Omar Karami

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Omar Abdul Hamid Karami (el. Karamé) (født 7. september 1934) er tidligere statsminister i Libanon. Han var statsminister den første gangen fra 24. desember 1990, da Selim al-Hoss sa fra seg makten, til 13. mai 1992, da han gikk av etter massive protester da den libanesiske valutaen kollapset. Han ble igjen statsminister 21. oktober 2004, og gikk av 28. februar 2005 etter protester som følge av drapet på den forrige statsministeren, Rafic Hariri.

Karami ble født nord i Libanon, i byen An Nouri i nærheten av Tripoli. Han er sønn til Abdul Hamid Karami og bror til Rashid Karami, begge libanesiske politikere. Sistnevnte ble drept i et attentat i 1987, og det var etter dette at Omar gikk inn i politikken. Han har vært medlem av parlamentet som representant for Tripoli siden 1991. Han er en sterk tilhenger av syrisk innflytelse på landets politikk.

Etter mordet på den forrige statsministeren, Rafiq Hariri, i 2005, beskyldte opposisjonen Syria for å stå bak drapet, og krevde at Syria trakk sine militære styrker ut av Libanon, noe den den Syria-vennlige regjeringen med Karami i spissen ikke gikk med på. Enkelte av de opposisjonelle lederne gikk så langt som å beskylde Karamis regjering for å ha vært direkte innblandet i drapet.

Til tross for et forbud mot offentlige demonstrasjoner, ble det i Beirut satt i gang store demonstrasjoner mot den sittende regjeringen. Dette førte etter hvert til at Karami den 28. februar 2005 gikk ut offentlig og fortalte at han ville gå av som landets statsminister.

Ti dager etter – 10. mars – ble imidlertid Karami gjeninnsatt som statsminister av president Émile Lahoud, som ba ham opprette en ny regjering. Karami sa seg villig til dette, og oppfordret samtidig alle de andre partiene til å støtte opp omkring et nasjonalt enhetlig styre.


Forgjenger:
 Selim al-Hoss 
Libanons statsminister
Etterfølger:
 Rashid as-Solh 
Forgjenger:
 Rafik Hariri 
Libanons statsminister
Etterfølger:
 Najib Mikati