André Bjerke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
André Bjerke
André Bjerke
Bjerke i sin stue i Schøningsgate rundt 1980
Foto: André Savik
Født Jarl André Bjerke
30. januar 1918
Norge Kristiania, Norge
Død 10. januar 1985 (66 år)
Norge Oslo, Norge
Yrke Forfatter, lyriker og oversetter

Jarl André Bjerke (født 30. januar 1918Grefsen i Oslo, død 10. januar 1985) var en norsk forfatter, gjendikter, lyriker og sjakkspiller som ble toneangivende i etterkrigstidens norske litteratur- og språkdebatt, henholdsvis som forkjemper for tradisjonell verseform og riksmålssaken. Han var sønn av forfatteren Ejlert Bjerke og Karin Bjerke, født Svensson, og fetter av forfatteren Jens Bjørneboe.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Bjerke debuterte i 1940 med diktsamlingen Syngende jord. Han var meget produktiv og allsidig og har skrevet dikt både for barn og voksne, kriminalromaner under pseudonymet «Bernhard Borge», essays og sakprosa, blant annet om språk. Bjerke var ivrig riksmålstilhenger, og var aktiv i Riksmålsbevegelsen i en årrekke, blant annet som redaktør av bevegelsens tidsskrift Ordet. Han har også oversatt og gjendiktet både dramatikk (av Shakespeare, Molière, Goethe og Racine, musikalen My Fair Lady), lyrikk (av Rudyard Kipling, Dorothy Parker og Edgar Allan Poe) og prosa (av Hermann Hesse, Heinrich Heine og Karen Blixen).

Viktige tema i Bjerkes produksjon[rediger | rediger kilde]

Et viktig tema i Bjerkes produksjon, som er spesielt fremtredende i hans diktsamlinger, er hans evige lengsel etter barndommen. Dette ser man tydelig blant annet i diktet Tapt paradis (i diktsamlingen Syngende jord (1940)), som handler om hans voksne møte med sin barndoms hage.

André Bjerke utga ni essaysamlinger. Forfatteren Henning Hagerup skrev i tidsskriftet Vagant (2007) om Bjerkes essayistikk. Hagerup kaller Bjerkes analytiske ståsted, hans etos, for radikal antroposofi. Hagerup finner at et gjennomgående tema i Bjerkes essays er kampen mot inhumaniseringen og mener at han på 1950-tallet var en av de norske skribentene som mest resolutt forfektet et humanistisk syn på samfunn, etikk og naturvitenskapelig forskning. (Hagerup, s. 75). Hagerup mener videre at Bjerke skriver i spennet mellom et dypt seriøst etisk engasjement og en munter, lekende holdning til verden. (Hagerup, s. 78).

Et annet tema er humorens stilling i Norge. Hvis man brukte humor, ble man ofte sett på som mindre seriøs. Bjerkes kritikk av denne holdningen ser man bl. a. i novellen Dikteren, rusen og alvoret (utgitt som hørespillmanus i tidsskriftet Ordet nr. 10, 1953, omarbeidet til novelle i boken Tryllestaven, 1961).

Kriminalforfatter med interesse for psykoanalyse[rediger | rediger kilde]

Bjerke er en av Norges mest fremtredende kriminalforfattere gjennom tidene. Han skrev sine kriminalromaner under psevdonymet Bernhard Borge. Hans debutroman Nattmennesket kom i 1941 og var inspirert av psykoanalysen. Psykoanalysen var meget aktuell i Norge på 1930-tallet. Året etter (1942) kom hans mest kjente roman: De dødes tjern. Denne ble filmatisert i 1958 under regi av Kåre Bergstrøm, og Bjerke spilte selv en av rollene i filmen. Bjerke selv ble imidlertid mer opptatt av såkalt irrasjonelle og okkulte fenomener, noe som blant annet avspeiler seg i at han i filmversjonen spiller en talsmann for overnaturlige fenomener. Døde menn går i land (1947) er en meget spennende kriminalgrøsser. Skjult mønster (1950) er en psykoanalytisk kriminalroman av høy klasse.

