gjendiktninger

Hans mest kjente oversettelser og gjendiktninger (oversettelsesår i parentes):

• De profundis ; og Balladen om Reading fengsel av Oscar Wilde (1950). Hans far Ejlert Bjerke gjendiktet De Profundis, André gjendiktet Balladen om Reading fengsel.
• Spoon River-antologien av Edgar Lee Masters (1950).
• Misantropen av Molière (1957).
• En sommernattsdrøm av William Shakespeare (1958). Fra 1996-utgaven under tittelen En midtsommernattsdrøm.
• Hamlet av William Shakespeare (1958).
• My Fair Lady av Alan Jay Lerner ; etter George Bernard Shaws Pygmalion (1959).
• Hvem skal trøste Knøttet? av Tove Jansson (1960).
• Hellig trekongers aften eller Hva du vil av William Shakespeare (1964).
• Faust : en tragedie : første del av Johann Wolfgang von Goethe (1966).
• Drømmen i en drøm : dikt i utvalg og essayet "Komposisjonens filosofi" av Edgar Allan Poe (1967).
• Kjøpmannen i Venedig av William Shakespeare (1967).
• Stor ståhei for ingenting av William Shakespeare (1969).
• Romeo og Julie av William Shakespeare (1970).
• Stormen av William Shakespeare (1970).
• As you like it av William Shakespeare (1972). Fra 1996-utgaven under tittelen Som dere vil ha det.
• Vintereventyret av William Shakespeare (1973).
• Troll kan temmes av William Shakespeare (1974).
• Maria Stuart av Friedrich von Schiller (1980).
• Like for like av William Shakespeare (1980).
• Faust: en tragedie av Johann Wolfgang von Goethe (1983). (2 bind)
• Hvis av Rudyard Kipling, årstall?

Litteratur om Bjerke

• Bjerke, Vilde: Du visste om et land – om min far André Bjerke, Aschehoug, Oslo, 2002, ISBN 82-03-18536-3
• Hansen, Jan Erik: André Bjerke – det bevegelige menneske – et portrett, Cappelen, Oslo, 1985, ISBN 82-02-09259-0
• Parmann, Øistein (red.): André Bjerke i lek og alvor, Dreyer, Oslo, 1982 (Festskrift til hans 65-årsdag)
• Ødegaard, Rebecca Boxler: Det moderne menneske mellom rasjonalisme og okkultisme: En analyse av tre (kriminal)romaner av Bernhard Borge , Hovedoppgave i nordisk litteratur - Universitetet i Oslo, 2003
• Kjerschow, Ole Christian: André Bjerke mellom to kulturer. Kultur- og vitenskapskritikk. Antropos, 2011, ISBN 978-82-7940-100-1

Bibliografier over Bjerkes produksjon

• Dunker, Hanne Christine (ansv.): André Bjerke – en bibliografi, Statens bibliotek- og informasjonshøgskole, Oslo, 1991 (Hovedoppgave i bibliotekfag)
• Hebnes, Bjørg K. og Johansen, Karin (ansv.): André Bjerke : en bibliografi over artikler i aviser og tidsskrifter, Oslo : Høgskolen i Oslo, Avd. JBI, 2003 (Hovedoppgave ved Høgskolen i Oslo, Bibliotek- og informasjonsstudiene)

Bøker inspirert av André Bjerke

Knut Nærum har gitt ut to bøker som er parodier på André Bjerkes kriminalromaner:

• Knut Nærum: Døde menn går på ski, 2002
• Knut Nærum: De dødes båt, 2008

Priser og æresbevisninger

• 1958 Bastianprisen for oversettelsen av Molières Misantropen
• 1963 Riksmålsforbundets litteraturpris
• 1967 Riksmålsforbundet: Lytterprisen
• 1972 Norsk Kulturråds oversetterpris
• 1973 Rivertonklubbens ærespris
• 1980 Oslo bys kulturpris
• 1981 Svenska Deckarakademins Grand Master-diplom
• 1983 Utnevnt til ridder av St. Olavs Orden

Han mottok i 1981 Svenska Deckarakademins Grand Master-diplom «för förnyelse av den nordiska detektivromanen.»

Riksmålsforbundet hengte opp et bronserelieff av Bjerke utenfor Schøningsgate 25 i Oslo, hvor dikteren bodde store deler av sitt liv. Avdukingen skjedde i 1997.

Boken Spillet i mitt liv (1968, 1975) ble i 1999 kåret til århundrets beste norske sjakkbok av "Sjakktuelt" på sjakk.no. Se øverste nyhet på denne siden: http://heim.ifi.uio.no/~runed/nyheter_99.html.

I 2004, under Bok i Sentrum, kom De dødes tjern på andreplass i en kåring av Norges beste kriminalroman. Jo Nesbøs Rødstrupe vant med Bjerke tett bak.

Kilder

1. Hagerup, Henning: "Fugler i fikserbildet - Om André Bjerkes essayistikk" i Vagant - Tidsskrift for litteratur og kritikk, nr. 3, 2007. s. 68-78.

2. Tusberg, Harald: "André", kapittel 7 i boken "Litt av et liv!", Oslo, Dreyer, 1989. s. 205-232.

3. Parmann, Øistein (red.): i sitt forord til boken "André Bjerke – i lek og alvor", Oslo, Dreyer, 1982 s. 9-10.

Eksterne lenker

Wikiquote: André Bjerke – sitater

• Side om Bjerke med bilder, sitater og dikt (inkluderer sjeldne tekster) Inkluderer også et forsøk på en diskografi over Bjerke-relaterte vinyl plater/CDer.
• NRK: Lydfiler med André Bjerke
• Lydsnutt med André Bjerke hos www.mic.musikkonline.no
• TV-program fra serien «Streiftog i Grenseland»: «Skjulte krefter?». Program nr. 3, 4. desember 1971. NRK (NRK Gull, arkivopptak).
• TV-program fra serien "Streiftog i Grenseland": «Er folketro overtro?». Program 5, NRK (NRK Gull, arkivopptak).
• «André Bjerke om oppvekst og debutsamling» NRK Skole
• «André Bjerke om å samle på frimerker» NRK Skole
• Digitaliserte bøker av André Bjerke og om André Bjerke i Nasjonalbiblioteket.
• Biografi på sceneweb