Drusere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Drusere er en folkegruppe i Libanon, Syria og Israel som bekjenner seg til en religion som er influert av islam og kristendom, men også gresk og hinduisk filosofi. I middelalderen hadde de en viss selvstendighet, men i 1588 ble de lagt under tyrkisk dominans. Det finnes i dag om lag 700 000 drusere.

Innhold

[rediger] Bakgrunn

Drusernes samfunn ble grunnlagt i Egypt av kaliffen al-Hakim fra det sjiittiske fatimidedynastiet i begynnelsen av det 10. kristne århundre. Imamen al-Darzi brakte den videre i regionen, og religionen er oppkalt etter ham. Selv kaller de seg også Al-Mouahhidoun (arabisk: forenerne). Etter at grunnleggeren var død, ble den forfulgt og forsvant i Egypt, men levde videre i Syria og Libanon. Fra 1043 var det ikke mulig for folk konvertere til religionen, den ble et lukket samfunn for ikke å provosere omgivelsene.

Druserne lever idag i fjellområder i Libanon, Israel og Syria, rundt Hermon, Golan-høyden, Gallilea og Djebel Druze.

[rediger] Kjennetegn

Druserne avviser muslimske lover og drar ikke på pilegrimsferd. De anerkjenner at både jødedommen, kristendommen og islam inneholder sannhet. De følger en lære som innbefatter troen på reinkarnasjon.

De er organisert i to grupper, «de som vet» og «de som ikke vet». Den første gruppen omfatter personer som er innviet i ritualer som de i den andre gruppen, som omfatter de fleste, ikke er. Drusiske samfunn rundt omkring ledes av hver sin sjeik. I Libanon, Syria og Israel har druserne egne rettsinstanser som avgjør private spørsmål.

[rediger] Byer og landsbyer med drusere

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker

Personlige verktøy
Opprett en bok