Arbeidsliv[rediger | rediger kilde]

Han skrev også hørespill. (Bl.a. novellen Tryllestaven ble tilrettelagt for radio på 1960-tallet.) Bjerke har sammen med Odd Eidem skrevet komedier, hvorav Tror du jeg spøker ble oppført i København og Ålborg 1953.

Bjerke var en ivrig foregangsmann for fjernsynet. Han var med i prøvesendinger på slutten av 1950-tallet og dukket stadig opp i fjernsynsruten i løpet av 1960- og 1970-tallet. TV-serien Streiftog i Grenseland (1971–72), som han lagde sammen med Harald Tusberg ble planlagt som 7 programmer, det ble til slutt 6. Serien omhandlet bl. a. parapsykologiske fenomener og alternative behandlingsmetoder av sykdom. Et program var om sjøormen i Loch Ness. Serien vakte stor oppsikt og Tusberg mener i sin bok Litt av et liv! at det var første gang et fjernsynsselskap noe sted tok for seg hele den gjenværende rekken med okkulte fenomener. (Tusberg, s. 218)

Han var en av initiativtakerne til Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur, formann i Forfatterforeningen av 1952 fra 1961 til gjenforeningen med Den Norske Forfatterforening i 1966. Bjerke overtok redaksjonen av Riksmålsordlisten efter Arnulf Øverland. I tillegg var han redaktør for tidsskriftet «Ordet» 195066.

Han var en dreven sjakkspiller og hadde sjakkprogrammer i både radio og fjernsyn. Bjerke deltok selv i flere sjakkturneringer på 1950-tallet.

Våren 1981 havnet Bjerke i rullestol etter et hjerneslag. (Parmann, s. 9).

Vilde Bjerke, André Bjerkes datter (som flere av hans mest kjente barnevers er skrevet til), utgav i 2002 erindringsboken Du visste om et land. Om min far André Bjerke.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Lyrikk[rediger | rediger kilde]

  • Syngende jord, 1940
  • Regnbuen, 1946
  • Fakkeltog, 1942
  • Fremmede toner. Et utvalg av verdenslyrikken i norsk gjendiktning., 1947
  • Eskapader, 1948
  • Dikt om vin og kjærlighet, 1950
  • Den hemmelige sommer, 1951
  • Prinsessen spinner i berget, 1953
  • Slik frøet bærer skissen til et tre, 1954
  • En kylling under stjernene, 1960
  • Med alle mine fugler (hundre dikt) 1965
  • En skrift er rundt oss, 1966
  • Skyros, Egeerhavet, 1967
  • Det finnes ennu seil, 1968
  • En helt almindelig lek (dikt i utvalg) 1973
  • Et strå i vind, 1974
  • Sol, måne og elleve stjerner (utvalgte dikt), 1975
  • Samlede dikt, 1977 (To bind)
  • Samlede dikt, 2003 (samlede lyriske diktning, for første gang komplett)
  • I byen min, 1979
  • Hverdagsmirakel og andre efterlatte dikt, 2001

Kriminallitteratur[rediger | rediger kilde]

Sakprosa[rediger | rediger kilde]

  • Hva er god stil? 1955
  • Rim og rytme: en liten verselære, 1956, i senere revidert utgave som Rytme og rim
  • Nye bidrag til Goethes farvelære, Kosmös Forlag, Stockholm 1961
  • Hva er godt riksmål? Spørsmål og svar, 1962
  • Arnulf Øverland – vårt sprogs konservator og fornyer, 1965 (om Arnulf Øverland)
  • Dannet talesprog, 1966
  • Hva er godt riksmål? Spørsmål og svar, 1967
  • Spillet i mitt liv: en amatør ved sjakkbrettet, 1968
  • Grenseland – fem år efter, 1977 (m/ Harald Tusberg)
  • Versekunsten: rytme og rim, 1980, 2000 (omarbeidet utgave av Rim og rytme fra 1956)

Novellesamlinger[rediger | rediger kilde]

  • Tryllestaven – Syv historier om noe bortenfor, 1961
  • Fortellinger ved peisen, 1981 (noveller i utvalg)

Essaysamlinger[rediger | rediger kilde]

