Den armensk-katolske kirke

Den armensk-katolske kirke
Den armensk-katolske St. Gregor-katedralen i Beirut (Libanon)
Hovedgren	Den katolske kirke
Grunnlagt	1742
Utgått fra	Den armenske apostoliske kirke
Leder	Patriarken av Kilikia, underlagt paven
Antall medlemmer	540 000
Hvor	Armenia, USA, Frankrike, Syria, Libanon m.fl.

Hovedsetet, bygget i 1749, i den lille byen Bzoummar i Libanon, rundt 36 km nordøst for Beirut, mellom 920 og 950 moh

Den armensk-katolske kirke (armensk: Հայ Կաթողիկէ Եկեղեցի [Hay Kat’oġike Ekeġec’i]) er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den armenske ritus og bruker klassisk armensk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den armensk-katolske kirke har omtrent 540 000 tilhengere, hovedsakelig i Armenia, Midtøsten og Nord-Amerika. Omlag tolv prosent av den armenske befolkningen er armensk-katolsk. Kirken er dermed mindre enn den armensk-apostoliske kirke (86 %), men større enn den romersk-katolske (1 %).

Særkirkens overhode er patriarken av Kilikia, som siden 1749 har sitt sete i Bzoummar utenfor Beirut. Nåværende patriark er Nerses Bedros XIX (siden 1999).

Struktur

Den armensk-katolske kirke er organisert i elleve eparkier (bispedømmer), hvorav fem er erkeeparkier (kursivert i listen). I tillegg kommer seks eksarkater o.l. (mindre skrifttype i listen). Det anslagsvise medlemstallet per 2008 er angitt i parentes.

• PATRIARKATET KILIKIA      
  • Kirkeprovinsen Kilikia
    • Beirut erkeeparki      (12 000)
    • Al-Qamishli eparki      [vakant siden 1992] (4000)
    • Alexandria eparki      (200)
    • Isfahan eparki      [vakant siden 2005] (10 000)
  • Eksempt (direkte underlagt patriarken)
    • Aleppo erkeeparki      (18 000)
    • Bagdad erkeeparki      (2000)
    • Istanbul erkeeparki      (3600)
    • Lviv erkeeparki      [vakant siden 1938] (0)
    • Buenos Aires eparki      (16 000)
    • New York eparki         (36 000)
    • Paris eparki      (30 000)
    • eksarkatet Damaskus      (4500)
    • eksarkatet Jerusalem og Amman            (800)
• Immediat (direkte underlagt paven)
  • eksarkatet Latin-Amerika og Mexiko         (12 000)
  • ordinariatet Hellas      (350)
  • ordinariatet Romania      (800)
  • ordinariatet Øst-Europa      (390 000)

Historie

Bispemøte i Jerusalem, rundt 1880: Det katolske pallium blir båret av erkebiskopen i midten

Etter at den armenske apostoliske kirke sammen med de øvrige orientalske ortodokse kirker brøt med den katolske kirke etter konsilet i Kalkedon i 451, søkte flere armenske biskoper å opprettholde enhet med den katolske kirke. I 1195, under korstogene, gikk kirken i det armenske kongedømmet i Kilikia inn i en union med den katolske kirken, og denne varte fram til kongedømmet ble erobret av mamelukkene i 1375. Denne unionen ble formelt gjenopprettet i 1439, men hadde lenge ingen praktisk betydning.

I 1742 etablerte pave Benedikt XIV formelt den armensk-katolske kirke, to år etter at katolikken Abraham Ardzivian hadde blitt valgt til patriark i Sis (Kilikia). Hovedsete ble senere flyttet til utenfor Beirut, og i 1749 til dagens lokasjon i Bzoummar. Under folkemordet på armenerne 1915 til 1918 ble medlemmene av kirken geografisk spredt, bl.a. til Armenia, USA, Sør-Amerika, Libanon og Syria.

Eksterne lenker

• «Giga-Catholic Information» om den armensk-katolske kirkens hierarki (engelsk)