Drusere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Flagget til Jabal el Druze, en autonom region i Syria fra 1921 til 1936. Fargene representerer de fem drusiske prinsipper.

Drusere er en arabisk-talende folkegruppe i Libanon, Syria og Israel. De bekjenner seg til en esoterisk religion som springer ut av sjia-islam, men viser sterk påvirkning fra eldre religiøse tradisjoner i området. Den har også inkorporert elementer fra kristendom og gnostisisme.

Det finnes i dag om lag 700 000 drusere.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Drusernes samfunn ble grunnlagt i Egypt av kalifen al-Hakim fra det sjiittiske fatimidedynastiet i begynnelsen av 900-tallet. Imam al-Darzi brakte den videre til Libanon, og religionen er oppkalt etter ham. Druserne betegner seg selv som unitarer (arabisk: Al-Mouahhidoun).

Etter al Hakims død, ble druserne forfulgt. Samfunnet forsvant i Egypt, men levde videre i Syria og Libanon. Druserne har vært forfulgt av både kristne og muslimer, og praktisere derfor taqqiya, forstillelse – de bekjenner vanligvis ikke sin tro overfor fremmede. Fra 1043 var det ikke mulig for folk å konvertere til religionen, den ble et lukket samfunn.

Druserne deltok på arabisk side under korstogene. De er fra denne tida kjent som mektige krigere. I middelalderen hadde druserne betydelig selvstyre, men i 1588 kom folkegruppen under ottomansk herredømme.

Druserne i dag[rediger | rediger kilde]

Den israelske druserlederen Sheikh Amin Tarif

Druserne lever i dag i fjellområder i Libanon, Israel og Syria, rundt Hermon, Golan-høyden, Galilea og Jebel al-Druze.

I Syria er druserne konsentrert i den sørvestlige delen av landet som kalles Jebel al-Druze; drusernes fjell. Druserne var sentrale i det syriske opprøret mot fransk herredømme i 1925-27, og fortsatt å være en viktig maktfaktor i åra som fulgte. President Adib al-Shishakli sendte i 1952 den syriske hæren inn i de drusiske landsbyene og reduserte deres innflytelse sterkt. Mange drusere har siden vært aktive i det syriske Baath-partiet.

I Libanon har druserne under ledelse av Jumblatt-klanen vært en viktig politisk og militær aktør. Under borgerkrigen fra 1975 – 1990, støttet de fleste drusere Det Progressive Sosialistpartiet til Walid Jumblatt, som var alliert med palestinske grupper og venstreorienterte arabere. Etter 1990 har Jumblatt motarbeidet syrisk dominans og nærmet seg de maronittiske kristne.

Ved opprettelsen av staten Israel i 1948, valgte de fleste drusere i Galilea å bli boende, mens deres kristne og muslimske naboer flyktet. Galileiske drusere gjør tjeneste i den israelske hæren og grensepolitiet. Druserne på Golan-høydene, som kom under israelsk kontroll i 1967, samarbeider derimot ikke med israelske myndigheter og nekter å frasi seg sitt syriske statsborgerskap. Under opptøyene i Syria i 2011 demonstrerte drusere på Golan til støtte for Bashar Assads regime.[1]

Religion[rediger | rediger kilde]

Den drusiske religion er esoterisk; dvs at de innerste læresetningene bare er kjent for noen få innviede. Disse utgjør det drusiske presteskapet som kalles ʻuqqāl og omfatter både menn og kvinner. Bare uqqal har adgang til visse templer, seremonier og skrifter. Flertallet, som kalles juhhāl, har ikke adgang her.

Drusernes læresetninger er nedfelt i hellige skrifter som Kitab Al Hikma. Disse har vært holdt hemmelig inntil moderne tid, men er nå tilgjengelig i trykte utgaver. Deres lære omfatter troen på reinkarnasjon. Drusernes tro og organisering har likheter med såvel sufisme som med slike esoteriske grupper i Midtøsten som Ahl-e Haqq.

Druserne anerkjenner at både jødedom, kristendom og islam inneholder sannhet. De følger ikke muslimske lover og drar ikke på pilegrimsferd.

Sosial organisering[rediger | rediger kilde]

Drusiske samfunn ledes av hver sin verdslige sjeik. I Libanon, Syria og Israel har druserne egne rettsinstanser som avgjør private spørsmål.

Byer og landsbyer med drusere[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]