  • Fuglen i fikserbildet: fragmenter av en livsanskuelse, 1955
  • Vitenskapen og livet, 1958
  • Babels tårn, 1959
  • Sproget som ikke vil dø – Rapporter fra riksmålets krigshistorie, 1964
  • Reiser gjennom århundrene – I syv stilepoker, 1967
  • Hårdt mot hårdt, 1968
  • I syklonens sentrum, 1970
  • Å kunne eller ikke kunne – Strøtanker om fag, 1970
  • Med kritiske øyne, 1971 (Nyttårshilsen fra Aas & Wahls boktrykkeri. Ikke i bokhandelen)
  • Djevelens omgangsfelle, 1974
  • I kampens glede, 1982 (et utvalg essays fra tidligere samlinger)

Humoristiske publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Barnebøker[rediger | rediger kilde]

Samlinger[rediger | rediger kilde]

  • For anledningen (prologer gjennom 15 år), 1963
  • Før teppet går opp (prologer gjennom 25 år), 1973

Hørespill[1][rediger | rediger kilde]

  • Stokken (produsert 1953, reprise 1953)
  • Dikteren, rusen og alvoret (produsert 1953)
  • Døde menn går i land (kriminalroman av Bjerke under psevdoymet Bernhard Borge, dramatisert av Bjørn Carling, fem deler, produsert 1988, reprise 1996)
  • Gjengangernatt (episode tre av Fredløs blant de døde, produsert 1987, produsert 1987, reprise 1988 og 2001)
  • Troll i ord (episode seks av Fredløs blant de døde, produsert 1987, reprise 1988)
  • De dødes tjern (kriminalroman av Bjerke under psevdoymet Bernhard Borge, dramatisert av NRK Radioteateret ved Jan Faller, fire deler, produsert 2007)

Oversettelser og gjendiktninger[rediger | rediger kilde]

Hans mest kjente oversettelser og gjendiktninger (oversettelsesår i parentes):

Litteratur om Bjerke[rediger | rediger kilde]

Bibliografier over Bjerkes produksjon[rediger | rediger kilde]

  • Dunker, Hanne Christine (ansv.): André Bjerke – en bibliografi, Statens bibliotek- og informasjonshøgskole, Oslo, 1991 (Hovedoppgave i bibliotekfag)
  • Hebnes, Bjørg K. og Johansen, Karin (ansv.): André Bjerke : en bibliografi over artikler i aviser og tidsskrifter, Oslo : Høgskolen i Oslo, Avd. JBI, 2003 (Hovedoppgave ved Høgskolen i Oslo, Bibliotek- og informasjonsstudiene)

Bøker inspirert av André Bjerke[rediger | rediger kilde]

Knut Nærum har gitt ut to bøker som er parodier på André Bjerkes kriminalromaner:

Priser og æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Han mottok i 1981 Svenska Deckarakademins Grand Master-diplom «för förnyelse av den nordiska detektivromanen.»

Riksmålsforbundet hengte opp et bronserelieff av Bjerke utenfor Schøningsgate 25 i Oslo, hvor dikteren bodde store deler av sitt liv. Avdukingen skjedde i 1997.

Boken Spillet i mitt liv (1968, 1975) ble i 1999 kåret til århundrets beste norske sjakkbok av "Sjakktuelt" på sjakk.no. Se øverste nyhet på denne siden: http://heim.ifi.uio.no/~runed/nyheter_99.html.

I 2004, under Bok i Sentrum, kom De dødes tjern på andreplass i en kåring av Norges beste kriminalroman. Jo Nesbøs Rødstrupe vant med Bjerke tett bak.

Kilder[rediger | rediger kilde]

1. Hagerup, Henning: "Fugler i fikserbildet - Om André Bjerkes essayistikk" i Vagant - Tidsskrift for litteratur og kritikk, nr. 3, 2007. s. 68-78.

2. Tusberg, Harald: "André", kapittel 7 i boken "Litt av et liv!", Oslo, Dreyer, 1989. s. 205-232.

3. Parmann, Øistein (red.): i sitt forord til boken "André Bjerke – i lek og alvor", Oslo, Dreyer, 1982 s. 9-10.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hartenstein, Tilman: Det usynligeteatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 203-204

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: André Bjerke – sitater